Ulleberg Grendevei

Vi viser til klage datert 19. juni 2014 fra Hans-Arne Risnes på vegne av Ulleberg Grendevei, som er oversendt fra Enhetsregisteret til Nærings- og fiskeridepartementet i brev den 21. juli 2014. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden og eventuelle ulemper dette har medført. Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 4. juni 2014 om å nekte å registrere Ulleberg Grendevei som forening.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

1.           OM SAKEN

Enhetsregisteret mottok 29. april 2014 melding om registrering av Ulleberg Grendevei, org. nummer 913 565 304, som forening. Meldingen ble nektet registrering i vedtak av Enhets­registeret av 4. juni 2014. Bakgrunnen for nektingsvedtaket var at Enhetsregisteret anså at enheten var organisert på en slik måte at den var omfattet av lov av 26. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven). Ulleberg Grendevei klaget på dette vedtaket i brev av 19. juni 2014.

2.           KLAGERS BESKRIVELSE AV SAKSFORHOLDET

Klager har hovedsakelig gjort gjeldende at enheten ikke har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Ifølge klager er veien privat og eneste adkomstvei fra fylkesveien til alle medlemmenes bopel eller fritidseiendom. Enheten er opprettet for å fordele kostnader til drift og vedlikehold av veien.

Videre anfører klager at Enhetsregisterets tolkning av veilagets vedtekter bygger på faktafeil. Klager viser til at det ikke fremgår noe sted i vedtektene at medlemmene har andeler i enheten. I tillegg bestrider klager at medlemmenes betaling av kontingent for drift og vedlikehold av veien utgjør omsetning med foreningen som mottaker eller leverandør i samvirkelovens forstand.

Klager viser også til at han er kjent med at flere andre veilag er registrert som forening. Ifølge klager vil Enhetsregisterets tolkning i denne saken av hva som innebærer en økonomisk ytelse som fremmer medlemmenes interesser, også få konsekvenser for alle veilag hvor medlemmene betaler for en bruksrett.

3.           ENHETSREGISTERETS BEHANDLING AV MELDINGEN

Enhetsregisteret mottok 29. april 2014 melding om registrering av Ulleberg Grendevei som forening. Registeret nektet å registrere meldingen i vedtak av 4. juni 2014. I sitt oversendelsesbrev til Nærings- og fiskeridepartementet 21. juli 2014 skriver Enhetsregisteret at den nektede registreringen ble begrunnet med at veilaget ikke kunne anses som en forening. I sitt vedtak redegjør deretter Enhetsregisteret nærmere for organisasjonsformene samvirkeforetak og forening, herunder grensen mellom de to organisasjonsformene.

I selve drøftelsen av klagen viser Enhetsregisteret til at dersom en sammenslutning tilfredsstiller lovens krav, er den pliktig til å registrere seg i henhold til samvirkeloven og bruke foretaksbetegnelsen ”samvirkeforetak” eller ”SA” i foretaksnavnet, jf. foretaksnavneloven § 2-2, åttende ledd. Registeret viser til at dersom medlemmene får ivaretatt sine forbruksmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt.

Etter Enhetsregisterets syn får medlemmene dekket sine forbruksmessige behov ved bruk av veien gjennom medlemskap i enheten. Videre anser registeret at tilgang til vei er et gode med økonomisk verdi. Registeret konkluderer på den bakgrunn med at veilaget er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser, jf. samvirkeloven § 1. Videre vurderer registeret at de mottatte opplysningene om samhandlingen veilaget har omkring bruk av differensierte avgifter på bakgrunn av nytten den enkelte har av veien, er tilstrekkelig til å si at lovens krav om samhandling også er oppfylt. Veilaget måtte derfor registreres som samvirke, og ikke forening. Registeret opprettholdt på denne bakgrunn nektingsvedtaket av 4. juni 2014.

4.           RETTSLIG GRUNNLAG

I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret, er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et aksjeselskap (AS) som ikke følger aksjeloven eller et samvirkeforetak (SA) som ikke følger samvirkelova. Omvendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ansvarlig selskap (ANS) eller SA hvis vedtekter og driftsform viser at selskapet er et AS. Det er heller ikke mulig å registrere en enhet som forening dersom vedtektene viser at enheten er et samvirkeforetak.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI, forening/lag/innretning), og det redegjøres i det følgende om disse to organisasjonsformene.

