Vannressursforvaltning, vannforsyning og sanitære løsninger

Vannressursforvaltning, vannforsyning og sanitære løsninger

Verdens ledere erkjenner at den globale vannkrisen er en av dagens største politiske utfordringer, og vann- og sanitærspørsmål er en avgjørende del av arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er begrunnelsen for en av målsettingene i FNs tusenårserklæring om å halvere andelen mennesker som ikke har tilgang til rent drikkevann innen år 2015.

Det er også årsaken til at det ble arbeidet hardt for å få inn målsettingen om også å halvere andelen mennesker som ikke har tilgang til tilfredsstillende sanitære systemer innen 2015 under toppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 (WSSD). I Johannesburg ble en også enig om at alle land innen utgangen av 2005 bør ha utviklet integrerte planer for vannressursforvaltning og vannøkonomisering.

Investeringer til vann- og sanitærsektoren på verdensbasis har vist en nedadgående trend de siste årene. Konsekvensen er at bare ett av fem land ser ut til å kunne nå FN-målene på vann og sanitær, og for de fattigste landene er det bare ett av ti som ser ut til å kunne nå målene. Samlet innsats fra alle, både landene selv, givere, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner er derfor nødvendig for å nå målene verdenssamfunnet har satt. Dette var en av konklusjonene fra FNs møte om bærekraftig utvikling i april 2005 (CSD-13).

UD støtter vannsektoren både gjennom bilaterale og multilaterale kanaler. Den største finansielle støtten går gjennom Verdensbanken og regionalbankene, samt FN-institusjoner som FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs utdanningsorganisasjon (Unesco). Seksjon for miljø og bærekraftig utvikling i UD har et ansvar for faglig og finansiell oversikt når det gjelder norsk bistandsinnsats innen sektoren.