Utkast til endring av forskrift om beregning av ansvarlig kapital

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Finansnæringens Hovedorganisasjon
Norske Pensjonskassers Forening
De selvstendige kommunale pensjonskassers forening
Norges Bank

Deres ref

Vår ref

Dato

98/7938 FM PØE

07.05.2001

1. Innledning

Vedlagt følger utkast til endring i forskrift om 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, basert på utkast utarbeidet av Kredittilsynet.

2. Bakgrunnen for forslaget

I brev 9. april 1999 ba Finansdepartementet Kredittilsynet utarbeide utkast til nødvendige regelverksendringer slik at det ble åpnet for at en andel av tilleggsavsetningene, tilsvarende det beløp som er nødvendig for å dekke pliktige avsetninger til garanterte renteforpliktelser, kan medregnes i kapitaldekningssammenheng i kvartalsregnskapet. Kredittilsynet har i brev 20. april 2001 utarbeidet utkast til slik endring. I brevet fra Kredittilsynet heter det bl.a.:

"I Finansdepartementets brev av 28. september 1998 viste departementet til den usikre situasjonen i aksjemarkedene, og ba på den bakgrunn Kredittilsynet følge situasjonen i forsikringsselskapene og pensjonskassene nøye med sikte på å avdekke hvilke selskaper og pensjonskasser som er særlig utsatt på grunn av lav bufferkapital og/eller risikabel porteføljesammensetning. Departementet viste til at det i forbindelse med at grensen for livsforsikringsselskapers og pensjonskassers plassering i aksjer ble hevet til 35 prosent, ble understreket at grensen ikke måtte oppfattes som et måltall, og at selskapene selv har ansvar for at aksjeplasseringen tilpasses evnen til å ta risiko, jf. omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Departementet ba videre om en vurdering av hvordan de soliditetsmessige tiltak som ble iverksatt for livselskapene fra og med regnskapsåret 1993 har virket.

Kredittilsynet redegjorde i brev av 16. november 1998 bl.a. om situasjonen i de enkelte livselskaper, herunder hvilke soliditetsmessige tiltak som er iverksatt, samt prognoser for årsresultat og kapitaldekning ved utgangen av året. Prognosene viste at selskapenes resultater er svært følsomme for utvikling i aksjekurs og rentenivå. På denne bakgrunn omtalte Kredittilsynet mulige tiltak selskapene kan og bør iverksette ved soliditetsproblemer, som endring av aktivasiden og tilførsel av ny egenkapital. Et av de soliditetsmessige tiltak som ble iverksatt i 1993 var adgang til å gjøre tilleggsavsetninger i forsikringsfondet. I brevet heter det:

"Kredittilsynet har vurdert om det ut fra en regnskapsmessig vurdering kan være grunner til å hensynta tilleggsavsetningene i en eller annen form for å motvirke uheldige følger for kapitaldekningen i kvartalsregnskapene. En praktisk måte å løse dette på vil være å åpne for at den del av tilleggsavsetningene som i teorien kunne vært benyttet i kvartalsregnskapene for å møte de garanterte forpliktelsene, kan medregnes i kapitaldekningssammenheng."

I brev av 9. april 1999 viser Finansdepartementet til utviklingen i aksjemarkedet sommeren og høsten 1998 medførte at avkastningen på forsikringsselskapenes aktiva, f.eks. i tredje kvartal, for enkelte selskap ikke var tilstrekkelig til å dekke pliktige avsetninger som følge av den garanterte avkastningen. I brevet heter det bl.a.:

"Selskaper kan i årsregnskapet skjerme egenkapitalen ved inntektsføringen av tilleggsavsetninger, mens i de kvartalsvise regnskap må negative resultater belaste egenkapitalen i større grad. På denne bakgrunn ber departementet tilsynet om å utarbeide et utkast til endring av det relevante regelverk, slik at det åpnes for at den andel av tilleggsavsetningene som tilsvarer det beløpet som er nødvendig for å dekke inn pliktige avsetninger til garanterte renteforpliktelser i kvartalsregnskapet, kan medregnes i kapitaldekningssammenheng."

På denne bakgrunn tilrår Kredittilsynet at forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital endres slik at det åpnes for at tilleggsavsetninger kan telle med som ansvarlig kapital ved utgangen av første, andre og tredje kvartal.

2. Nærmere om tilleggsavsetninger

Det viktigste tiltaket som ble iverksatt i 1993 for å sikre soliditeten i livsforsikringsselskapene var å åpne for adgang for selskapene til å sette av til tilleggsavsetninger i forsikringsfondet. Tilleggsavsetningene skal tilhøre kundene på linje med forsikringsfondet for øvrig. Denne avsetningen skiller seg fra den øvrige del av forsikringsfondet, ved at den ikke tildeles kundene med endelig virkning for det enkelte år. Avsetningen kan dermed benyttes til å dekke garantert avkastning i år der selskapenes faktiske avkastning blir lavere enn garantert avkastning. Tilleggsavsetningene setter selskapene bedre i stand til å møte svingninger i avkastningen fra år til annet.

