TV 2 AS - konsesjonssøknad

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kulturdepartementet

TV 2 AS

KONSESJONSSØKNAD

TV 2 AS søker med dette konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn i Norge i perioden 2003-2009, i henhold til Kulturdepartementets utlysning av 29.03.2001.

I kraft av vår allmennkringkastingsprofil, den måte vi har oppfylt kravene i inneværende konsesjon på, våre programplaner, vår kompetanse og posisjon i befolkningen, anser vi oss godt skikket til å videreutvikle kanalens brede profil til beste for norsk tv-bransje og norsk kultur innenfor rammene av en ny konsesjon.

Vi anser de skisserte konsesjonskravene som forholdsvis stramme, men ser det også slik at kravene hva det rent programmessige angår, i stor grad samsvarer med TV 2s journalistiske ambisjon og den profil vi ønsker å legge til grunn for virksomheten fremover. TV 2 er i dag en viktig kilde til informasjon, underholdning og engasjement for svært mange nordmenn, og denne søknaden er uttrykk for et ønske om fortsatt å spille en betydelig rolle for det norske folk gjennom et variert programtilbud med en klar norsk profil.

Under henvisning til utlysningstekstens pkt. 3e (og offentlighetslovens § 5a og forvaltningslovens § 13) ber vi om at søknadens avsnitt "videre finansiering" under kapitlet "Vederlagsmodell og finansiering", samt den vedlagte prognose for TV 2s økonomiske utvikling 2003-2009, unntas offentlighet. Offentliggjøring av dette materialet er ikke forenlig med TV 2s planer om mulig børsnotering, og inneholder informasjon av konkurransemessig betydning.

Under samme henvisning ber vi også om at søknadens kapittel "Forbehold og forutsetninger" i sin helhet unntas offentlighet, da dette også inneholder informasjon om vesentlige forhold av konkurransemessig betydning.

Opplysninger om søkeren

TV 2 AS
Postboks 7222
5020 Bergen

Kontaktperson:
Sjefredaktør/adm. dir. Kåre Valebrokk
Telefon: 55 90 80 08 / 22 31 47 02 / 971 97 172
Fax: 55 90 81 37 / 22 31 47 25
e-mail: kare.valebrokk@tv2.no

TV 2 AS er etablert med hovedsete, forretningskontor og den sentrale nyhetsredaksjon i Bergen, i tråd med både inneværende og nye konsesjonsvilkår.

TV 2 AS er registrert i foretaksregisteret i Brønnøysund med foretaksnummer 962925634.

Per 29.05.01 er eierstrukturen i TV 2 AS som følger:

A-pressen TV AS

11,01%

A-pressen ASA

22,22%

Egmont Holding AS

33,25%

Schibsted ASA

33,33%

Øvrige

0,19%


Opplysninger om kapitalforhold, vedtekter for TV 2 AS og aksjonæravtaler er vedlagt.

Kringkastingskompetanse

TV 2 har bygd opp Norges ledende private tv-kanal fra grunnen av og har i løpet av ni år posisjonert kanalen som en kommersiell allmennkringkaster med bred programprofil og høy oppslutning i befolkningen. TV 2 har siden oppstarten i september 1992 sendt over 40 000 timer tv innen et bredt utvalg av sjangere, og kanalens medarbeidere har gjennom den kombinasjon av kommersielle interesser og allmennkringkastingstankegang som ligger bak TV 2s virksomhet, opparbeidet seg en kringkastingskompetanse vi vil betrakte som unik i norsk sammenheng.

TV 2 har lagt stor vekt på å være et reelt alternativ til NRK, både i form og innhold. Vi har vært nyskapende på mange felt, ikke minst med tanke på å skape norske alternativer til populære formater der utenlandske versjoner lenge har vært enerådende. TV 2 lanserte frokost-tv, daglige sportsnyheter der generelle journalistiske vinklinger ble anvendt på idrettslivet, egne økonominyheter, en egen sendeflate for aktuelt stoff fra kultur- og underholdningslivet, julekalendere beregnet på hele familien, situasjonskomedier, Norges første tv-såpe (Familiesagaen De syv søstre), Norges første daglige underholdningsdrama (Hotel Cæsar) og Norges første moderne politiserie (Fox Grønland). Alt dette er prosjekter som har vært med på å berike norsk tv-kultur og heve kompetansen og konkurransekraften i norsk tv-bransje i et marked preget av økende internasjonal konkurranse. Hotel Cæsar har kontinuerlig sysselsatt cirka 80 mennesker siden starten høsten 1998, og må isolert sett regnes som en av de viktigste produksjonene i norsk film- og tv-bransje i nyere tid.

Her har en rekke manusforfattere, skuespillere, regissører, fotografer, scripter, bilde- og lydprodusenter og folk fra andre yrkesgrupper opparbeidet seg verdifull erfaring som nå er i ferd med å få betydelige ringvirkninger.

I tillegg til den kompetanse TV 2 selv har opparbeidet seg innen programskaping, avvikling og transmisjon, står kanalen i et langsiktig samarbeidsforhold til en rekke programprodusenter. Med unntak av nyheter, sport og aktualitetsprogrammer, kjøper TV 2 det meste av sine norske produksjoner fra frittstående produksjonsselskaper. I løpet av de årene TV 2 har eksistert, har kvaliteten på disse programmene utviklet seg i svært positiv retning. Et eksempel kan være dokumentarsektoren, der TV 2s programmer i dag har nådd høy europeisk standard. Flere av programmene, for eksempel "Kursk", "BE – skitne, syndige meg" og "Tvil" (om den norske juryordningen), har de siste årene satt dagsorden her hjemme, blitt eksportert til en rekke land og vist på en rekke festivaler og i faglige fora verden over. Vi har tro på at et fortsatt godt samarbeid med eksterne produksjonskrefter skal medføre en tilsvarende utvikling også innen andre sjangere.

TV 2 ønsker også i fortsettelsen å tilrettelegge for faglig utvikling i produksjonsmiljøet, både gjennom kurs og seminarer spesielt beregnet for manusforfattere og gjennom engasjement i tiltak som Den norske Mediefestivalen i Bergen, der konferansen Media 2000 og Nordiske tv-dager, som er Nordens viktigste arrangement med tanke på å forene fag- og forskningsmiljøene innen mediebransjen, bidrar til oppdatering på og utveksling rundt faglige spørsmål, og ikke minst til å opprettholde et vitalt mediemiljø i Bergen.

TV 2 står i tett dialog med norske utdanningsinstitusjoner, og har etablert faste ordninger med praksisplasser for studenter innen journalistikk, tv- og mediefag fra Distriktshøgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo. Ordningen gir studentene verdifull erfaring fra en ledende mediearbeidsplass, samtidig som den fører til rekruttering av ny, kompetent arbeidskraft til TV 2. Sentrale TV 2-ansatte har i en årrekke fungert som forelesere og sensorer ved de nevnte institusjonene, og vi ønsker gjennom et fortsatt samarbeid med disse å bidra til videre kompetanseheving i fagmiljøet.

Ser vi utover den innholdsmessige produksjon, står TV 2 godt rustet også på andre områder. Kanalen har helt siden starten bestrebet seg på å være ledende på grafisk design og effektiv avvikling, og har i Bergen skapt et utviklingsmiljø med unik kompetanse på tv-grafikk og avviklingssystemer. At TV 2 her ligger langt fremme internasjonalt, illustreres av at CBS, CNN, RTL, ITN, Sky Sports, Danmarks Radio, TV 2 Danmark, Sveriges Television og andre kanaler i en rekke land i dag benytter seg av TV 2s løsninger.

TV 2 har lagt stor vekt på kvalitetssikring av sendingene i henhold til gjeldende lovverk og reklameregler. Da særlig avvikling av direktesendinger tidvis har skapt problemer i forhold til overvåkning av maksimalt tillatt reklametid, har TV 2 utviklet et eget datasystem som automatisk overvåker og kalkulerer reklamemengden både per time og per døgn. I kombinasjon med kursing og stadig oppfølging av nøkkelpersonell reduserer dette muligheten for brudd på reklamebestemmelsene til et minimum.

Videre har kanalen gjennomført obligatoriske kurs i presseetikk, jus og opphavsrett for de redaksjonelt ansatte, der målsetningen er å øke hele organisasjonens bevissthet omkring juridiske og etiske problemstillinger knyttet til det redaksjonelle produkt som daglig sendes ut. Så langt har 350 medarbeidere og sentrale samarbeidspartnere i eksterne produksjonsselskaper gjennomført kurset.

