Svar på Dokument nr. 8:22 (2005-2006) om grenseflokker av ulv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Svar på Dokument nr. 8:22 (2005-2006) om grenseflokker av ulv

Stortinget
v/Energi- og miljøkomiteen
Karl Johans gt. 22
0159 OSLO

Vedrørende Dokument nr. 8:22 (2005-2006)

Jeg viser til oversendelse fra energi- og miljøkomiteen av 13. februar 2006 vedrørende Dokument nr. 8:22 (2005-2006). I Dokument nr.8:22 foreslås at grenseflokker av ulv som har minst halve reviret og tilbringer minst halvparten av tiden i Norge, inngår i det samlede bestandsmålet på 3 årlige ynglinger og kommer inn under den ordinære norske rovviltforvaltningen.

I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur våren 2004 var flertallet i energi- og miljøkomiteen, representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti enige om følgende nasjonale bestandsmål for ulv; « 3 årlige ynglinger innenfor den nye ulvesonen. Når det gjelder grensegrupper av ulv mener flertallet at de må forvaltes i samarbeid med Sverige, og kan ikke legges inn i et norsk mål » jf. Innst. S. nr 174 (2003-2004) s. 13.

I tråd med føringer fra Stortinget er bestandsmålet ytterligere konkretisert i forskrift 18. mars 2005 om forvaltning av rovvilt nr. 242. Her heter det at « Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger ».

For helnorske revir av ulv definerer forskriften et ulverevir som innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet. Tilsvarende regnes et ulverevir som utenfor forvaltningsområdet dersom mer enn halvparten av reviret ligger utenfor forvaltningsområdet. Etter min vurdering gir denne definisjonen over tid den beste tilpasningen til det forvaltningsområdet for ynglende ulv som er fastsatt av Stortinget. Etter forskriften er det Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt som definerer den geografiske utbredelsen av et ulverevir.

For grenseflokker der en del av et ulverevir ligger i Sverige, uavhengig av om del av reviret på norsk side ligger innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal dette reviret i henhold til behandlingen av rovviltmeldingen i Stortinget, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242, ikke regnes med i målet om 3 årlige ynglinger. Avgrensingen av grenseflokker følger av debatten i Stortinget i forbindelse med behandlingen av rovviltmeldingen 13. mai 2004, jf Stortingsforhandlinger, debatter mv. i Stortinget nr. 26, 11. - 14. mai, sesjon 2003-2004 s. 2693 - 2728.

I Dokument nr. 8:22 (2005-2006) foreslås at grenseflokker som har minst halve reviret i Norge inngår i det samlede bestandsmålet på 3 årlige ynglinger og kommer inn under den ordinære norske rovviltforvaltningen. Jeg kan ikke se at en slik definisjon av grenseflokker er i tråd med forliket i Stortinget om rovviltpolitikken, der det uttrykkelig legges vekt på at grenseflokkene ikke skal regnes med i målet om 3 årlige ynglinger. Jeg legger til grunn at forliket i Stortinget om rovviltpolitikken skal ligge fast.

I forskrift om forvaltning av rovvilt av 18. mars 2005 legges det opp til at vedtak om felling som berører familiegruppe eller revirmarkerende par av ulv der deler av reviret ligger i Sverige, skal fattes etter kontakt med svenske myndigheter. Det er imidlertid grunn til å understreke at norsk viltlov fortsatt vil gjelde på norsk side av grensen. Dette innebærer at grensegrupper kan forvaltes av norske myndigheter dersom det oppstår skader eller fare for skader på norsk side av grensen. På dette punkt kan det se ut som det kan ha oppstått en misforståelse i forbindelse med det oversendte Dokument nr.8-forslaget, der det sies at familiegrupper som har en (liten) andel av sitt revir i Sverige ikke vil kunne håndteres av norske myndigheter (Dok.nr.8:22 første side andre spalte).

Gjennom utformingen av forskrift om forvaltning av rovvilt er forliket i Stortinget fulgt opp. For ulv er dette konkretisert i forskriften slik at det klart definerer myndighetsforholdet mellom nemndene og direktoratet som sentral fagmyndighet. Dette innebærer at rovviltnemndene har myndighet knyttet til kvote for skadefelling og lisensfelling der bestandsmålet er nådd. Grensegruppene skal i tråd med Stortingets føringer forvaltes i samarbeid med Sverige. Her er det direktoratet som har myndighet til eventuell skadefelling etter kontakt med svenske myndigheter.

Soria Moria erklæringen slår fast at forliket i Stortinget i 2004 om rovviltpolitikken skal legges til grunn og følges opp på alle nivå. Jeg er kjent med at målsettingene og rammene for ulveforvaltningen ble underlagt en grundig drøfting i forbindelse med forliket. Jeg anser spørsmålet om grenseflokkene som et viktig element i forliket og viser til at det der uttrykkelig legges vekt på at grenseflokkene ikke skal regnes med i målet om 3 årlige ynglinger. Jeg kan ikke se at definisjonen av grenseflokker i det foreliggende Dokument nr. 8:22 (2005-2006) er i tråd med forliket.

Jeg viser også til at det ble fremmet et privat forslag, Dokument nr. 8:36 (2004-2005), med tilnærmet samme ordlyd som foreliggende forslag mindre enn et år etter behandlingen av rovviltmeldingen i Stortinget. Tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide svarte energi- og miljøkomiteen på dette forslaget. Dette svaret er vedlagt komiteens innstilling. Ved behandling av forslaget, jf. Innst. S. nr. 211 (2004-2005), viste komiteens flertall også til Stortingets behandling av rovviltmeldingen, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004).

Med hilsen

Helen Bjørnøy