Høring - Utkast til forskrift for folkehøyskolen

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.10.2002

Vår ref.: 02/3213

Saksnr. 02/3213

25.06.2002

 

Til høringsinstansene

 

Ot.prp. nr.79 (2001-2002) Om lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) ble fremmet i statsråd 15. mai i år.

Utdannings- og forskningsdepartementet innbyr med dette til alminnelig høring på vedlagte utkast til forskrift for folkehøyskolen.

En ber om at høringsinstansene refererer sine merknader til respektive paragrafer i høringsutkastet. Høringsfristen er 1. oktober 2002.

Kontakt i departementet:

Tormod Hægeland telf. 22 24 76 81 th@ufd.dep.no

Med hilsen

Tormod Hægeland e.f.
tilsynsmann

   
   

Tobias Brodtkorb
byråsjef

Vedlegg

Omregningstabell for folkehøyskoler

1. Bakgrunnen for utkastet

I lov av 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar er departementet i § 19 Føresegner gitt omfattende forskriftskompetanse som gjelder opprettelse av skoler, administrasjonsordning sentralt og lokalt med diverse instrukser, kursordninger og skoleår, rettigheter og plikter for elever og tilsatte med diverse instrukser, modeller for driftstilskudd, kompetanse og evaluering og taushetsplikt.

Gjeldende forskrifter for folkehøyskolene er forskrift om folkehøgskolen av 27. desember 1991 nr. 1010 og forskrift til lov om folkehøgskolar vedrørende tilskudd, regnskap og kontroll av 20. desember 1996 nr. 1334, begge gitt med hjemmel i lov om folkehøgskolar av 8. juni 1984 nr. 64.

15. mai 2002 fremmet regjeringen Ot.prp. nr. 79 (2001-2002) Om lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven). Til grunn for arbeidet med lovforslaget forelå blant annet et offentlig utvalgsarbeid, NOU 2001:16 Frihet til mangfold - Om folkehøgskolens rammevilkår. Utvalget utredet folkehøyskolens rolle og plass i utdanningssystemet og samfunnet, og vurderte behov for og foreslo endringer i folkehøyskolens juridiske og økonomiske rammeverk.

Lovforslaget bygger i hovedsak på utvalgets arbeid og forslag. I den nye loven gis det større frihet og ansvar til den enkelte skole, og lov og forskrift er vesentlig forenklet.

I lovforslaget gis det hjemmel til å gi forskrifter om tilskuddsmodell, kursordninger, internat og kontroll. Departementet tar sikte på å lage én forskrift som omfatter alle disse områdene.

2. Administrative og økonomiske konsekvenser

Forskriftsutkastet er utarbeidet innenfor gjeldende budsjettramme, og vil derfor ikke få noen budsjettmessige konsekvenser.

3. Utkast til forskrift med merknader

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1 Virkeområde

Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter lov om folkehøyskoler.

Kapittel 2. Beregningsmodell for tilskudd

§ 2-1 Hjemmel for tilskudd

Vilkårene for offentlig tilskudd er gitt i lov om folkehøyskoler §§ 1 og 2.

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal være åpne for alle, og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen måte som er tilfredsstillende ut fra lokale forhold.

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget må kunne dokumenteres og være i overensstemmelse med de rammer som er gitt for kursordninger i forskriftens kapittel 3. Bare kurs som er dokumentert i overensstemmelse med forskriftene går inn i tilskuddsgrunnlaget.

Merknad:

Paragrafens 2. ledd er en videreføring av regelen i § 2-1, 2. ledd i forskrift av 20. desember 1996. Paragrafens 3. ledd er en delvis videreføring av regelen i § 2-2, 1. ledd i samme forskrift.

§ 2-2 Beregningsmodell

Tilskuddet er et driftstilskudd og består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle skoler skal ha tildeling av tilskudd fra alle tre elementer.

Basistilskuddet utgjør 20 prosent av samlet driftstilskudd. Basistilskuddet beregnes med en lik tilskuddssats B på hver skole. B er rammen for basistilskudd dividert på antall skoler.