Utviklingen av TV 2s generelle kringkastingskompetanse er også knyttet til sendeavviklingen fra store internasjonale sportsmesterskap, der TV 2 har vært ansvarlig for de internasjonale sendingene fra blant annet Håndball-VM for kvinner i 1999, Skøyte-EM i 2000 og World Cup-rennene i alpint fra Kvitfjell de to siste årene.

For ytterligere dokumentasjon på TV 2s kringkastingskompetanse henviser vi til de vedlagte årsrapporter (1997-2000) og allmennkringkastingsregnskap (1999-2000).

Distribusjon

TV 2 har i dag en distribusjon på 97 prosent på landsbasis. Denne er fortsatt i all hovedsak basert på analogt mottak, ved siste årsskifte tok cirka seks prosent av norske husstander inn TV 2 ved hjelp av digital set-top-boks.

TV 2 vil gjøre de avtaler som er nødvendig for å opprettholde tilsvarende distribusjon på landsbasis i den nye konsesjonsperioden, dog gjennom en kombinasjon av distribusjon via det analoge bakkenettet og andre typer distribusjon, slik departementet gir uttrykk for i utlysningens pkt. 4c. Vi regner for øvrig at det er i myndighetenes interesse at overgangen til digital distribusjon skjer så raskt som mulig, og forutsetter at myndighetene legger til rette for at en overgangsperiode med både analog og digital distribusjon gjøres så kort som overhodet mulig.

Programplaner og -profil

Vi vil i det følgende gjøre rede for den profil TV 2 vil legge til grunn for programvirksomheten i konsesjonsperioden 2003-2009. Det vil i beskrivelsen bli lagt vekt på de programkategorier som er uthevet i den foreliggende konsesjonsutlysningen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan binde oss for mye i detalj til konkrete programposter flere år fremover i tid. Dette gjenspeiler i noen grad hva som kan betraktes som en naturlig planleggingshorisont i dagens tv-bransje, samtidig som usikkerheten knyttet til konsesjonsfornyelsen har gjort det uforsvarlig å inngå langtidskontrakter på konstnadskrevende områder.

TV 2 som allmennkringkaster

Innenfor rammene av kommersielle vilkår og sunne økonomiske prinsipper vil TV 2 i den kommende konsesjonsperiode tilby et mangesidig programtilbud av høy kvalitet og med god kombinasjon av bredde- og dybdetilnærminger. Vi vil videreutvikle en sterk allmennkringkastingsprofil med tilbud til alle seergrupper, samtidig som vår posisjon som aktør på det kommersielle mediemarkedet stiller særlige krav til utformingen av sendeflaten. For å holde posisjonen i tv-markedet og derigjennom sørge for midler til kostbare produksjoner som eksempelvis nyheter og norsk drama, må TV 2 tenke seerflyt på en annen måte enn ikke-kommersielle kanaler. Det betyr ikke at det ikke er rom for tradisjonelt "smalere" og "tyngre" tema på TV 2, men at vi alltid vil bestrebe oss på i størst mulig grad å gjøre disse tilgjengelig for et større publikum. På sikt tror vi det vil være en styrke både for norsk kultur og tv-industri at det brukes krefter på å bygge ned skillene mellom "bredt" og "smalt" i formidlingssammenheng.

TV 2 vil utøve sin redaksjonelle virksomhet fri for bindinger til interessegrupper, være seg av politisk, økonomisk eller noen annen art. Denne uavhengigheten vil være absolutt og udiskutabel. Virksomheten vil bli utøvet i tråd med redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten, kringkastingslovgivningen og selvsagt norsk lov for øvrig. Det vil bli lagt vekt på upartiskhet og vesentlighet i dekningen og formidlingen av viktige samfunnsspørsmål. Vi ønsker å fremstå som en seriøs og troverdig kanal, og samtidig legge vekt på å være uredd og nyskapende. Vi vil være med på å sprenge grenser, men ikke uten respekt for mennesker eller på en måte som bidrar til generell forflatning av tv-mediet. Programflaten skal utformes slik at den i kraft av sitt mangfold og i perioden sett under ett tilgodeser skiftende behov og interesser hos befolkningen.

Vi vil opprettholde en norskandel av sendingene på over 50 prosent, slik vi har gjort hvert eneste år siden 1995.

I det følgende vil vi, i den grad det er mulig uten å binde fremtidig redaksjonell frihet og nødvendig handlefrihet, beskrive våre planer på hvert enkelt programfelt. Generelt er det vår oppfatning at det ikke er mye å hente på å øke timetallet innen de ulike programkategoriene, men at tilbudet skal styrkes gjennom økt kvalitet, intensivert jakt på gode programmer, nyskapende vinklinger, gode programledere, gode reportasjer og fokus på viktige spørsmål.

Nyheter og aktualitetsprogrammer

TV 2 er i dag en av Norges ledende nyhetsformidlere og et klart alternativ til nyhetsformidlingen på NRK, i tråd med uttrykte politiske målsetninger i forbindelse med opprettelsen av kanalen i 1991. Dette er en posisjon vi ønsker å opprettholde.

Gjennom nyhetssendingene skal TV 2 bidra til at befolkningen får den informasjon de trenger for å vite om og kunne ta stilling til viktige samfunnsspørsmål. Vi vil i størst mulig grad sørge for at vesentlige hendelser og begivenheter fra hele landet gjenspeiles i sendingene. Undersøkelser fra MMI viser at TV 2 har hatt Norges best likte nyhetssendinger de siste to årene, og vi ønsker å opprettholde et nyhetsutvalg med stor relevans for folk flest. TV 2s nyhetssendinger skal legge til rette for en bredest mulig representasjon i folket, og det legges vekt på å vise at Norge er mer enn Oslo. Vi vil fortsatt gi bred plass til lokale nyheter som kan settes inn i en nasjonal sammenheng, og nyhetene vil kjøpe tjenester fra lokale produksjonsselskaper over hele landet. Den sentrale nyhetsredaksjonen forblir i og ledes fra Bergen.

Det følger naturlig av TV 2s allmennkringkastingsprofil at vi i den nye konsesjonsperioden vil opprettholde dekningen av lokal- og Stortingsvalg og andre viktige konstitusjonelle begivenheter, selv om seertallene for denne typen sendinger så langt på ingen måte har stått i stil med ressursbruken.

TV 2 vil opprettholde en utenriksdekning der det legges vekt på utviklingen i Norges nærområder og på viktige utviklingstrekk i verdenssamfunnet generelt. Utenriksdekningen vil, som i dag, være basert på en kombinasjon av egne korrespondenter og materiale vi får gjennom medlemskapet i EBU og gjennom avtaler med internasjonale nyhetsbyråer. TV 2 vil opprettholde en utenriksenhet uten mange og kostnadskrevende stasjonære korrespondenter, og basere driften på en fleksibel organisasjon med høy beredskap.

TV 2 har alltid lagt vekt på fornyelse av nyhetsformidlingen, og vi vil satse på å være nyskapende både i form, slik vi har vært blant annet i forbindelse med den såkalte "nyhetstimen", og i innhold, slik tilfellet var da TV 2 som første norske tv-kanal startet med egen sendeflate for økonominyheter og regulære nyhetssendinger for aktuelt stoff fra kultur- og underholdningslivet. TV 2-Nyhetene vil stadig søke mot nye formater som står seg i konkurransen fra nye, digitale medier, og vi vil vektlegge samspillet mellom tv-nyhetene og nye formidlingskanaler som internett, web-tv, SMS, og ulike mobile mottakere.

Gjennom faste debatt- og aktualitetsprogrammer vil TV 2 bidra til og stimulere til debatt om viktige samfunnsspørsmål. Vi ser en viktig rolle for TV 2 i samfunnsdebatten, slik kanalen har nå blant annet gjennom "Holmgang", i dag det eneste timelange debattprogrammet med riksdekning som tar opp viktige samfunnsspørsmål.

Vår ambisjon vil ikke bare være å gjenspeile den pågående samfunnsdebatten og fungere som arena for aktører i pågående meningsbrytninger, men også å sette dagsorden og skape samfunnsdebatt, slik vi gjør i dag blant annet gjennom programserien "Rikets tilstand". Den undersøkende journalistikken vil få høy prioritet, og vi har som mål å dyrke frem flere sterke egensaker i nyhetssendingene.

