Utkast til lovbestemmelser om finansinstitusjoners navnebruk

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.05.2008

Vår ref.: 06/6207 FM TMe

Utkast til lovbestemmelser om finansinstitusjoners navnebruk


Finanslovgivningen skal bl.a. ivareta kundehensyn. Avtaler med finansinstitusjoner er av stor betydning for forbrukere. Avtalene er ofte langvarige og er viktige for kundens økonomi. Det er viktig at forbrukere og andre potensielle kunder vet hvilken institusjon de forholder seg til når de skal innhente tilbud om lån, forsikring mv., og at de vet hvilken institusjon de etablerer og har et kundeforhold til. Finansinstitusjoners bruk av andre betegnelser enn foretaksnavnet, for eksempel bruk av fullt navn på institusjoner som ikke lenger eksisterer, kan skape betydelig forvirring hos forbrukere og andre i forhold til konkurransen mellom finansinstitusjoner, i forhold til taushetspliktsregler og i forhold til sikringsordninger. Det er etter Finansdepartementets syn generelt meget uheldig at finansinstitusjoner bruker navn som kan villede kundene til å tro at de forholder seg til en annen institusjon enn det de egentlig gjør. På bakgrunn av innspill fra Kredittilsynet har departementet utarbeidet utkast til lovregler om finansinstitusjoners bruk av andre betegnelser enn foretaksnavn, jf. vedlagte notat.

Departementet ber om eventuelle merknader til utkastet innen 15. mai 2008. Høringsuttalelser bes også oversendt i elektronisk form til postmottak@fin.dep.no

Med hilsen

 

 

Jan Bjørland  e.f.

ekspedisjonssjef

Erling G. Rikheim

avdelingsdirektør


 

1. Innledning

Finansinstitusjoners navnebruk skaper i dag i mange tilfeller forvirring for kunder og andre. Det er flere eksempler på at finansinstitusjoner markedsføres med andre betegnelser enn institusjonens virkelige navn, blant annet ved at det brukes navn på institusjoner som har opphørt å eksistere etter at finansinstitusjonen er kjøpt opp av, og innfusjonert i, en annen finansinstitusjon. Det er etter Finansdepartementets syn generelt meget uheldig at finansinstitusjoner bruker navn som kan villede kundene til å tro at de forholder seg til en annen institusjon enn det de egentlig gjør.

Hensynet til forbrukerne er sentralt i finanslovgivningen. Avtaler med finansinstitusjoner er av stor betydning for kundens økonomi, og dessuten ofte av langvarig karakter. Forbrukere har vist seg å være lojale i forhold til banker og forsikringsselskaper. Det er derfor viktig at forbrukerne vet hvilken institusjon de i realiteten forholder seg til når de treffer beslutning om å etablere lån, tegne forsikring osv., og at de vet hvilken finansinstitusjon de har kundeforhold til. Departementet mener det er et klart behov for en opprydning i finansinstitusjoners navnebruk. I høringsnotatet punkt 2 og 3 redegjøres det nærmere for ulike forhold som tilsier en slik opprydning.

I forbindelse med at Finansdepartementet høsten 2006 behandlet søknader om overdragelse av portefølje til henholdsvis Danske Bank og Tryg Forsikring fra de norske selskapene Fokus Bank og Vesta Forsikring, tilrådet Kredittilsynet at selskapene ikke skulle få bruke betegnelsene ”Fokus Bank” og ”Vesta Forsikring” for sine respektive virksomheter i Norge. På bakgrunn av tidligere praksis i forhold til andre finansinstitusjoner tillot departementet en viss (midlertidig) bruk av betegnelsene ”Fokus Bank” og ”Vesta”, men departementet varslet samtidig at det kunne bli aktuelt generelt å stramme inn praksis for finansinstitusjoners navnebruk.