Tilskudd per elev utgjør 70 prosent av samlet driftstilskudd. Tilskuddet beregnes etter følgende formel:

For elevtall til og med 75: E * fastsatt årselevtall (Fe) * 2,4

For elevtall over 75 elever: E * fastsatt årselevtall (Fe) * 1,7

E er rammen for elevtilskudd dividert på samlet fastsatt årselevtall for alle skoler. Alle elever regnes om til årselever i henhold til omregningstabell fastsatt av departementet. Elevtallet på langkurs registreres 1. februar og 1. oktober. Elevtallet på kortkurs registreres samlet per kalenderår. Som elev blir regnet de som har deltatt på minst 75 prosent av kurset. Skolene får hvert år på grunnlag av rapporteringen fastsatt et årselevtall. Som grunnlag for beregning av tilskudd brukes gjennomsnittstallet for de tre siste årene forut for siste år.

Tilskudd til husleie (H) utgjør 10 prosent av samlet driftstilskudd. Husleietilskuddet kan årlig avsettes til vedlikehold og kapitalinvesteringer i skoleanlegget.

Tilskuddet fordeles av departementet eller den departementet delegerer myndigheten til. Folkehøgskolerådet fremmer innstilling på fordeling av tilskudd til husleie (H) mellom de enkelte skolene.

Driftstilskuddet for den enkelte skole framkommer ved summering av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie

Merknad:

Til 1. ledd:

Tilskuddet er et rammetilskudd.

Til 3. ledd:

Langkurs og kortkurs er definert i lovens § 2 d.

Ved beregning av tilskudd per elev brukes gjennomsnittlig fastsatt årselevtall for de tre siste årene forut for siste år. Det vil eksempelvis si at for 2003 brukes gjennomsnittet for 1999, 2000 og 2001.

Til 6. ledd:

De ulike elementene i formelen er definert i paragrafens 2.-4. ledd.

§ 2-3 Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd

Elever som på grunn av dokumenterte funksjonshemminger er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen regnes som to elever. Funksjonshemmingen kan være fysisk, psykisk, sosial eller språklig. Skolen skal ha dokumentasjon for funksjonshemmingen. Den skal være tilgjengelig for eventuell kontroll, men kan da anonymiseres. De økte ressursene kan brukes til ulike tiltak for den/dem det gjelder, men det skal foreligge tilgjengelig dokumentasjon for bruken.

Elever som tilhører norske språklige minoriteter regnes som to elever, eventuelt i tillegg til funksjonshemming. På dette grunnlaget er det i spesielle tilfelle mulig for en elev å telle som fire elever.

Maksimalt 50 prosent av elevene på et kurs kan telle dobbelt. På spesielle kortkurs for grupper av funksjonshemmede gjelder ikke denne begrensningen.

For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller trygdeetat, må en eventuell dobbeltelling oppgis som en del av finansieringsgrunnlaget.

Merknad:

Bestemmelsene er i hovedsak videreføring av tidligere regler.

Til 1, ledd:

Dokumentasjon av funksjonshemming skal være ekstern.

Språklig funksjonshemming omfatter ikke generelt manglende norskkunnskaper.

§ 2-4 Regnskap og rapportering

Resultatregnskap, balanse og revisors beretning skal innen 1. juni hvert år sendes departementet eller den instans som skal føre tilsyn med regnskap og økonomi. Drifts- og finansregnskapet skal være ført etter kontoplan fastsatt av departementet. Fylkesdrevne folkehøyskoler fører etter kontoplan fastsatt i forskrift av Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport om kursvirksomheten sendes til Statistisk sentralbyrå til fastsatte tidsfrister. Departementet fastsetter på dette grunnlaget skolens årselevtall.

Merknad:

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av den tidligere regelen.

Fristene for innsending av rapporter til Statistisk sentralbyrå er per 1. januar 2003 1. mars og 1. november.

§ 2-5 Folkehøyskolens kontroll

Skolen er ansvarlig for at offentlig tilskudd brukes i samsvar med lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Skolen er ansvarlig for at det finnes tilfredsstillende system for registrering av kurs, og at alle kurs er registrert og dokumentert i samsvar med rammer for kursordning, jf. kapittel 3. Registrering og dokumentasjon skal være tilgjengelig for revisor, departementet og Riksrevisjonen, og oppbevares på skolen i minst 10 år.

Merknad:

Første ledd er en videreføring av tidligere regel. Andre ledd er i hovedsak en videreføring av den tidligere regelen.