Norske dokumentarer

Norske samtidsdokumentarer har vært et av TV 2s satsningsfelt de siste årene. Gjennom tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner, filmfond og uavhengige produsenter har vi skapt et norsk dokumentartilbud som på sitt beste kombinerer kunstnerisk kvalitet med bred appell. Norsk dokumentar har gått gjennom en markant kvalitetsheving de siste årene, dels som et resultat av at TV 2 i 1996 gjennom en ny innkjøpspolitikk skapte et helt nytt marked for dokumentarer utenfor NRK-systemet. TV 2 kjøper i dag jevnlig dokumentarer fra rundt 20 produksjonsselskaper spredt fra Finnmark til Agderfylkene.

TV 2 har de siste årene skapt en rekke eksportsuksesser på dokumentarfronten, og gjennom dokumentarer som for eksempel "Tvil" (om juryordningen i Norge) og "BE – skitne, syndige meg" (om kirkens forhold til homofile) satt dagsorden og skapt blest om viktige samfunnsspørsmål. Vi ønsker i den nye konsesjonsperioden å videreutvikle dokumentarsjangerens egenart og potensiale i langsiktig samarbeid med et vitalt norsk miljø for dokumentarfilmproduksjon. Gjennom fortsatt sterk satsing på norsk samtidsdokumentar vil vi sende programmer om aktuelle tema og med brodd; programmer som skal gi en dypere forståelse av folks liv og problemer i dagens Norge.

Videre er det klart at vi i 2005, i forbindelse med 100-årsjubileet for frigjøringen fra Sverige, vil vise den historiske dokumentarserien "Alt for Norge", et samarbeid mellom TV 2 og produksjonsselskapet Motlys. Serien på ti programmer, som allerede har fått støtte fra AV-fondet, blir en av de største dokumentarsatsningene i Norge noensinne. "Alt for Norge" blir et dypdykk inn i norsk kultur, historie og nasjonalfølelse gjennom de siste 100 årene. Målet er å gi innsikt, kunnskap og forståelse om oss selv, vår kultur og våre historiske røtter.

Samtidig som vi vil opprettholde et fruktbart samarbeid med eksterne produksjonsmiljøer, har produksjonen av blant annet suksessen "Kursk" vist at vi gjennom et tett samarbeid mellom krefter i våre nyhets- og aktualitetsavdelinger kan få mer ut av TV 2s samlede kompetanse og ressurser også når det gjelder dokumentarer knyttet til det aktuelle nyhetsbildet. TV 2 har her også en ambisjon om å gjøre seg gjeldende på eksportmarkedet.

Programmer rettet mot barn og unge

Programmer rettet mot barn har de siste par årene vært vinneren i TV 2s sendeskjema, og vi sendte i 2000 hele 372 timer barne-tv, tilsvarende 6,7 prosent av sendeskjema. Med tanke på de begrensninger dagens lovverk setter for TV 2s inntektsmuligheter knyttet til barneprogrammer, er dette isolert sett en satsning som ikke er forretningsmessig fundert. Men vi er opptatt av at TV 2 skal ha et godt tilbud til alle aldersgrupper, og vil derfor videreføre denne satsningen inn i den nye konsesjonsperioden.

Vi har inngått produksjonskontrakter og samarbeidsavtaler på flere hold, som vil sikre norskprodusert barne-tv som f. eks. "Kaptein Sabeltann" og "Snøbarna" på TV 2 også i den nye konsesjonsperioden. TV 2 ønsker å bidra til utvikling av norskprodusert barne-tv innen ulike sjangere og av høy kvalitet.

For å utfylle det tilbud barn får gjennom NRKs barne-tv-sendinger på ettermiddagstid, satser TV 2 også i den nye konsesjonsperioden på å fastholde de etablerte sendetidspunkter for barneprogrammer, som fortrinnsvis vil bli sendt om morgenen.

TV 2 vil i den nye konsesjonsperioden bidra til at norskprodusert drama egnet for barn blir vist på tv, slik vi har gjort blant annet med "Maja Steinansikt" og "Olsenbanden". Det foreligger allerede visningsavtaler for filmer som "Fomlesen i kattepine" og den siste "Olsenbanden"-filmen, samtidig som TV 2 har inngått avtale med Nordisk Film om produksjon av en ny julekalender basert på Olsenbanden-figurene som barn. Denne serien vil bli vist allerede i 2001, men ilustrerer en norsk programtype som TV 2 vil satse på også i den nye konsesjonsperioden.

I produksjonen av ny, norsk barne-tv vil TV 2 også sikte etter formater med eksportpotensiale. Det er viktig med tanke på at privat produksjon av norsk barne-tv ikke skal stagnere, at de finansieringsmuligheter som foreligger blir utnyttet.

TV 2 har i flere år vært Norges suverent største tv-kanal i aldersgruppene 12-19 og 20-29. Flere undersøkelser viser også at vårt underholdningstilbud blir svært godt mottatt blant ungdom. Det siste året har vårt tilbud innen norske programmer spesielt rettet mot ungdom blitt utvidet med magasinprogrammet "Sone 2", som sendes hver ettermiddag og tar opp tema som engasjerer og inspirerer ungdom på deres egne premisser, og med basket- og livvstilsmagasinet BB2, som er spesielt rettet mot ungdom. TV 2 har planer om å opprettholde et eget magasintilbud rettet mot ungdom også i den nye konsesjonsperioden.

Som et ledd i en langsiktig satsning på norsk drama, der målsetningen er å kunne tilby norskprodusert drama innen mange ulike sjangere, ønsker TV 2 også å tilby drama egnet for ungdom. Vi forhandler i disse dager en produksjonskontrakt med selskapet MAIPO om en ny dramaserie med arbeidstittelen "Alle disse dager". Serien tematiserer mange av de problemstillinger og prosesser unge står overfor, så som sex, samliv, kjærlighet, sjalusi, mot og lojalitet.

Vi ser imidlertid grunn til å understreke at tilfanget av norskprodusert drama egnet for ungdom avhenger av den generelle utvikling og fokus hos det eksterne miljøet for dramaproduksjon i Norge. TV 2 ser det som en styrke for norsk tv-kultur om man klarer å etablere et apparat for produksjon av drama for barn og unge også i Norge, og vil bidra til dette gjennom finansieringsstøtte og kjøp av visningsretter til produksjoner av høy kvalitet. Vi ser det også som naturlig at en del av det årlige vederlaget på 25 millioner kroner til norsk film- og tv-produksjon som følger av konsesjonsvilkårene, også kommer produksjon av drama egnet for yngre seergrupper til gode.

I 2000 satte TV 2 i gang et eget formatutviklingsprosjekt med tanke på å skape egne, norske underholdningskonsepter, og målsettingen er at dette i sum skal avstedkomme programmer som kan appellere til alle aldersgrupper, også ungdom. Det vil årlig bli avsatt ressurser til denne satsningen, der det også er en målsetning at penger som i dag brukes på kjøp av kostbare formater og konsepter fra utlandet, heller kan gå til produksjon av norsk materiale, som i sin tur også kan selges videre til utenlandske tv-kanaler.

Programmer for den samiskspråklige befolkningen og andre minoriteter

TV 2 har de siste årene sendt en rekke dokumentarprogrammer på samisk om samiske forhold, blant annet dokumentarserien "Sámieatnama vuorkkáin" og programmer om samiske bryllups- og høytidstradisjoner så vel som om reindrift, sjøsamenes levesett og joiken som kulturuttrykk.

TV 2 planlegger en dokumentarserie på samisk om samenes kultur og historie, og vil sette dette prosjektet ut på anbud til norske produksjonsselskaper.

TV 2 startet i august 1999 med dubbing av barne-tv på samisk, og dette tilbudet vil bli opprettholdt i den nye konsesjonsperioden.

Vårt viktigste bidrag i forhold til den samiske minoriteten er etter vårt skjønn den naturlige plass samenes kultur, levesett og livsvilkår har fått i våre riksdekkende nyhetssendinger. Mens NRK i langt større grad har henvist reportasjer om samiske forhold til regionale sendinger, sendte TV 2 eksempelvis i 2000 30 reportasjer om samiske forhold, hovedsakelig fra Indre Finnmark, i nyhetssendingene 18.30 eller 21.00. Ut fra ønsket om å speile hele samfunnet i våre nyhetssendinger, ser vi det som naturlig å opprettholde denne profilen også i den nye konsesjonsperioden.

Ønsket om å bruke sendeflaten til å speile trender og utviklingstrekk ved det norske samfunnet av i dag, innebærer blant annet at vi også vil ta opp tema knyttet til fremveksten av store etniske minoriteter. I den grad dette skal behandles i egne programserier, vil det være maktpåliggende for TV 2 i størst mulig grad å gjøre dette til programmer av allmenn interesse og med stor rekkevidde. I forbindelse med våre livssynsprogrammer har vi planer om å fokusere i større grad på minoritetsreligioner i Norge.