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet.

Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller blir fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn for samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper.

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Vedtektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid.

Foreninger har vanligvis ikke et økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede foreningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger.

Foreningsformuen er knyttet til formålet og er ikke eid av medlemmene, i motsetning til det som for eksempel gjelder for aksjeeierne i et aksjeselskap. Foreninger eier altså seg selv. Ved oppløsning av en forening vil midlene som måtte være igjen, ikke gå til medlemmene, på tilsvarende måte som medlemmene heller ikke er ansvarlige for eventuell gjeld. De midlene som er til overs ved oppløsning av foreningen, går normalt til en lignende forening, en hovedforening eller til et formål som er fastsatt i vedtektene.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 21. juli 2014 for nærmere beskrivelser av samvirkeforetak og foreninger.

4.1        Om samvirkelova og grensen mellom forening og samvirkeforetak

Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1 (2). Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom sin deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet ”saman­slutning”, er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

Ikrafttredelsen av samvirkelova har dermed ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr den at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene, må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi.

Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. Det kan være at medlemmene leverer varer eller tjenester til foretaket, at foretaket leverer varer eller tjenester til medlemmene, eller en kombinasjon av begge deler. Det sentrale er at virksomheten er rettet mot medlemmene og deres felles interesser, og ikke mot utenforstående (slik tilfellet typisk er i et aksjeselskap).

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Sammenslutninger som har til formål å fremme medlemmenes fritidsinteresser står her i en noe annen stilling, se nærmere på side 240 første spalte i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) der det står at en sammenslutning som har til formål å legge til rette for fritidsaktiviteter, i utgangspunktet ikke kan sies å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Videre står det: ”I desse tilfella er det normalt utøvinga av sjølve fritidsaktiviteten som er det sentrale, ikkje å fremje økonomiske interesser.”

Videre fremgår det av Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) s. 47 at formålsangivelsen og samhandlingskriteriet innebærer at et samvirkeforetak selv må utøve økonomisk virksomhet – at medlemmenes økonomiske interesser skal fremmes gjennom deres omsetning med samvirkeforetaket, kan ikke skje uten at foretaket selv utøver økonomisk virksomhet.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 21. juli 2014 for nærmere beskrivelse av grensen mellom forening og samvirkeforetak.

5.           DEPARTEMENTETS VURDERING 

Problemstillingen i denne saken er om Ulleberg Grendevei kan registreres i Enhetsregisteret som forening. I utgangspunktet er det enheten selv om velger hvilken organisasjonsform sammenslutningen skal ha. Dette utgangspunktet er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. I vurderingen av dette må registerfører ta stilling til en enhets korrekte organisasjonsform med utgangspunkt i hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er av den grunn ikke tilstrekkelig at veilaget i vedtektene anser seg selv som en forening. Dersom veilaget skal kunne registreres som forening i Enhetsregisteret, må vedtektene være i samsvar med ulovfestede foreningsrettslige prinsipper på tidspunktet for registreringen. Oppfyller veilaget definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1, plikter enheten å registrere seg som dette.

Ved vurderingen legger departementet vekt på at veilaget består av flere personer, og at disse har rettigheter og plikter i enheten. Dette tilsier etter departementets syn at det er etablert et rettsfelleskap. Departementet finner derfor at veilaget er en sammenslutning. Siden Enhetsregisteret har begrunnet sitt nektingsvedtak med at veilaget er et samvirkeforetak, finner departementet det mest hensiktsmessig å vurdere dette spørsmålet først.

5.1        Om Ulleberg Grendevei er et samvirkeforetak

5.1.1   Vurdering av om samvirkeformålet oppfylt

Som nevnt under rettslig grunnlag må en sammenslutning for å kunne anses som samvirke­foretak ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkeloven § 1 (2).