§ 2-6 Revisjon og instruks for revisor

Skolens revisor skal være statsautorisert eller registrert. For revisjon av fylkeskommunale folkehøyskoler gjelder kommuneloven og bestemmelser gitt i medhold av denne.

Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjon avgi særskilt attestasjon om skolens beregningsgrunnlag for offentlig tilskudd. Revisors særattestasjon skal foretas med standardtekst utformet av departementet.

Bekreftelse i særattestasjon skal avgis med grunnlag i vilkår som er gitt i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Revisors kontroll skal utføres i samsvar med god revisjonsskikk. Erstatningsansvar kan gjøres gjeldende overfor revisor ved rapportering av feilaktige opplysninger som er attestert av revisor (jf. revisorloven § 8-1).

Merknad:

Skolen skal gjøre revisor kjent med denne forskriften. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av den tidligere regelen.

§ 2-7 Departementets og Riksrevisjonens kontroll

Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at det er oppgitt korrekt grunnlag for beregning av offentlig tilskudd, at vilkårene for offentlig tilskudd for øvrig er oppfylt og at det offentlige tilskuddet nyttes i samsvar med forutsetningene i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Departementet og Riksrevisjonen kan kreve å få seg forelagt bilag og annen dokumentasjon som dokumenterer grunnlaget for tildeling av offentlig tilskudd eller viser hvordan det offentlige tilskuddet er brukt.

Merknad:

Bestemmelsen er en videreføring av den tidligere regelen.

Kontroll kan eksempelvis gjennomføres ved besøk på den enkelte skole.

§ 2-8 Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller manglende oppfylling kan medføre at offentlig tilskudd blir holdt tilbake eller stanset, jf. § 3 i lov om folkehøyskoler.

Dersom det tildeles for høyt offentlig tilskudd på grunn av at det fra skolen er gitt uriktige opplysninger, kan skolen pålegges å tilbakebetale den urettmessige delen av tilskuddet med tillegg av rente. Rentesatsen fastsettes i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket tilbakebetaling m.m. § 3, og renteberegningen løper fra den dagen tilskuddet blir mottatt.

Merknad:

Bestemmelsen er en videreføring av den tidligere regelen.

Kapittel 3. Kursordning og internat

 

§ 3-1 Organisering av kurs

Kurs av varighet 16,5 uker eller lengre er langkurs og kurs av kortere varighet er kortkurs. Årskurs har brutto 198 skoledager, halvårskurs 99. For omregning til årselever brukes omregningstabell fastsatt av departementet.

Hvert kurs skal være selvstendig organisert med egen plan, og kan ikke være del av et annet kurs eller arrangement.

Korteste kurs er på 12 timer til sammen, og minste timetall per dag 2 timer.

Kurs kan deles opp i mindre deler og gå over lengre tid, oppdelt kurs. For kurs med mindre enn 4 timer per dag blir kursdagtallet av hensyn til omregning til årselever beregnet i forhold til 4 timer, jf. § 3-2, 1. ledd.

Kurs eller deler av kurs kan arrangeres andre steder enn på skolen, desentralisert kurs. Kurs som har reising som del av opplegget, må settes inn i en pedagogisk sammenheng, og en del av forarbeidet og/eller etterarbeidet bør legges til skolen.

På alle kurs har den enkelte skole det pedagogiske og praktiske ansvaret, også kurs som arrangeres i samarbeid med andre, samarbeidskurs. På kortkurs må skolens egne lærere, eller lærere på andre nordiske folkehøyskoler på årsbasis ha minst 35 prosent av undervisningen.

Merknad:

Bestemmelsene er videreføring av tidligere regler.

Til 1. ledd: Langkurs kan være årskurs eller halvårskurs.

Til 3. ledd: Muligheten til minimum 2 timer per dag gjelder bare kortkurs.

§ 3-2 Organisering av undervisningen

En skoledag skal normalt ha minst 4 skoletimer á 45 minutter.

En skoleuke skal normalt ha minst 24 skoletimer, og hver elev skal ha et undervisningsprogram på minst 24 timer.

På ekskursjoner, skoleturer og spesielle prosjekt kan skoledag og skoleuke organiseres annerledes.

Merknad:

Bestemmelsene er videreføring av tidligere regler.