I år der faktisk avkastning er høyere enn garantert renteforpliktelse kan det gjøres avsetninger, innenfor nærmere definerte grenser. Dersom avkastningen senere år skulle falle under den garanterte avkastningen, kan det trekkes på tilleggsavsetningene. Dette gjøres i årsregnskapet ved at den andel av tilleggsavsetningene som må brukes for å dekke garantert renteforpliktelse, inntektsføres. Tilleggsavsetninger kan kun benyttes til dekning av den delen av underskuddet som skyldes at faktisk avkastning ikke er stor nok til å dekke garantert avkastning, og ikke et eventuelt underskudd på risiko- eller administrasjonsresultatet.

Gjeldende regelverk for bruk av tilleggsavsetninger innebærer at disse bare kan inntektsføres i forbindelse med årsoppgjør.

3. Kredittilsynets vurderinger

Kredittilsynet viser til at det norske regelverket er utformet på en annen måte enn det som er vanlig i andre europeiske land. I Norge foretas hvert år en tildeling av det meste av overskuddet til kundene med endelig virkning. I de fleste andre europeiske land har livselskapene ufordelte bonusfond der endelig tildeling av kundenes andel først skjer ved utbetaling. Dette systemet vil generelt gi mindre markedsrisiko for selskapene, men er samtidig dårligere egnet for å oppfylle de intensjoner om informasjon og konkurranse (bl.a. gjennom flytterett) som ligger bak den norske forsikringsvirksomhetsloven av 1988.

I 1993 ble det åpnet for adgang til å foreta tilleggsavsetninger. Tilleggsavsetningene bidrar til å jevne ut svingninger i resultat og kapitaldekning mellom år, som følge av at verdien på aksjer og andre verdipapirer fluktuerer. Siden adgangen til å sette av til og trekke på tilleggsavsetningene er begrenset ved årsslutt, vil ikke tilleggsavsetningene kunne bidra til utjevning mellom kvartaler. Forsikringsselskaper og pensjonskasser kan derfor komme i en situasjon der kvartalsresultatet er negativt og kapitaldekningen kommer under minstekravet, samtidig som selskapet har bufferkapital i form av tilleggsavsetninger, som kunne vært inntektsført dersom det hadde vært et årsregnskap.

På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet at forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak endres slik at det åpnes for at tilleggsavsetninger kan telle med som ansvarlig kapital ved utgangen av første, andre og tredje kvartal. Kredittilsynet viser til at den forskriftsendring som foreslås her vil avhjelpe de store svingningene i kapitaldekning ved et vesentlig fall i verdipapirmarkedene.

Det følger av forskrift 16. desember 1998 nr. 1241 årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper § 7-3 nr. 5 at overføring av midler fra et selskaps tilleggsavsetninger til premiereserve kun kan gjennomføres ved utgangen av året. Forslaget innebærer ikke noen endring på dette punkt. Kredittilsynet legger vekt på at kvartalsregnskapet skal vise et mest mulig korrekt bilde av den økonomiske utviklingen i selskapene gjennom kvartalet. Videre ville inntektsføring på kvartalsbasis innebære at inntektsføring foretatt i ett kvartal måtte reverseres i senere kvartal dersom avkastningen ble tilstrekkelig til å oppfylle rentegarantien. Kredittilsynet går derfor inn for at avsetning til, og bruk av tilleggsavsetninger fortsatt skal være disposisjoner som kun kan foretas i tilknytning til et årsoppgjør.

Tilleggsavsetningene er en del av forsikringsfondet. Intensjonen ved regelverket om tilleggsavsetninger er at det kan skje en overføring fra tilleggsavsetningene til premiereserven dersom renteavkastningen er lavere enn den garanterte renten. Det er ikke adgang til å redusere de kundefordelte tilleggsavsetningen for å hindre at egenkapitalen blir belastet. Forslaget innebærer derfor at den maksimale andelen av tilleggsavsetningene som kan medregnes i den ansvarlige kapital på kvartalsbasis tilsvarer differansen mellom påløpt renteforpliktelse og faktisk avkastning ved utgangen av 1., 2. og 3. kvartal. Ved beregningen pr. 31. mars skal det f.eks. tas utgangspunkt i de renteforpliktelse som har påløpt selskapet gjennom første kvartal, og ikke hele årets renteforpliktelse.

[…]

I årsregnskapet vil inntektsføring av tilleggsavsetninger resultere i at kjernekapitaldekningen blir høyere enn det som hadde vært tilfelle uten inntektsføring. Kredittilsynet går derfor inn for at andelen av tilleggsavsetninger som eventuelt kan regnes med på kvartalsbasis regnes som kjernekapital."

3. Generelt

Departementet ber om at merknadene foreligger innen torsdag 10. mai klokken 15.00.

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Hilde Olsen
avdelingsdirektør

Vedlegg

VEDLEGG