Generelt vil det være en utfordring for TV 2 – som for alle andre medier – i større grad å ta utgangpunkt i at Norge er et flerkulturelt samfunn der det ikke lenger eksisterer noen monolittisk enhet, hverken i livssynssammenheng eller på andre områder. Store grupper nordmenn som betegnes som såkalte andre- og tredjegenerasjons innvandrere utgjør naturlige deler av det norske samfunnet. Det har vokst frem store grupper som dels bekjenner seg til andre religioner og har andre typer kulturfellesskap enn majoriteten av den norske befolkningen tradisjonelt har hatt. Videre skjer det en naturlig kulturell sammensmelting av såkalte minoritetsgrupper og særlig yngre grupper av den opprinnelige norske befolkningen. Dette er nye sider og vesentlige utviklingstrekk ved det norske samfunnet som i seg selv krever oppfølging av en allmennkringkaster som tar mål av seg til å gjenspeile hele samfunnet, både gjennom nyhets- og aktualitetsprogrammer og i andre sammenhenger. Videre skaper det flerkulturelle Norge nye problemstillinger av samfunnsmessig betydning som også vil være naturlige tema for TV 2s sendinger.

Kultur

Vi vil utvide TV 2s kulturtilbud i den nye konsesjonsperioden. Kultur som aktuelt stoff vil fortsatt få bred plass i våre aktualitets- og magasinprogrammer, samtidig som vi vil legge større vekt på å vise mangfoldet i norsk og internasjonalt kulturliv gjennom egne kulturprogrammer. Dette kan være både gjennom programserier eller programmer som sendes regelmessig, slik dagens "Arena"-serie er uttrykk for, og gjennom enkeltstående programmer som i sum og over tid vil gi et fyldig bilde av kultursektoren.

Profilen på serien "Arena" vil for øvrig være retningsgivende for fremtidige kulturserier på TV 2. Vi vil etterstrebe en profil som er inkluderende og allment tilgjengelig, og ønsker å overføre vår generelt upretensiøse og ikke-offisiøse måte å lage tv på også til dekningen av kultursektoren. Det vil bli lagt vekt på å finne en formidlingsform som ikke er ekskluderende i språkbruk og journalistisk tilnærming, og de ulike kulturelle arenaer som møteplass mellom utøver, verk og betrakter/tilhører vil stå sentralt.

I tillegg til programmene med en dybde-tilnærming til kultur, vil det være aktuelt å vise en rekke kunstnerportretter, slik vi tidligere har gjort av en rekke forfattere, musikere og billedkunstnere som for eksempel Odd Børretzen, Bjørn Eidsvåg, Odd Nerdrum og Per Fronth. TV 2 har som mål å formidle en rekke kulturarrangementer som konserter innen en rekke musikksjangere, revyer og lignende, og vil i utvalget av disse legge stor vekt på egnethet for tv-mediet.

Kortfilm/novellefilm er også en kulturell ytringsform som inngår i våre programplaner for den neste konsesjonsperioden. Formatet er godt egnet for tv-visning, og TV 2 kan slik bidra til bred oppslutning om kulturelle uttrykk som tradisjonelt ikke når bredt ut. TV 2 har sikret seg opsjon på nye novellefilmer i samarbeid med Statens studiesenter for film, og vil også sende en rekke kortfilmer av 1-5 minutters format der unge regissører, manusforfattere og skuespillere får muligheten til å nå et stort publikum med sine tidlige produksjoner. Også her har TV 2 en avtale med Statens studiesenter for film. I den grad det blir levert filmer av en kvalitet som forsvarer tv-visning, er dette en ordning TV 2 ønsker å føre inn i den nye konsesjonsperioden.

Kulturprogrammene vil i sum inneholde både et mangfold av kulturaktiviteter og kulturelle ytringer og analytiske og fordypende perspektiver på viktige sider ved norsk og internasjonalt kulturliv og kulturelle strømninger.

Livssyn

TV 2 vil i den nye konsesjonsperioden opprettholde et variert tilbud av livssynsprogrammer. Kanalen har i dag både en regulær programserie for livssynsspørsmål – "Søndagsåpent" – og et fyldig tilfang av livssynsprogrammer i forbindelse med de store kristne høytidene.

TV 2s tilbud på livssynssektoren vil bli basert på denne modellen også i den nye konsesjonsperioden, og innen rammene av dette tilbudet vil det bli lagt økt vekt på å reflektere andre livssyn enn det luthersk-protestantiske som tradisjonelt har fått mye fokus i kanalens livssynsprogrammer.

Norsk drama og underholdning

Ved inngangen til en ny konsesjonsperiode står vi overfor en helt annen situasjon på drama- og underholdningsfeltet i Norge enn vi gjorde i 1992, da miljøet for slike produksjoner utenfor NRK var så godt som ikke-eksisterende. I dag eksisterer en helt annen profesjonalitet og bevissthet om sjangerspesifikke uttrykksformer og virkemidler både internt i TV 2 og i en rekke produksjonsselskaper som regelmessig produserer for kanalen.

Norsk drama har funnet sin naturlige posisjon i TV 2s sendeflate, og vi ønsker at norsk tv-drama skal fortsette den positive utviklingen vi har bidratt til gjennom satsningen på norske utgaver av sjangere vi tidligere bare har sett engelskpråklige versjoner av, som for eksempel situasjonskomediene "Mot i brøstet" og "Karl & Co"., Norges første moderne politiserie "Fox Grønland"; gjennom beslutningen om å produsere Norges første tv-såpe, "Familiesagaen De syv søstre", og den første daglige norske såpeserien "Hotel Cæsar"; en av Nord-Europas største produksjonskontrakter for tv-drama de siste årene.

TV 2 ønsker å dra nytte av erfaringene kanalen har opparbeidet seg gjennom disse prosjektene, og har ryddet plass for å utvide sjangerbredden ytterligere.

Utvikling av kvalitetsdrama – uavhengig av form og formidlingskanal – er i seg selv en krevende prosess. For en dramaserie som skal vises på tv foreligger det i tillegg til generelle kvalitetskrav særegne krav til fortellermåte, utvikling av slitesterke persongallerier, spenningskurver og og gjennomgående historielinjer. Langsiktighet er et nøkkelord, og det går som regel flere år fra skisser, synopsiser og karakterbeskrivelser foreligger til prosjektet er fullfinansiert, produsert og klart for tv-visning. TV 2 er i dag involvert i planleggingen av og i forhandlinger om en hel rekke dramaproduksjoner, uten at det dermed foreligger noen garanti for at alle disse vil bli satt i produksjon eller ende opp på TV 2.

Det er i dag klart at vi vil fortsette med suksessen Fox Grønland, og vi forhandler som nevnt med selskapet MAIPO om en ny dramaserie med arbeidstittelen "Alle disse dager". Serien handler om allmenngyldige, mellommenneskelige relasjoner, og vil ta TV 2s dramatilbud enda noen skritt i tyngre retning. TV 2 har allerede gitt midler til et forprosjekt knyttet til denne produksjonen. TV 2 er også i samtale med og vurderer et samarbeid med Nordisk Film om produksjonen av en dramaserie basert på Unni Lindells romaner.

TV 2 har tro på og ser viktigheten av et fremtidig miljø for dramaproduksjon utenfor hovedstaden, og ønsker å bidra til et levedyktig produksjonsmiljø i Bergen. TV 2 er i disse dager i planleggingsfasen av en ny dramaserie tenkt spilt inn i Bergen, og forhandler med produksjonsselskapene Motlys og Alligator Film om visningsrett og støtte til filmen "Himmelfall", som skal produseres i Bergen.

TV 2 vil løpende vurdere å støtte film- og dramaproduksjoner uavhengig av de 25 millioner kroner som årlig skal avsettes fra TV 2 til denne typen produksjoner. Slike større prosjekter krever gjennomgående finansiering fra flere kilder. En forutsetning for støtte fra TV 2 er at kanalen erverver visningsrettigheter i tilfredsstillende omfang.

TV 2 har per i dag visningsretter til flere norske spillefilmer som vil bli vist fremover, deriblant Knut Erik Jensens "Når mørket er forbi", "Fomlesen i kattepine" og "Jeg traff Jesus...med sprettert". TV 2 har ervervet visningsretten til sistnevnte film gjennom en treårig avtale med Nordisk Film som gir kanalen tilgang til årlig å velge 49 filmer fra Nordisk Films distribusjonskatalog i perioden 2001-2003. TV 2 vil legge vekt på å sikre seg de norske filmer kanalen kan få tilgang til gjennom denne avtalen. Normalt vil det gå tre år fra kinovisning til en film kan sendes på tv, slik at denne avtalen vil kunne gjøre norsk filmer tilgjengelig på TV 2 et godt stykke inn i den nye konsesjonsperioden.