§ 3-3 Elever

Maksimalt årselevtall og maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 prosent av godkjent internatkapasitet.

Minst 60 prosent av deltakerne på et kurs må være bosatt i EØS-land. For elever fra Baltikum og Nordvest-Russland gjelder egne regler og generelle avtaler.

Merknad:

Bestemmelsene er en videreføring av tidligere regler.

§ 3-4 Internat

Skolens internat må på langkurs integreres i det totale opplegget og minst 85 prosent av elevene må bo på internatet.

Merknad:

Bestemmelsen er en presisering av § 2 b i lov om folkehøyskoler.

Kapittel 4. Kvalitetssikring

§ 4-1 Kvalitetssikring

Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling.

Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport på grunnlag av prosedyre for selvevaluering og kvalitetssikring i dokumentasjonen. Rapporten sendes innen 1. juni til departementet eller den instans departementet bemyndiger til å vurdere rapporten. Samme instans kan foreta periodiske metaevalueringer.

Merknad:

Bestemmelsen er en presisering av § 2 h i lov om folkehøyskoler.

Dokumentasjonen og selvevaluering erstatter tidligere skoledokumentasjon.

Med metaevaluering menes en vurdering av den enkelte skoles prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling, og hvordan disse brukes som middel i kvalitetssikringen. Metaevaluering kan gjennomføres hvert 3. - 5. år.

Kapittel 5. Taushetsplikt

§ 5-1 Taushetsplikt

Regler om taushetsplikt i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13-13e gjelder ved behandling av saker etter denne forskriften.

Merknad:

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere regler.

Kapittel 6. Ikrafttredelse og opphevelse av andre forskrifter

§ 6-1 Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Merknad:

Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2003.

§ 6-2 Opphevelse av andre forskrifter

Ved ikrafttredelse av denne forskrift oppheves forskrifter av 20. desember 1996 nr. 1334 og 27. desember 1991 nr. 1010 til lov om folkehøgskolar.

Vedlegg:

Utkast til forskrift til lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven)

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1 Virkeområde

Forskriften gjelder skoler som mottar offentlig tilskudd etter lov om folkehøyskoler.

Kapittel 2. Beregningsmodell for tilskudd

§ 2-1 Hjemmel for tilskudd

Vilkårene for offentlig tilskudd er gitt i lov om folkehøyskoler §§ 1 og 2.

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget skal være åpne for alle, og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen måte som er tilfredsstillende ut fra lokale forhold.

Kurs som inngår i tilskuddsgrunnlaget må kunne dokumenteres og være i overensstemmelse med de rammer som er gitt for kursordninger i forskriftens kapittel 3. Bare kurs som er dokumentert i overensstemmelse med forskriftene går inn i tilskuddsgrunnlaget.

§ 2-2 Beregningsmodell

Tilskuddet er et driftstilskudd og består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle skoler skal ha tildeling av tilskudd fra alle tre elementer.

Basistilskuddet utgjør 20 prosent av samlet driftstilskudd. Basistilskuddet beregnes med en lik tilskuddssats B på hver skole. B er rammen for basistilskudd dividert på antall skoler.

Tilskudd per elev utgjør 70 prosent av samlet driftstilskudd. Tilskuddet beregnes etter følgende formel:

For elevtall til og med 75: E * fastsatt årselevtall (Fe) * 2,4

For elevtall over 75 elever: E * fastsatt årselevtall (Fe) * 1,7

E er rammen for elevtilskudd dividert på samlet fastsatt årselevtall for alle skoler. Alle elever regnes om til årselever i henhold til omregningstabell fastsatt av departementet. Elevtallet på langkurs registreres 1. februar og 1. oktober. Elevtallet på kortkurs registreres samlet per kalenderår. Som elev blir regnet de som har deltatt på minst 75 prosent av kurset. Skolene får hvert år på grunnlag av rapporteringen fastsatt et årselevtall. Som grunnlag for beregning av tilskudd brukes gjennomsnittstallet for de tre siste årene forut for siste år.

Tilskudd til husleie (H) utgjør 10 prosent av samlet driftstilskudd. Husleietilskuddet kan årlig avsettes til vedlikehold og kapitalinvesteringer i skoleanlegget.

Tilskuddet fordeles av departementet eller den departementet delegerer myndigheten til. Folkehøgskolerådet fremmer innstilling på fordeling av tilskudd til husleie (H) mellom de enkelte skolene.