På denne bakgrunn ga departementet 22. desember 2006 Kredittilsynet i oppdrag å utrede regler om å forby villedende navnebruk hos finansinstitusjoner. Kredittilsynet har i brev til departementet 25. april 2007 redegjort grundig for ulike problemstillinger knyttet til finansinstitusjoners navnebruk, og utarbeidet utkast til to alternative sett med regler. Flere finansinstitusjoner bruker i dag navnet til finansinstitusjoner som ikke lenger eksisterer, og Kredittilsynet opplyser i brevet 25. april 2007 at flere finansinstitusjoner også har signalisert at de ønsker å markedsføre tjenester under andre ”banknavn” enn sitt registrerte foretaksnavn.

Departementet har med utgangspunkt i Kredittilsynets forslag utarbeidet utkast til lovregler om finansinstitusjoners navnebruk. Disse omtales nedenfor i punkt 4. Det vil etter utkastet være fortsatt adgang til bruk av betegnelser, formålet med reglene vil være å redusere den forvirring som vil kunne oppstå når ordene ”bank” eller ”forsikring” er en del av betegnelsen.

2. Nærmere om behovet for lovregler

Det er flere grunner til at villedende bruk av navn på finansinstitusjoner er uheldig. Nedenfor pekes det nærmere på hvorfor slik villedning er uheldig ut fra hensynet til konkurransen, ut fra hensynet til sikringsordningen og ut fra hensynet til reglene om taushetsplikt.

2.1 Hensyn til konkurransen

Villedende bruk av betegnelser kan være uheldig av hensyn til konkurransen mellom finansforetak. Kredittilsynet har i sitt brev 25. april 2007 påpekt følgende:

”Finansmarkedet er et marked som i forbrukersammenheng er kjent for å ha en rekke kompliserte produkter. Finansinstitusjonenes bruk av ulike produkt og firmanavn om hverandre i sin markedsføring bidrar etter Kredittilsynets oppfatning til en tilsløring av de reelle konkurranseforholdene i finanssektoren. Tilsløringen av de reelle konkurranseforholdene bidrar heller ikke til å lette en forbrukers forsøk på å orientere seg i finansmarkedet.”

2.2 Uklarhet om sikringsordning

Banksikringsloven § 2-3 fastslår at bank eller annen kredittinstitusjon som mottar innskudd her i riket, skal informere kunden skriftlig om den innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten og hvilken garanti innskuddordningen gir. I en rapport fra Bankenes sikringsfond om innskuddsgarantiens dekningsområde fra 2005 har Bankenes sikringsfond uttalt følgende om lovens krav:

”Normalt vil det være klart hva som utgjør en bank i lovens forstand. Dersom flere banker i samme konsern er organisert som egne juridiske enheter, vil de være selvstendige medlemmer av banksikringsfondet (eks: DnB NOR Bank og Nordlandsbanken eller de ulike banker tilknyttet Sparebank 1 Gruppen). Innskuddsgarantien vil derved gjelde for hver av disse bankene. En kunde som har innskudd i to banker, vil være dekket gjennom innskuddsgarantien med 2 mill. kroner i hver av dem. En bank som anvender forskjellige merkenavn (eks. DnB NOR Bank og Postbanken) innenfor samme juridiske enhet, utgjør en bank i relasjon til innskuddsgarantien. Kunden vil bare være dekket med inntil 2 mill. kroner totalt. Der er viktig at forhold som dette klargjøres i nødvendig grad i forbindelse med bankens kundeinformasjon.”

Finansinstitusjoners bruk av betegnelser som uriktig gir inntrykk av at kunden forholder seg til en selvstendig finansinstitusjon (som for eksempel DnB NORs bruk av ”Postbanken”), vil kunne lede kundene til å tro at de er bedre sikret enn de i realiteten er. Kredittilsynet har opplyst at de mottar en rekke henvendelser fra kunder med spørsmål om hvilken sikringsordning de forskjellige banker er underlagt, og mener at villedende navnebruk hos finansinstitusjoner bidrar til ytterligere forvirring i forhold til de ulike dekningsgrader de ulike finansinstitusjonene har.