Med tanke på fremtidig dramaproduksjon er det viktig for TV 2 å dra veksler på den internasjonale kontaktbase kanalen har etablert både i samarbeidsprosjekter med andre nordiske tv-kanaler og med internasjonalt anerkjente manusforfattere med base i USA. Nordisk samfinansiering vil stå sentralt også i den nye konsesjonsperioden, både med tanke på å få finansiert våre egne prosjekter og for å sikre et rikt tilfang av kvalitetsdrama fra våre naboland i årene fremover.

TV 2 har i samarbeid med Statens studiesenter for film holdt en rekke kurs og seminarer for norske manusforfattere. Ved flere anledninger har TV 2 klart å hente inn internasjonale kapasiteter på området. Vi ser verdi i å videreføre denne virksomheten, som kommer hele bransjen til gode, og som kan bidra til økt profesjonalisering av skrivemiljøet i Norge.

TV 2 har med ulik grad av suksess satset på utviklingen av norske humorserier, og selv om dette viser seg å være blant de vanskeligste sjangere man kan gi seg i kast med, har vi flere nye serier på trappene de nærmeste årene, både av regulære situasjonskomedier og av mer eksperimentelle komiserier av typen "Lyckliga gatan". TV 2 har igangsatt et eget talentutviklingsprosjekt både med tanke på å finne humortalenter og fremtidige programledere for kanalen.

Også på underholdningsfronten for øvrig tenker TV 2 langsiktig. Kanalen har lyktes med utviklingen av en del egne underholdningskonsepter som for eksempel Sommerøya og Vazelina Hjulkalender, men ønsker i større grad å utvikle egne, norske konsepter fremfor å kjøpe underholdningsformater fra utlandet. Det er derfor igangsatt et eget formatutviklingsprosjekt, der formålet er å komme opp med egne programkonsepter. Målsetningen er i første rekke å kunne skape 1-2 nye underholdningskonsepter i året som kan vises på kanalen, og som forhåpentligvis kan egne seg for bearbeiding med tanke på salg til tv-kanaler i utlandet.

I sum vil TV 2 utvikle et godt underholdningstilbud til alle seergrupper, men det er viktig for oss å understreke at det hos en allmennkringkaster også må være rom for å eksperimentere. Underholdning for alle betyr ikke nødvendigvis at alle skal like alt.

Målformer

Nynorsk og bokmål er sidestilt i TV 2, og vi har så langt ikke sett behovet for å operere med konkrete kvotebestemmelser knyttet til bruken av de ulike målformene i sendingene. Basert på erfaringene med ni års sendinger kan vi konkludere med at slike kvoter heller ikke er nødvendig. Begge målformene er godt eksponert på TV 2, og vi ser det som viktigere å sørge for en forsvarlig fordeling mellom målformene over tid enn å innføre prosentsatser som medfører unødvendig adminstrasjon og kortsiktig fokus på fordelingen bokmål/nynorsk. TV 2 har så langt ikke mottatt noen klager fra nynorskorganisasjoner med grunnlag i for liten nynorskandel, men fikk derimot i 1999 og 2000 henholdsvis Alf Helleviks mediemålpris og Kringkastingsprisen for bruken av nynorsk i sendingene.

Når det gjelder bruk av dialekt, har TV 2s politikk så langt vært at reportere og programledere med visse normeringer kan bruke sitt eget talemål. Dette under henvisning til at det som er naturlig fungerer best i formidlingssammenheng. TV 2 ønsker å opprettholde denne politikken også i den nye konsesjonsperioden.

Teksting av sendingene

TV 2 ser behovet for tilrettelegging av viktige deler av kanalens programtilbud for hørselshemmede. Med tanke på å tilrettelegge informasjon om viktige samfunnsspørsmål for alle seergrupper, vil vi i første omgang tekste en del sentrale aktualitetsprogrammer som har en produksjonstid som muliggjør dette, som f. eks. "Rikets tilstand". Videre har vi som mål å tekste reprisene på direktesendte debattprogrammer som for eksempel dagens "Tabloid" og "Holmgang". Vi ønsker også på sikt å tekste deler av drama- og underholdningstilbudet.

Dagens tale til tekst-teknologi har foreløpig ikke kommet langt nok til at den kan anvendes på våre nyhetssendinger. Nordisk Språkteknologi på Voss, som er ledende på utviklingen av denne typen teknologi for nordiske språk, opplyser at selv om det i løpet av et års tid vil være mulig å konvertere nyhetsankernes tale direkte til tekst, foreligger det i dag ikke tekniske løsninger som kan takle intervjusituasjoner på direkten eller reportasjer som ikke er ferdig i god tid før sending.

Men TV 2 følger utviklingen på området nøye, og har inngått en intensjonsavtale med S.A.I.L Port Northern Europe (SPNE) på Voss, det ledende utviklingsselskapet innen språkteknologi for nordiske språk. Målsetningen med avtalen er å utvikle et produksjonssystem for automatisert teksting (simultanteksting) av tv-programmer basert på løpende tale. 01.06.01 igangsetter TV 2 og SPNE et forprosjekt med sikte på å kartlegge forutsetninger og kravspesifikasjoner for et slikt produksjonssystem.
Dersom det er ønskelig, vil avtalen bli forelagt departementet.

Sport

Den foreliggende utlysningsteksten berører ikke spesifikt sport som del av programtilbudet, men ut fra sportens sentrale rolle i allmennkringkasterbegrepet finner vi det likevel naturlig å omtale dette området i korte trekk.

Prisen på sportsrettigheter har som kjent økt dramatisk de senere år. TV 2 vil strekke seg langt for å gi det norske folk tilgang til de største og viktigste sportsbegivenhetene på en riksdekkende, norsk kanal. Vi håper på et godt samarbeid med NRK (og eventuelt andre) på denne sektoren, slik at knappe ressurser kan forvaltes på en måte som kommer norske tv-seere til gode i størst mulig grad. Vi imøteser her også den forespeilede lovregulering vedrørende såkalte "viktige begivenheter".

TV 2 må selvsagt tilpasse kjøp av sportsrettigheter til kanalens økonomiske stilling, hvilket innebærer at vi ikke alltid kan velge "fra øverste hylle". Fotball, håndball og de store vinteridrettene vil imidlertid utgjøre sentrale satsningsområder for TV 2 i årene som kommer, og vi har allerede sikret oss rettigheter som løper inn i den nye konsesjonsperioden, f. eks. til all norsk og internasjonal håndball til 2005, samt rettighetene til Fotball-EM i Portugal i 2004 sammen med NRK.

I tillegg vil TV 2 søke å vise andre idretter som hittil ikke har vært tilgodesett med særlig fjernsynsdekning. Som eksempel kan nevnes at TV 2 har rettighetene til Basketligaen til 2003.

Videre satser TV 2 på å videreføre den journalistiske oppfølgingen av sport som kanalen som første norske kanal innførte med daglige sportsnyheter.

Generelle bemerkninger vedrørende programprofil

Avslutningsvis i beskrivelsen av TV 2s planlagte programprofil vil vi gjerne knytte noen kommentarer til den ideologiske og forretningsmessige konstruksjon som den utlyste konsesjonen (og TV 2s nåværende virksomhet) hviler på. Konsesjonæren skal være en allmennkringkaster med utvetydige og omfattende programmessige forpliktelser, men samtidig være fullstendig egenfinansiert. Konsesjonæren skal dessuten betale et nærmere angitt vederlag til staten for konsesjonen.

Dette er en oppgave som stiller store krav. Konsesjonæren må selv innrette sin virksomhet i samsvar med forsvarlige forretningsmessige prinsipper og står ansvarlig for betaling av konsesjonsvederlaget til staten, men er samtidig bundet av de programmessige forpliktelsene som følger av konsesjonsvilkårene. I motsetning til de fleste andre virksomheter står ikke konsesjonæren fritt til å legge om virksomheten ut fra økonomiske hensyn alene. Konsesjonæren skal konkurrere med kringkastere i det norske marked som verken har slike programmessige allmennkringkasterforpliktelser eller plikt til å betale konsesjonsvederlag. Enkelte kringkastere har også lempeligere rammevilkår som følge av at de sender under et annet lands jurisdiksjon.