Driftstilskuddet for den enkelte skole framkommer ved summering av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie

§ 2-3 Elever som teller dobbelt ved beregning av tilskudd

Elever som på grunn av dokumenterte funksjonshemminger er avhengig av støtte og hjelp i den totale pedagogiske situasjonen regnes som to elever. Funksjonshemmingen kan være fysisk, psykisk, sosial eller språklig. Skolen skal ha dokumentasjon for funksjonshemmingen. Den skal være tilgjengelig for eventuell kontroll, men kan da anonymiseres. De økte ressursene kan brukes til ulike tiltak for den/dem det gjelder, men det skal foreligge tilgjengelig dokumentasjon for bruken.

Elever som tilhører norske språklige minoriteter regnes som to elever, eventuelt i tillegg til funksjonshemming. På dette grunnlaget er det i spesielle tilfelle mulig for en elev å telle som fire elever.

Maksimalt 50 prosent av elevene på et kurs kan telle dobbelt. På spesielle kortkurs for grupper av funksjonshemmede gjelder ikke denne begrensningen.

For enkeltelever som tas opp på spesielle vilkår gjennom avtaler med kommuner eller trygdeetat, må en eventuell dobbeltelling oppgis som en del av finansieringsgrunnlaget.

§ 2-4 Regnskap og rapportering

Resultatregnskap, balanse og revisors beretning skal innen 1. juni hvert år sendes departementet eller den instans som skal føre tilsyn med regnskap og økonomi. Drifts- og finansregnskapet skal være ført etter kontoplan fastsatt av departementet. Fylkesdrevne folkehøyskoler fører etter kontoplan fastsatt i forskrift av Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport om kursvirksomheten sendes til Statistisk sentralbyrå til fastsatte tidsfrister. Departementet fastsetter på dette grunnlaget skolens årselevtall.

§ 2-5 Folkehøyskolens kontroll

Skolen er ansvarlig for at offentlig tilskudd brukes i samsvar med lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Skolen er ansvarlig for at det finnes tilfredsstillende system for registrering av kurs, og at alle kurs er registrert og dokumentert i samsvar med rammer for kursordning, jf. kapittel 3. Registrering og dokumentasjon skal være tilgjengelig for revisor, departementet og Riksrevisjonen, og oppbevares på skolen i minst 10 år.

§ 2-6 Revisjon og instruks for revisor

Skolens revisor skal være statsautorisert eller registrert. For revisjon av fylkeskommunale folkehøyskoler gjelder kommuneloven og bestemmelser gitt i medhold av denne.

Revisor skal i tillegg til regnskapsrevisjon avgi særskilt attestasjon om skolens beregningsgrunnlag for offentlig tilskudd. Revisors særattestasjon skal foretas med standardtekst utformet av departementet.

Bekreftelse i særattestasjon skal avgis med grunnlag i vilkår som er gitt i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Revisors kontroll skal utføres i samsvar med god revisjonsskikk. Erstatningsansvar kan gjøres gjeldende overfor revisor ved rapportering av feilaktige opplysninger som er attestert av revisor (jf. revisorloven § 8-1).

§ 2-7 Departementets og Riksrevisjonens kontroll

Departementet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at det er oppgitt korrekt grunnlag for beregning av offentlig tilskudd, at vilkårene for offentlig tilskudd for øvrig er oppfylt og at det offentlige tilskuddet nyttes i samsvar med forutsetningene i lov om folkehøyskoler, forskrift og tilsagnsbrev.

Departementet og Riksrevisjonen kan kreve å få seg forelagt bilag og annen dokumentasjon som dokumenterer grunnlaget for tildeling av offentlig tilskudd eller viser hvordan det offentlige tilskuddet er brukt.

§ 2-8 Reaksjonsformer ved brudd på forskriftene eller manglende oppfylling

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller manglende oppfylling kan medføre at offentlig tilskudd blir holdt tilbake eller stanset, jf. § 3 i lov om folkehøyskoler.

Dersom det tildeles for høyt offentlig tilskudd på grunn av at det fra skolen er gitt uriktige opplysninger, kan skolen pålegges å tilbakebetale den urettmessige delen av tilskuddet med tillegg av rente. Rentesatsen fastsettes i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket tilbakebetaling m.m. § 3, og renteberegningen løper fra den dagen tilskuddet blir mottatt.

