Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rapport om varslingssaker 2016

Sentral kontrollenhet

Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet har laget en oversikt over saker vedrørende brudd på gjeldende regelverk i utenrikstjenesten i 2016.

Picture taken from futureatlas.com on Flickr, CC BY-SA 2.0
Picture taken from futureatlas.com on Flickr, CC BY-SA 2.0

1. Innledning

Sentral kontrollenhet behandler saker vedrørende brudd på gjeldende regelverk i utenrikstjenesten i den grad ansvaret for oppfølgingen av den aktuelle typen mislighet ikke er lagt til en annen enhet i departementet, samt føre tilsyn med slike saker i underliggende virksomheter.

Utenriksdepartementet legger hvert kvartal ut oversikt over ferdigbehandlede saker som har endt med reaksjon på regjeringen.no.

2. Nulltoleranse

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av departementets midler. Prinsippet gjelder for alle ansatte i utenrikstjenesten, vare- og tjenesteleverandører og organisasjoner og andre som forvalter penger tildelt fra Utenriksdepartementet.

Misbrukte midler skal betales tilbake til departementet. Det samme gjelder midler som det ikke kan dokumenteres at er brukt i tråd med avtalen. Politianmeldelse vurderes dersom det er sannsynlig at straffbare forhold har funnet sted.

3. Behandling av varslingssaker

De aller fleste sakene som Sentral kontrollenhet behandler dreier seg om mulig misbruk av tilskuddsmidler. Sakene meldes vanligvis til Sentral kontrollenhet fra ansvarlig enhet i utenrikstjenesten eller fra den organisasjonen som har mottatt støtten. Dersom Sentral kontrollenhet finner grunn til å undersøke saken nærmere, registreres den som en varslingssak.

Som regel vil videre utbetalinger til den aktuelle sluttmottakeren stanses inntil saken er utredet og adekvate, risikodempende tiltak er gjennomført.

Gransking av saken gjøres vanligvis av Sentral kontrollenhets eget personell, i nært samarbeid med berørte enheter i utenrikstjenesten. I en del tilfeller engasjeres ekstern kompetanse for å granske en sak eller foreta spesialrevisjon. Utenriksdepartementet har rammeavtaler med fem ulike selskap for slike tjenester. I tillegg bruker Sentral kontrollenhet eksterne advokattjenester for å følge opp særlig juridisk krevende saker. Hvis den organisasjonen som har mottatt tilskuddet iverksetter egne undersøkelser, vil Sentral kontrollenhet normalt avvente resultatene fra disse før ytterligere tiltak vurderes.

I de fleste sakene hvor det har skjedd økonomiske misligheter, aksepterer den aktuelle tilskuddsmottakeren å betale tilbake det misligholdte beløpet. Dersom motparten bestrider Sentral kontrollenhets krav, vurderes rettslige skritt for å inndrive midlene.

Varslingssaken lukkes dersom granskingen slår fast at det ikke har skjedd noe som gir grunnlag for reaksjon fra departementets side. I saker hvor departementet har krav på tilbakebetaling, lukkes saken først når midlene er tilbakebetalt.

Saker som avsluttes med reaksjon offentliggjøres kvartalsvis på Utenriksdepartementets hjemmeside.

4. Utvikling i antall saker siden 2007

Siden 2007 har Sentral kontrollenhet registrert 890 varslingssaker og avsluttet 745. Av de avsluttede sakene er 337 avsluttet med reaksjon, i all hovedsak med krav om tilbakebetaling. Det er i perioden tilbakebetalt totalt 83,5 mill. kroner. Tallene omfatter også saker under Norads, Fredskorpsets og Norfunds ansvarsområder.

Utvikling i antall saker saker 2007 - 2016
Utvikling i antall saker saker 2007 - 2016

Antall nye saker har steget jevnt siden 2007, men falt i 2016. En medvirkende årsak til dette er trolig at Sentral kontrollenhet har hevet terskelen noe for å registrere saker som varslingssak, dvs. at det skal foreligge klarere indikasjoner enn tidligere på økonomiske misligheter før saken registreres. Det er naturlig at det vil være variasjon i antall saker fra år til år, og nedgangen gir ikke grunnlag for å trekke slutninger om andre type årsaker.