Ifølge § 2 i Ulleberg Grendeveis vedtekter er formålet med enheten å sørge for nødvendig vedlikehold og utbedringer av Ulleberg Grendevei. I klagen oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet gjør klager videre rede for at enhetens formål er; å i felleskap fordele kostnader til drift og vedlikehold av felles adkomstvei til bopel og fritidseiendom. Hovedformålet er dermed å tilrettelegge for medlemmenes tilgang til vei til sine eiendommer. Spørsmålet er om dette utgjør en økonomisk interesse for medlemmene.

Departementet viser til at hva som utgjør en økonomisk interesse i henhold til samvirkelovas forarbeider skal tolkes vidt, og avgrenses mot ideelle interesser, jf. Ot. prp. nr. 21 (2006-2007) side 239. Det er etter departementets syn ingen holdepunkter i vedtektene for at veilaget driver ideell virksomhet .

Ifølge forarbeidene henspiller lovens formulering ”økonomisk interesse” på at samvirkeforetaket skal ivareta medlemmenes interesser som tilbydere eller avtakere av varer eller tjenester. På bakgrunn av vedtektene og klagers beskrivelse av enheten i de innsendte dokumenter, er det departementets syn at veilagets oppgave med å drive og vedlikeholde veien først og fremst synes å ha til formål å ivareta medlemmenes praktiske behov, ved at det letter medlemmenes adkomst til og mulighet for å benytte eiendommene i Ullebergkroken. I et slikt tilfelle er det etter departementets vurdering i all hovedsak dekningen av det praktiske behovet som er viktig for medlemmene, og dermed hovedformålet til enheten. Selv om tjenestene som leveres av veilaget kan sies også å utgjøre et visst økonomisk gode for medlemmene, vurderer departementet at dette i seg selv ikke er tilstrekkelig til å anse at hovedformålet er å ivareta medlemmenes økonomiske interesser, all den tid det er det å få løst et praktisk behov som er hovedformålet med enheten, og ikke primært å oppnå et økonomisk gode. 

Departementet har vurdert det forhold at § 5 i vedtektene åpner for at enheten kan sette en bruksavhengig veiavgift beregnet ut fra kvantum utkjørt skogvirke, kan tale for at medlemskap i veilaget også kan ivareta næringsmessige interesser. Dersom veilaget selger veirett til skogbruk vil dette etter departementets vurdering innebære en næringsmessig interesse i samsvar med vilkåret om ”økonomisk interesse” i samvirkeloven. På bakgrunn av vedtektene for øvrig og de innsendte dokumenter, finner departementet det likevel godtgjort at medlemmene i Ulleberg Grendevei per i dag kun bruker veien som adkomst til sin bopel eller fritidseiendom, og ikke til å utkjøre skogvirke. Dersom dette skulle endre seg, vil enhetens hovedformål og dermed organisasjonsform, måtte vurderes på nytt.

5.1.2   Vurdering av om samhandlingskriteriet er oppfylt

Videre er det ikke tilstrekkelig for å trekke grensen mellom et samvirkeforetak og en forening å kun vurdere formålet med virksomheten. Det er også et vilkår for å registreres som samvirkeforetak at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. I dette ligger det et krav om at det mellom medlemmene og foretaket må omsettes varer eller tjenester. Jo mindre samhandlingen er, desto mer taler for at det dreier seg om en forening og ikke et samvirkeforetak.  I dette tilfellet innebærer samhandlingen med veilaget at medlemmene betaler en avgift til veilaget for drift og vedlikehold av en felles adkomstvei til medlemmenes bopel eller fritidseiendom. I juridisk teori har det blitt fremhevet at for å kunne anses som ”virksomhet” må samhandlingen være av et visst omfang og varighet, se Woxholth, Foreningsrett - med samvirkeloven, 2008. Den samhandlingen medlemmene har med veilaget fremstår for departementet som begrenset. Departementet anser at en slik samhandling, som kun omfatter medlemmenes innbetaling en årsavgift for å i felleskap sørge for drift og vedlikehold av veien, ikke tilfredsstiller minstekravet til omfang og varighet, og enheten kan dermed ikke sies å utøve ”økonomisk virksomhet.” Etter departementets syn vil et slikt samarbeid om drift og vedlikehold av en felles adkomstvei ikke være tilstrekkelig til å anses som samhandling i samvirkelovens forstand.