Kapittel 3. Kursordning og internat

§ 3-1 Organisering av kurs

Kurs av varighet 16,5 uker eller lengre er langkurs og kurs av kortere varighet er kortkurs. Årskurs har brutto 198 skoledager, halvårskurs 99. For omregning til årselever brukes omregningstabell fastsatt av departementet.

Hvert kurs skal være selvstendig organisert med egen plan, og kan ikke være del av et annet kurs eller arrangement.

Korteste kurs er på 12 timer til sammen, og minste timetall per dag 2 timer.

Kurs kan deles opp i mindre deler og gå over lengre tid, oppdelt kurs. For kurs med mindre enn 4 timer per dag blir kursdagtallet av hensyn til omregning til årselever beregnet i forhold til 4 timer, jf. § 3-2, 1. ledd.

Kurs eller deler av kurs kan arrangeres andre steder enn på skolen, desentralisert kurs. Kurs som har reising som del av opplegget, må settes inn i en pedagogisk sammenheng, og en del av forarbeidet og/eller etterarbeidet bør legges til skolen.

På alle kurs har den enkelte skole det pedagogiske og praktiske ansvaret, også kurs som arrangeres i samarbeid med andre, samarbeidskurs. På kortkurs må skolens egne lærere, eller lærere på andre nordiske folkehøyskoler på årsbasis ha minst 35 prosent av undervisningen.

§ 3-2 Organisering av undervisningen

En skoledag skal normalt ha minst 4 skoletimer á 45 minutter.

En skoleuke skal normalt ha minst 24 skoletimer, og hver elev skal ha et undervisningsprogram på minst 24 timer.

På ekskursjoner, skoleturer og spesielle prosjekt kan skoledag og skoleuke organiseres annerledes.

§ 3-3 Elever

Maksimalt årselevtall og maksimalt elevtall på enkeltkurs er 120 prosent av godkjent internatkapasitet.

Minst 60 prosent av deltakerne på et kurs må være bosatt i EØS-land. For elever fra Baltikum og Nordvest-Russland gjelder egne regler og generelle avtaler.

§ 3-4 Internat

Skolens internat må på langkurs integreres i det totale opplegget og minst 85 prosent av elevene må bo på internatet.

Kapittel 4. Kvalitetssikring

§ 4-1 Kvalitetssikring

Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling.

Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport på grunnlag av prosedyre for selvevaluering og kvalitetssikring i dokumentasjonen. Rapporten sendes innen 1. juni til departementet eller den instans departementet bemyndiger til å vurdere rapporten. Samme instans kan foreta periodiske metaevalueringer.

Kapittel 5. Taushetsplikt

§ 5-1 Taushetsplikt

Regler om taushetsplikt i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13-13e gjelder ved behandling av saker etter denne forskriften.

Kapittel 6. Ikrafttredelse og opphevelse av andre forskrifter

§ 6-1 Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 6-2 Opphevelse av andre forskrifter

Ved ikrafttredelse av denne forskrift oppheves forskrifter av 20. desember 1996 nr. 1334 og 27. desember 1991 nr. 1010 til lov om folkehøgskolar.

Høringsinstanser

AOF

Departementer

Det norske universitets- og høgskoleråd

Elevorganisasjonen

NKI

NKS

Folkehøgskoler

Folkehøgskolerådet

Norsk Folkehøgskolelag

Noregs Kristelege Folkehøgskolelag

Fylkeskommuner

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Norsk forbund for utviklingshemmede

Norsk foreldrelag for funksjonshemmede

Rådet for funksjonshemmede

Høgskolene

Kommunenes Sentralforbund

Kristne Friskolers Forbund

Landsorganisasjonen i Norge

Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU)

Likestillingsombudet

Utdanningsforbundet

Norsk Skolelederforbund

Norsk språkråd

Norske Privatskolers Landsforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon

Opplæringsrådene

Politiske partier

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

Sametinget

Skolenes Landsforbund

Statens lånekasse for utdanning

Statens utdanningskontorer

Studentorganisasjoner

Universiteter

Voksenopplæringsforbundet

VOX Voksenopplæringsinstituttet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

 

Til toppen