2.3 Hensynet til taushetsplikt

Villedende bruk av betegnelser vil også kunne skape uklarhet med hensyn til hvilke institusjoner som besitter informasjon som er taushetsbelagt i henhold til forretningsbankloven § 18, sparebankloven § 21 og forsikringsloven § 1-6. Slik taushetsplikt gjelder overfor andre, og ikke internt innen finansinstitusjonen. Selv om taushetsplikt også gjelder overfor andre foretak i samme konsern, vil taushetsplikten ikke gjelde for eksempel mellom en produktkanal (”DinBANK.no”) og resten av den aktuelle finansinstitusjonen (Sparebanken Øst) eller omvendt. En tilsløring av hvem som står bak hvilke produkter og filialer vil gjøre det vanskelig for kunden å holde seg orientert om hvem som sitter på hvilken informasjon vedrørende deres kundeforhold, noe som igjen for eksempel kan gjøre en forhandlingssituasjon vanskeligere for kunden.

3. Kort om gjeldende rett

Nåværende lovregler om navnebruk er utformet ut fra andre hensyn enn de som er nevnt over, og forbyr først og fremst andre enn finansinstitusjoner å bruke betegnelsen bank eller forsikring. Reglene er ikke utformet for å hindre bankers og forsikringsselskapers forvirrende bruk av navn og andre betegnelser, og kan ikke sies å inneholde noen eksplisitt eller klar regel om bruk av navn som ivaretar de hensyn det er redegjort for over.

3.1 Banklovene

Sparebankloven § 1 tredje ledd fastsetter at foretak som faller inn under loven har, ”dersom ikke annet er bestemt ved særskilt lov, enerett og plikt til å bruke ordet «sparebank» eller liknende sammensetninger med ordet spare i sitt navn (foretaksnavn).” Forretningsbankloven § 2 bestemmer at ”[u]ten særskilt hjemmel i lov må bare forretningsbank bruke ordet «bank», med eller uten tillegg, i sitt navn (foretaksnavn) eller ved omtale av sin virksomhet.”

Banklovenes bestemmelser som navnebruk bygger imidlertid på en forutsetning om at en institusjon benytter sitt foretaksnavn (det offisielle navnet på den næringsdrivende juridisk personen) utad. Banklovene regulerer ikke eksplisitt bruk av andre navn enn det offisielle foretaksnavnet.

3.2 Forsikringsloven

Forsikringsloven § 3-4 Foretaksnavn lyder:

Et forsikringsselskaps foretaksnavn må inneholde ordet « forsikring» eller andre ord eller uttrykk med samme betydningsinnhold. Dessuten må selskapsformen fremgå av selskapets foretaksnavn.

3.3 Finansieringsvirksomhetsloven

Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 femte ledd at navn på morselskap/konsern skal framgå av navnet til ethvert foretak som inngår i finanskonsernet. Dette regulerer bare forholdet mellom flere selvstendige juridiske personer innen samme konsern, og ikke én institusjons bruk av flere navn.

4. Departementets utkast til regler om navnebruk

Departementet har utarbeidet et utkast til lovregel som forbyr finansinstitusjoner å bruke betegnelser som inneholder ord som ”bank” og ”forsikring”. Etter forslaget vil det være fremdeles være mulighet til bruk av betegnelser, men da som et tillegg til foretaksnavnet. Utkastet er utformet som en ny § 2-4 og en endring av ordlyden i § 2a-6 femte ledd i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner:

§ 2-4 Regler for navnebruk
Finansinstitusjoner skal i sin virksomhet anvende sitt foretaksnavn.

Dersom finansinstitusjonen benytter andre betegnelser for sin virksomhet, kan disse bare angis som et tillegg til foretaksnavnet. Andre betegnelser enn foretaksnavnet som finansinstitusjonen benytter for sin virksomhet kan ikke inneholde ord som ”bank” eller ”forsikring”.

Kongen kan ved forskrift fastsette utfyllende regler om finansinstitusjoners navnebruk.

§ 2a-6 femte ledd:

Foretaksnavnet til morselskapet, konsernenheten eller konsernet skal fremgå i navnet til ethvert foretak som inngår i et finanskonsern når dette er norsk.

Høringsinstanser


Alle departementene
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser (DSKP)
Den Norske Advokatforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
HSH
Handelshøyskolen BI
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bank
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regjeringsadvokaten
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes Forening

Til toppen