5.1.3   Konklusjon

Departementet er etter dette kommet til at vilkåret i samvirkelova § 1 om at sammenslutningen skal ha til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom samhandling med foretaket ikke er oppfylt. Veilaget er dermed ikke å anse som et samvirkeforetak. Departementet finner etter dette ikke grunn til å gå nærmere inn på klagers øvrige anførsler.

5.2        Om Ulleberg Grendevei kan registreres som en forening

I det påklagede nektingsvedtaket av 4. juni 2014 skriver Enhetsregisteret at det fremgår av vedtektene til Ulleberg Grendevei at medlemmene har andeler i laget og at andelen danner grunnlag for medlemmenes forpliktelser overfor laget. Enhetsregisteret kom derfor til at Ulleberg Grendevei var å anse som et samvirkeforetak, og registeret nektet enheten registrering som forening.

Departementet har vurdert opplysningene som er sendt til Enhetsregisteret i forbindelse med registreringen og i forbindelse med Enhetsregisterets klagebehandling. Det fremgår av § 2 i vedtektene til Ulleberg Grendevei at enheten er frivillig og selveiende. Medlemmene svarer ikke for foreningens forpliktelser, ut over at de plikter å betale medlemskontingent og eventuell årsavgift fastsatt av årsmøtet. I tillegg kan veiavgift etter § 5 i vedtektene fastsettes relativt for hvert medlem på bakgrunn av den bruk eller nytte hver enkelt har av veien.

Departementet kan ikke se at det er holdepunkter i rettspraksis eller juridisk teori for at plikt til innbetaling av kontingent og/eller årsavgift er i strid med foreningsrettslige prinsipper. Departementet viser til at plikten til å betale kontingent/medlemsavgift er den mest typiske medlemsforpliktelse i en forening. Det faktum at medlemmene på årsmøtet kan fastsette differensiert medlemsavgift basert på medlemmenes bruk eller nytte av veien, innebærer ikke etter departementets vurdering at medlemmene eier andeler i enheten. Det er videre lagt til grunn i juridisk teori at en forening kan fastsette differensiert kontingent eller særavgifter dersom dette er vedtektsfestet, se Woxholth, Foreningsrett - med samvirkeloven, 2008. Bestemmelsen i vedtektene om at veilaget kan sette differensiert medlemsavgift på bakgrunn av nytte eller bruk av veien, er dermed etter departementets vurdering ikke til hinder for at enheten kan registreres som en forening.

Departementet har videre lagt vekt på at ved en eventuell oppløsning skal veilagets midler tilfalle en annen forening eller sammenslutning med samme formål. Ifølge juridisk teori vil medlemmene av en forening være avskåret fra å kunne føre nettoformuen tilbake til seg selv. Vedtektenes § 12 om at oppløsning av enheten ikke fører til utdeling av nettoformuen til medlemmene, er dermed av betydning for å kunne anse veilaget som en forening. Videre fastsetter vedtektene i § 7.2 at hvert medlem har én stemme på årsmøtet. Denne bestemmelsen er i samsvar med det ulovfestede foreningsrettslige prinsippet om stemmelikhet og demokrati. Departementet kan ikke se andre holdepunkter som tilsier at veilagets vedtekter er i strid med ulovfestede foreningsrettslige prinsipper.

Etter en samlet vurdering er departementet kommet til at Ulleberg Grendevei er en forening. Ulleberg Grendeveis registermelding av 29. april skulle dermed ha vært registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 17 første ledd tredje punktum. Klagen må av den grunn tas til følge, og Enhetsregisterets nektingsvedtak av 4. juni 2014 må oppheves.

Vi gjør oppmerksom på at forvaltningsloven § 36 gir rett til dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Bestemmelsen oppstiller et krav om årsakssammenheng mellom utgifter parten har pådratt seg i klageprosessen og vedtaksendringen.

6.           VEDTAK

Med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 og lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, gjør departementet følgende vedtak:

Klagen tas til følge. Enhetsregisterets nektingsvedtak av 4. juni 2014 oppheves. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.