Selv om dette stiller store krav til konsesjonæren, mener TV 2 at oppgaven lar seg gjennomføre selv i et lite tv-marked som det norske, hvilket også denne søknaden er uttrykk for. I og med at den utlyste konsesjonen legger betydelige byrder på konsesjonæren, forventer vi at de ytre, konkurransemessige rammer for konsesjonærens virksomhet gjøres mest mulig lik de rammer som konsesjonærens kommersielle konkurrenter har.

I utlysningstekstens pkt. 4a forbeholder departementet seg retten til å fastsette ytterligere og mer detaljerte vilkår om hyppighet og omfang av ulike programkategorier og –tjenester. Vi håper departementet i denne sammenheng vil være opptatt av den generelle videreutviklingen av konsesjonærens rolle som allmennkringkaster og ikke fastsetter kvoter for de ulike delene av programtilbudet på en måte som begrenser konsesjonærens naturlige redaksjonelle frihet og muligheten til å foreta løpende justeringer i sendeskjema i tråd med skiftende interesser i befolkningen og trender i tv-bransjen.

For en egenfinansiert allmennkringkaster som TV 2 er det avgjørende viktig å ha høy og jevn seeroppslutning. En lisensfinansiert kringkaster er ikke på samme måte avhengig av kontinuerlig høye seertall. Dette innebærer at en lisensfinansiert kringkaster godt kan leve med lave seertall på en rekke programmer, hvilket gir større rom for eksperimentering og såkalte "smale" programmer.

Kravet om høy og jevn seeroppslutning har konsekvenser for sendeplan og programmering. For en egenfinansiert allmennkringkaster som TV 2, er det viktig

å tilstrebe "flyt" i sendingene slik at seerne forblir hos kanalen fra program til program og fra sekvens til sekvens,

så langt mulig å innarbeide faste sendemønstre som seerne blir kjent med.

For TV 2 blir det derfor en utfordring å oppfylle konsesjonsutlysningens markering av krav om ulike programtyper og samtidig sikre den nødvendige "flyt" i sendingene.

Lokalisering

TV 2 er i dag organisert med hovedsete og forretningskontor i Bergen. Økonomiavdeling, personalavdeling, informasjonsavdeling, teknisk avdeling, nyhetsledelse og programavvikling er lagt til Bergen. Hovedtyngden av sports- og programavdelingen befinner seg også på hovedkontoret. På grunn av behovet for økonomisk nærhet til viktige organer som Storting, regjering, sentralforvaltning og det dominerende finansmiljøet, er TV 2 også etablert med egen nyhetsredaksjon og redaksjoner for debatt- og aktualitetsprogrammer i Oslo. Ettersom majoriteten av de store annonsørene også har hovedkontor i hovedstaden, har TV 2 sett seg nødt til å legge markedsavdelingen i Oslo. Med unntak for markeds- og programdirektørene, har tv-kanalens ledelse tilholdssted i Bergen. På grunn av den spesielle ordningen med et stort underkontor i Oslo, deler sjefredaktør/administrerende direktør arbeidstiden mellom de to byene.

TV 2 har lagt stor vekt på at oppbygging av kompetanse og virksomhet i tilknytning til tv-kanalen og på tilstøtende forretningsområder, så langt som mulig skal skje i Bergen. Tall Bergens Tidende hentet inn fra Bergen Næringsråd i august 2000, viste at rundt 600 personer i Bergen har sin inntekt knyttet enten til direkte ansettelse i TV 2 eller datterselskaper eller til ringvirkninger av virksomheten.

Videre er TV 2 organisert med distriktskontorer spredt fra Tromsø til Kristiansand, og har fast korrespondent i Washington.

Dette er i hovedsak en organisering vi vil opprettholde i den nye konsesjonsperioden.

Vederlagsmodell og finansiering

Etter nøye overveielser har TV 2 valgt å legge den vederlagsmodell som er skissert under i) i utlysningens pkt. 4f til grunn for søknaden. Det innebærer betaling av 150 millioner kroner ved tildeling av konsesjonen og påfølgende årlige vederlag i tråd med de vilkår utlysningsteksten beskriver.

Med henhold til den årlige justering av det faste vederlaget og intervallene det inntektsavhengige vederlaget skal beregnes på grunnlag av, som beskrevet i utlysningstekstens pkt. 4f, legger TV 2 til grunn at en slik justering baseres på konsumprisindeksen ved utgangen av det året vederlaget skal betales for, slik at minimumsvederlaget på 25 millioner kroner og de fastsatte nivåene for 2003 blir justert i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen fra tildelingstidspunktet og frem til og med desember 2003. Vi påregner at vederlaget skal beregnes utfra et revisorbekreftet regnskap og vil foreslå at betalingstidspunkt legges til den siste dag i den måneden revisors godkjennelse foreligger og årsregnskapet er behandlet i selskapets generalforsamling.

TV 2 legger også til grunn – som vi redegjør nærmere for nedenfor, og som departementet også gir uttrykk for i brev til TV 2 av 29.05.01 – at vederlaget er å anse som ordinær driftskostnad og dermed også fullt ut skattemessig fradragsberettiget på linje med de 10 millioner kroner vi under inneværende konsesjon årlig betaler til Audiovisuelt produksjonsfond.

Med henhold til finansiering av vederlaget vil innbetalingen på 150 millioner kroner på tidspunktet for konsesjonstildelingen bli dekket delvis fra egen likviditetsbeholdning og delvis gjennom opplåning i bank. Det er allerede foretatt nødvendig klarering med vår bankforbindelse. Som ekstra sikkerhet stiller TV 2s eiere garanti for betaling av dette vederlaget ved konsesjonstildeling.

Resultatutvikling 1991-2000

TV 2 har siden oppstart i 1992 drevet virksomheten basert på en opprinnelig egenkapital-tilførsel fra eierne på totalt 500 millioner kroner og kontantstrømmen fra driften. De første årene var det betydelige underskudd og ved utgangen av 1993 var det akkumulert minus 292,4 millioner kroner. Først i 1994 leverte driften et positivt resultat og resultatet har i årene 1995-1999 ligget i området 100-150 millioner kroner. TV 2 hadde delvis også på grunn av store aksjegevinster et toppresultat i år 2000 med 278,4 millioner kroner.

(alle tall i NOK 1.000)

Ressursdisponering

For å gi et bilde av ressursbehovet knyttet til driften av TV 2 som allmennkringkaster i tråd med inneværende konsesjonsvilkår og etablert programprofil, viser vi her kostnadene fordelt på programområder og hovedkategorier (hentet fra regnskapene fra 1998, 1999 og 2000):

TV 2 ressursbruk 1998-2000

(alle tall i NOK 1.000)

År

1998

1999

2000

Nyheter / aktualitet

183.630

220.584

252.013

Sport

174.458

151.461

188.520

Program – norske

234.385

244.312

248.999

Program – utland

88.779

92.812

88.411

Teknisk – distribusjon

111.239

123.705

121.225

Staber / infrastruktur

160.852

181.382

160.450

Sum

953.343

1.014.256

1.059.618

Programtilbudet knyttet til formidling av nyheter og aktualiteter trekker betydelige ressurser, totalt i området 250 millioner kroner årlig. I tråd med de nye konsesjonsvilkårene og TV 2s ønske om å fremstå som en viktig leverandør av nyheter og annen viktig informasjon til befolkningen, vil vi fortsatt påregne høy ressursbruk på dette området. Når det gjelder sport, som også er en viktig pilar for en kommersiell kanal, er både kostnadsnivået og -veksten høy. En videreføring av ressursbruken på dette nivået er også nødvendig for å kunne gi seerne et attraktivt tilbud. Årlig vil dette kunne variere noe avhengig av store sportsarrangement som OL og VM i de ulike grenene. TV 2 kjøper en betydelig del av sendeflaten fra norske produksjonsmiljøer. I 2000 utgjorde dette til sammen cirka 250 millioner kroner.

Videre finansiering

Basert på TV 2s driftssituasjon og prognoser for de kommende år har vi utarbeidet en forretningsskisse/prognose for perioden 2003-2009 (vedlagt).

Som et selskap i full drift baserer TV 2 seg på at den videre drift utfra nåværende plattform og skisserte programplaner er selvfinansierende. Med de gitte forutsetninger må vi kunne påregne en noe svakere lønnsomhetsutvikling enn det som har vært tilfellet den siste tiden. Vi vil peke på den usikkerheten som er knyttet til fremtidig innkjøp av programmateriale og da spesielt sportsrettigheter.

