Utfyllende forklaringer til alternativene til forslag om forskrift

Alternativ A

Det første alternativet innebærer hovedsakelig at dagens fortolkning legges til grunn og vektlegger hensynet til kommunen som konsern sterkere enn foretakets frihet. Kommune og foretak betraktes som én enhet i det øyeblikk ett av regnskapene gjøres opp med et merforbruk. Dette innebærer at det for samme regnskapsår ikke kan fastsettes et kommuneregnskap med et mindreforbruk og et særregnskap med et merforbruk, og vice versa.

Eventuelle underskudd hos foretaket skal dekkes inn over foretakets særregnskap i løpet av to år. En lengre inndekningsperiode enn dette vil medføre innmelding i ROBEK. Kommunen kan dermed i ytterste fall risikere å registreres i ROBEK som følge av et underskudd i et foretak, selv om kommunen skulle ha tilstrekkelige fondsmidler til å kunne dekke dette. Dette betinger i så fall at foretaket selv ikke klarer å dekke inn merforbruket innenfor de av kommunestyret vedtatte økonomiske rammer eller ved hjelp av tidligere oppsparte fond, samtidig som kommunens mindreforbruk i perioden ikke er tilstrekkelige til å slette foretakets merforbruk.

For foretak som følger regnskapsloven føres imidlertid årsresultatet direkte mot egenkapitalen i balansen. Begrep som regnskapsmessig mer- og mindreforbruk og strykningspliktige avsetninger eksisterer ikke i regnskapsloven. For slike foretak vil balanseposten ”annen egenkapital”, jf. oppstillingsplanen for regnskapets balanse i regnskapsloven § 6-2, være den nærmest beslektede balanseposten til ulike typer fond etter kommunale regnskapsprinsipper. Regnskapsloven § 6-3 angir videre at det skal foretas en ytterligere oppdeling i balanse og resultatregnskap når den regnskapspliktiges forhold tilsier det. Dersom foretaket har ubrukte midler hvor det foreligger restriksjoner på bruken gjennom lov, forskrift eller avtale med giver, innebærer nevnte bestemmelse at disse skal skilles ut som en egen post i balansen. Den resterende opptjente egenkapitalen vil være foretakets frie egenkapital.

Et negativt årsresultat omfattes dermed av strykningsreglene kun i de tilfeller der dette ellers medfører en nedskrivning av ”innskutt” egenkapital. Sagt på en annen måte anses underskudd i slike foretak i praksis inndekket ved bruk av tidligere oppsparte midler så lenge underskuddet bare tærer på den frie egenkapitalen. Et positivt overskudd vil derimot måtte anvendes til å redusere eventuelle merforbruk i kommuneregnskapet. Et overskudd vil være best i samsvar med begrepene mindreforbruk og avsetninger til frie fond etter kommunelovens prinsipper, og blir derfor berørt av strykningsreglene.

Alternativ B

Kommuneregnskapet og foretakets særregnskap er ved dette alternativet ment i større grad å kunne holdes atskilt. Særregnskapet skal avsluttes og vedtas med et eventuelt regnskapsmessig merforbruk etter at foretaket har gjennomført strykninger i eget regnskap. Tilsvarende vil ikke et merforbruk hos kommunen pålegges å skulle reduseres ved hjelp av mindreforbruk hos foretaket. I motsetning til ved alternativ 1, vil dermed kommunen kunne ha et mindreforbruk samme år som foretakets særregnskap viser et merforbruket, og motsatt. Inndekningen vil dermed i større grad være opp til foretaket selv og kommunestyrets rammestyring av foretaket, hvor overføringer og avkastningskrav til foretaket fastsettes ved budsjettbehandlingen.

Dersom foretaket ikke dekker inn merforbruket i løpet av det første året, skal det resterende beløpet føres opp til dekning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dette tilsvarer at inndekningen over kommunens budsjett skyves ett år fram i tid i forhold til nåværende budsjettforskrift, for å oppfylle kommunelovens krav til inndekning innen to år. I og med at særregnskapet ikke vil være avsluttet når budsjettet for det påfølgende år, hvor det udekkede beløpet eventuelt skal føres opp, blir vedtatt, vil beløpet i første omgang måtte estimeres, for siden å korrigeres når særregnskapet har blitt avlagt og endelig beløp er kjent.

Et regnskapsmessig merforbruk som ikke foretaket selv dekker inn i løpet av ett år, skal altså dekkes inn over kommunens regnskap i løpet av det andre året etter at merforbruket oppstod. Et eventuelt merforbruk i kommunens regnskap for dette året vil i tilfelle innebære at den lovfestet inndekningsperioden på to år har blitt overskredet, og kommunen registreres i ROBEK på bakgrunn av ikke å ha fulgt vedtatt inndekningsplan.