Det er per 31.12.2000 opparbeidet en egenkapital i selskapet på 588,9 millioner kroner hvorav aksjekapitalen utgjør 260 millioner. Til løpende finansiering og drift har vi i dag en innvilget kassekreditt på 100 millioner kroner og et investeringslån på 70 millioner kroner (opprinnelig 1 00 millioner). TV 2 finansierer også deler av de totale investeringer gjennom leasingavtaler. TV 2 har mulighet for større opplåning gjennom banker/finansieringsselskaper om dette skulle være nødvending.

Beskrivelse av resultatutviklingen for TV 2-konsernet og morselskapet TV 2 1991-2000 er vedlagt, samt prognose for TV 2 i perioden 2003-2009 (unntas offentlighet).

Forbehold og forutsetninger

Under pkt. 3 e) i utlysningsteksten fremgår det at eventuelle forbehold og eller forutsetninger som søkeren legger til grunn, må omtales uttrykkelig i søknaden.

Vi skal i det følgende gjøre rede for slike forbehold, forutsetninger og fortolkninger og finner det for oversiktens skyld naturlig å samle dette i et eget kapittel. Enkelte slike forbehold eller forutsetninger er kommet til uttrykk i vårt høringssvar til departementet av 20. april 2001 i forbindelse med forslag til endring av kringkastingsloven. For ordens skyld gjentas også disse her.

Fornyelse av konsesjonen

I pkt. 4 i de gjeldende konsesjonsvilkår for TV 2 heter det:

"Konsesjonen gjelder til og med 31. desember 2002. Konsesjonæren er ikke garantert fornyet konsesjon etter utløpet av konsesjonsperioden, men fornyelse vil være det normale. Ved vurdering av spørsmålet om fornyet konsesjon vil det bli tatt i betraktning i hvilken grad konsesjonæren har fulgt og oppfylt konsesjonsvilkårene og annet relevant regelverk knyttet til kringkastingsvirksomheten.

Ved fornyelse av konsesjonen kan vilkårene bli endret, bl. a. på bakgrunn av endrede mediepolitiske forutsetninger.

Kulturdepartementet skal ta stilling til spørsmålet om fornyet konsesjon senest når det gjenstår ni måneder av konsesjonsperioden.

Konsesjonen kan ikke overdras."

TV 2 har i tidligere brev til departementet (bl. a. brev av 29. november 2000) fremholdt at departementet

ikke var rettslig forpliktet til å utlyse konsesjonen offentlig, men var

rettslig forpliktet til å innlede forhandlinger med TV 2 om fornyelse av konsesjonen.

TV 2 opprettholder dette synspunktet.

Departementet valgte imidlertid å lyse ut konsesjonen offentlig uten å gjennomføre noen forhandling med TV 2 på forhånd. Vi forutsetter likevel at det i søknadsbehandlingen - i tråd med pkt. 4 i inneværende konsesjon - vil bli lagt vekt på at departementet aldri har fremmet kritikk av TV 2s praktisering av inneværende konsesjonsvilkår.

Eventuell reklamefinansiering av NRK

Dersom TV 2 skulle få fornyet sin konsesjon for den kommende 7-års-periode, vil TV 2 være forpliktet til å betale konsesjonsvederlag til staten. Som det fremgår av søknaden har TV 2 valgt å betale konsesjonsvederlag etter alternativ 1, dvs. NOK 150 mill. ved tildeling av konsesjonen og derutover en andel av reklameinntektene, dog minimum NOK 25 mill. per år.

Dersom det i løpet av den kommende konsesjonsperioden skulle bli iverksatt hel eller delvis reklamefinansiering av NRKs allmennkanaler (i fjernsyn og/eller radio), regner TV 2 det som naturlig at departementet og TV 2 går inn i en diskusjon om endringer i vilkårene for videre betaling av vederlag. Eventuell reklamefinansiering av NRKs allmennkanaler vil etter alt å dømme påvirke reklamemarkedet og TV 2s inntektsmuligheter i en slik grad at det ikke lenger vil være grunnlag for forsvarlig drift av TV 2 som allmennkringkaster med et konsesjonsvederlag til staten i den størrelsesorden som er fremlagt.

Dette forbehold gjelder selv om det skulle bli innført et tilsvarende eller liknende vederlag for reklame sendt i NRKs allmennkanaler.

Dersom hel eller delvis reklamefinansiering av NRKs allmennkanaler skulle bli iverksatt i den nye konsesjonsperioden, vil TV 2s utgangspunkt for diskusjoner med departementet være at

TV 2s konsesjonsvederlag bortfaller i sin helhet med virkning fra det tidspunkt slik reklamefinansiering av NRK blir iverksatt,

TV 2s konsesjon løper videre ut 7-års-perioden på for øvrig gjeldende vilkår

I den grad departementet ser behov for en nærmere drøfting og klargjøring av forhold omkring dette forbeholdet er TV 2 selvsagt innstilt på dette.

Forutsetning om enerett

I utlysningsteksten heter det under pkt. 1 Innledning:

"Det gjøres oppmerksom på at resterende, ikke riksdekkende analoge frekvensressurser kan bli tildelt andre aktører til fjernsynsformål. Dette dreier seg primært om frekvenser på Vestlandet og i Nord-Norge. Myndighetene kan også tildele konsesjoner til satellittkringkasting, som vil kunne mottas via parabolantenne og/eller kabeltilknytning av en betydelig del av befolkningen. Departementet gjør også oppmerksom på at en fjernsynskanal kan oppnå tilnærmet riksdekning ved å bli formidlet i lokale bakkenett, jf § 7-6 i forskrift 28. februar 1997 nr 153 om kringkasting (kringkastingsforskriften). Etter en eventuell utbygging av et riksdekkende digitalt bakkenett for kringkasting vil det også kunne bli tildelt flere konsesjoner til riksdekkende fjernsyn. Konsesjonæren må akseptere slike konkurrerende fjernsynskanalen og annen ny bruk av frekvensressurser uten endring av egne konsesjonsvilkår."

TV 2 forutsetter at ovenstående sitat innebærer

at analoge frekvenser i den kommende konsesjonsperioden ikke vil bli tildelt aktører som har til hensikt å drive riksdekkende analoge fjernsynssendinger, dog unntatt den tilnærmede riksdekning som kan oppnås ved bruk av satellitt og lokale bakkenett (TVNorge-modellen),

at slike "konkurrerende fjernsynskanaler" som konsesjonæren må akseptere utelukkende gjelder kanaler som blir distribuert via et digitalt bakkenett,

at slik "annen ny bruk av frekvensressurser" som konsesjonæren må akseptere ikke skal begrense eller påvirke den enerett til riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn via analoge frekvenser som konsesjonen er uttrykk for.

Eventuell overgang til digital distribusjon

I konsesjonsutlysningen pkt. 4 c) heter det:

"Kravet til dekningsgrad for de analoge sendingene vil departementet kunne fravike lokalt, regionalt eller nasjonalt dersom utbyggingen av et digitalt bakkenett for fjernsynssendinger eller annen teknologi innebærer at en vesentlig del av befolkningen i de relevante områdene mottar konsesjonærens sendinger digitalt."

TV 2 forutsetter at eventuelt tidspunkt for overgang fra analog til digital distribusjon i den kommende konsesjonsperioden blir gjenstand for drøfting mellom myndighetene og de riksdekkende kringkastere. Det er av overmåte stor viktighet for TV 2 at overgangsperioden med distribusjon både analogt og digitalt blir så kort som mulig.

Vederlaget er knyttet til analog distribusjon

Den utlyste konsesjonen gjelder "en riksdekkende reklamefinansiert fjernsynskanal formidlet via analoge bakkesendere i Norge". TV 2 forutsetter at konsesjonsvederlaget utelukkende er knyttet til slik analog riksdekkende distribusjon av konsesjonærens sendinger. Dette følger for så vidt naturlig av at vederlaget skal være en godtgjøring for bruk av frekvenser til analog kringkasting - dersom analog kringkasting opphører, opphører også bruken av frekvensene til slik kringkasting og dermed også selve grunnlaget for vederlaget.

Dette innebærer:

  • at TV 2 må søke på nytt om eventuell konsesjon til digital distribusjon,

    • at konsesjonsvederlaget knyttet til den analoge distribusjon opphører med virkning fra det eller de tidspunkter den analoge distribusjonen blir stengt av

    Vi antar for øvrig at myndighetene vil samarbeide med TV 2 for å få avsluttet den analoge distribusjonen til fordel for digital distribusjon så raskt som mulig. Med tanke på kostnadene forbundet med parallell analog og digital distribusjon, og det faktum at utbygging av et digitalt bakkenett også vil medføre økt distribusjon for TV 2s kommersielle konkurrenter, forutsetter vi at myndighetene vil drøfte med TV 2 de konkrete virkninger dette bør få for konsesjonsvederlaget.

    Forutsetninger vedrørende beregning av konsesjonsvederlaget etc.

    TV 2 legger til grunn at reklameinntekter skal forstås som inntekter konsesjonæren rnåtte erverve som godtgjørelse for sending av reklameinnslag, dvs. innslag sendt innenfor den tid som konsesjonæren etter kringkastingsloven § 3-1 har rett til å benytte til slike sendinger. Dette innebærer at alle andre inntekter som konsesjonæren måtte erverve, det være seg i form av sponsing, salg av programmer, tjenester (herunder interaktive tjenester) etc. faller utenfor grunnlaget for vederlagsberegningen, slik departementet også synes å gi uttrykk for i brev av 29.05.01.

    TV 2 legger videre til grunn at konsesjonsvederlaget skal anses som en ordinær driftskostnad hos konsesjonæren og således være fradragsberettiget ved skattelikningen på lik linje med andre kostnader, i tråd med det syn departementet gir uttrykk for i brevet av 29.05.01. Grunnlaget for dette er at vederlaget er en godtgjørelse som betales til staten for den frekvenskapasitet som er nødvendig for å drive riksdekkende, analog kringkasting.

    Forutsetning om rett til abonnementsinntekter

    I utlysningstekst pkt. 4 e) heter det:

    "Kanalen kan finansieres ved bl. a. reklame- og sponsorinntekter innenfor rammene av kringkastingsregelverket. Det vil ikke bli gitt offentlige tilskudd til etablering eller drift av konsesjonærens virksomhet."

    I TV 2s eksisterende konsesjon heter det i pkt. 7:

    "TV 2 skal finansieres ved reklameinntekter, eventuelt ved en kombinasjon av reklame- og abonnementsinntekter. Det vil ikke bli gitt offentlig tilskudd til etablering og drift av TV 2"

    Selv om teksten er endret forutsetter TV 2 at det ikke er ment å innføre noe forbud mot eventuell finansiering i form av abonnementsinntekter i den kommende konsesjonsperioden. Grunnlaget for denne presumsjon er at det er benyttet uttrykket "bl. a. reklame- og sponsorinntekter" og at det ikke på noe punkt i konsesjonsutlysningen er forutsatt at sendingene skal formidles vederlagsfritt til seerne. Etter alt å dømme vil det neppe være aktuelt for TV 2 å innføre abonnementsordninger knyttet til de analoge sendinger, men vi ønsker likevel at det formelle grunnlag for dette er klargjort.

    Vi forutsetter at TV 2 står fritt med hensyn til hvordan kanalen finansieres ved en fremtidig digital distribusjon.

    Forutsetninger knyttet til den del av konsesjonsvederlaget som skal nyttes til film- og fjernsynsproduksjon

    I konsesjonsutlysningen pkt. 4 f) heter det:

    "Av konsesjonsavgiften øremerkes et årlig tilskudd på 25 millioner NOK til norsk film- og fjernsynsproduksjon, uavhengig av betalingsmodell."

    l henhold til avtale med Staten v/Kulturdepartementet betaler TV 2 et årlig beløp på NOK
    10 mill. til Audiovisuelt produksjonsfond. TV 2 vil selvsagt oppfylle nevnte avtale ut inneværende konsesjonsperiode. Uavhengig av om TV 2 AS skulle bli tildelt konsesjon for en ny sju-års-periode, vil nevnte avtale bortfalle/bli sagt opp ved inneværende konsesjonsperiodes utløp, idet støtten til norsk film- og fjernsynsproduksjon forutsettes erstattet gjennom den øremerkede del av reklameavgiften på NOK 25 mill. per år.

    Gjeldende regelverk vedrørende støtte fra Audiovisuelt produksjonsfond forutsetter at søkeren har visningsavtale med en kringkaster. Ettersom det øremerkede tilskuddet til film- og fjernsynsproduksjon direkte hentes fra det konsesjonsvederlag den nye konsesjonæren skal betale, bør også regelverket for tildeling av støtte utformes slik at støtten også i fremtiden kommer kringkasterne til gode. TV 2 forventer at departementet opprettholder gjeldende krav om visningsavtale med en kringkaster som betingelse for tildeling av støtte fra det nye fondet. Vi håper også at fondets midler i størst mulig grad kan benyttes til produksjoner egnet for tv-visning. Vi er overbevist om at dette også vil være i filmprodusentenes interesse.

    Harmonisering med internasjonalt regelverk

    Generelt håper vi myndighetene ser det som en viktig oppgave å sørge for at norske aktører på mediemarkedet ikke underlegges rammebetingelser som er konkurransevridende til fordel for utenlandske aktører. TV 2 har med interesse merket seg den utvikling som er i gang i Danmark og Sverige med hensyn til liberalisering av regelverket for sending av fjernsynsreklame. De signaler som er fremkommet i pressen tyder på at man i begge land tar sikte på å tilpasse regelverket til de minimumsbestemmelser som følger av EUs tv-direktiv. En slik liberalisering vil bidra til at konkurransevilkårene mellom de tv-kanaler som opererer i disse markedene blir mer ens, uavhengig av hvilket lands jurisdiksjon kanalene henhører under. Ettersom reguleringen av fjernsynsreklame i de store fjernsynsmarkeder gjennomgående har vært mer liberal enn i de nordiske land, vil en slik tilpasning også føre til at kringkastere i små land som de nordiske gis de samme vilkår som kringkastere i de store land. Dette vil naturlig nok bidra positivt til at de nordiske egenfinansierte kringkastere bedre kan hevde seg i konkurransen med større utenlandske og/eller multinasjonale aktører og gis bedre evne til å oppfylle sine oppgaver som nasjonale nyhets- og kulturformidlere.

    TV 2 har på bakgrunn av ovenstående til hensikt å innlede en dialog med norske myndigheter om en tilsvarende tilpasning av det norske regelverket for reklamesendinger og vi håper departementet - på samme måte som i Sverige og Danmark - ser at en slik liberalisering vil være et svært verdifullt bidrag til å sikre oppfyllelsen av de allmennkringkastingsforpliktelser som den nye konsesjonæren pålegges.

    Forutsetninger knyttet til endelige vilkår

    Vi forutsetter at det ikke blir vesentlige og/eller omfattende endringer i de endelige konsesjonsvilkårene i forhold til det som er beskrevet i utlysningsteksten av 29.03.01. TV 2 understreker at søknaden er basert på betingelsene slik de er fremlagt i konsesjonsutlysningen, og under forutsetning av de forbehold, presiseringer og fortolkninger som fremgår ovenfor.

    TV 2 forbeholder seg retten til å vurdere konsesjonen på ny dersom nye, forretningsmessige argumenter kommer til i tiden frem til konsesjonstildelingen. TV 2 forbeholder seg videre retten til å foreta en endelig vurdering av om konsesjonsvilkårene, slik de i siste instans blir fastsatt av departementet, er av en slik art at vi vil inngå som part i en ny konsesjonsavtale.

    Hvorfor gi TV 2 ny konsesjon?


    Avslutningsvis tillater vi oss igjen å fremheve den brede programprofil TV 2 har etablert samt det faktum at kanalen med god margin har oppfylt alle vilkår i inneværende konsesjon. Vi ser de programplaner vi har skissert ovenfor som godt overensstemmende med de krav og ønsker departementet i utlysningsteksten har gitt uttrykk for, og håper på muligheten til å videreutvikle vår allmennkringkasterrolle i tråd med dette.

    Vårt ønske er at det arbeid som allerede er lagt ned i TV 2 kan videreføres til beste for norske tv-seere, norsk kultur og medieindustri.

    Vi står selvsagt til disposisjon dersom Kulturdepartementet har behov for ytterligere informasjon.

    Bergen, 29.05.01

    For TV 2 AS

    Sjefredaktør/Adm. dir. Kåre Valebrokk

    Vedlegg: TV 2 prognose 2003-2009 (NB! Bes unntatt offentlighet)
    Resultatutvikling TV 2 1991-2000
    Stiftelsesgrunnlag for TV 2
    Tillegg til stiftelsesgrunnlaget
    Tilleggsavtale mellom aksjonærene i TV 2 AS
    Vedtekter for TV 2 AS
    Årsrapporter TV 2 1997-2000
    Allmennkringkastingsregnskap 1999-2000