5. Saker behandlet i 2016

I 2016 registrerte Sentral kontrollenhet 94 nye varslingssaker. I samme periode ble 138 saker avsluttet. Av disse ble 57 saker avsluttet med reaksjon; 56 med tilbakebetaling og én med oppsigelse. Det ble i 2016 tilbakebetalt 7.185.527 kroner. 56 av sakene er knyttet til programområde 03 Internasjonal bistand. Tallene omfatter også saker under Norads, Fredskorpsets og Norfunds ansvarsområder.

Oversikt over antall saker i 2016

 

Nye

Avsluttet
totalt

Avsluttet
m/reaksjon

Under behandling
pr. 31.12.2016

UD

69

88

24

119

Norad

24

36

33

19

Fredskorpset

1

2

0

2

Norfund

0

12

0

5

 

94

138

57

145

Forskjellen mellom Utenriksdepartementet og Norad når det gjelder andel saker med reaksjon, skyldes sannsynligvis i stor grad ulike terskler for registrering av varslingssaker. Departementet har tradisjonelt registrert de fleste saker etter hvert som de mottas, mens Norad gjør visse forundersøkelser før en sak registreres som varslingssak.

Når alle Norfunds saker er avsluttet uten reaksjon, må det ses på bakgrunn av at sakene er knyttet til investeringsvirksomheten. Det er derfor ikke aktuelt med tilbakebetaling til Norfund, slik tilfellet ville vært hvis det var tilskuddsmidler. I flere av sakene har de aktuelle selskapene fulgt opp rettslig eller på annen måte.

5.1 Type misligheter

Hoveddelen av de avsluttede sakene med reaksjon i 2016 dreier seg om underslag, mens kun to dreier seg om korrupsjon og fire om tyveri. I kategorien «annet» finner en blant annet manglende rapportering, midler bruk til annet enn avtalt formål mv.

Tabell - Type mislighet 2016
Tabell - Type mislighet 2016

Det er viktig å understreke at dette viser type mislighet som ble avdekket. Oversikten viser ikke nødvendigvis det relative omfanget av problemene i virkeligheten. Forskjellene kan blant annet henge sammen med at enkelte former for misligheter er enklere å avdekke enn andre. Det er for eksempel grunn til å tro at korrupsjon ofte vil være vanskeligere å bevise enn underslag og tyveri.

5.2 Type organisasjon/avtalepartner

Hele 42 av 57 saker i 2016 dreier seg om norske ikke-statlige organisasjoner (NGO-er). Misligheten i de aller fleste av disse sakene fant sted hos organisasjonens lokale partner, men enkelte av sakene var knyttet til den norske organisasjonens egne lokalt ansatte.

Tabell - Type organisasjon/avtalepartner 2016
Tabell - Type organisasjon/avtalepartner 2016

Tabellen gir ikke grunnlag for å slutte at norske ikke-statlige organisasjoner er mer utsatt enn andre for økonomiske misligheter. Erfaringsmessig har de norske organisasjonene et godt system for å avdekke og rapportere mulige misligheter. Kvaliteten når det gjelder dette er mer varierende hos andre aktører som mottar norsk støtte.

Støtten til de multilaterale organisasjonene gis i stor grad som generelle bidrag og mykt øremerket støtte til temaer i langtidsplanene som Norge prioriterer spesielt. Mislighetssaker håndteres av organisasjonenes uavhengige internrevisjoner eller granskingsenheter, og vil kun registreres som varslingssak av Sentral kontrollenhet dersom saken gjelder et norskfinansiert prosjekt. Norge har i styrende organer for FN-organisasjonene arbeidet for å sikre internrevisjonenes uavhengighet og kapasitet, inkludert når det gjelder mislighetssaker, samt for økt åpenhet om internrevisjonenes virksomhet. De store FN-organisasjonene har offentlig tilgjengelige oversikter over mislighetssaker som inngår i rapporteringen til styrene.

5.3 Geografi

Uganda er det landet med flest saker med reaksjon i 2016. Også historisk er Uganda og Malawi de to landene med mange saker i Sentral kontrollenhets varslingsregister.

Geografisk fordeling - topp ti 2016
Geografisk fordeling - topp ti 2016

Forskjellen mellom landene kan ha flere årsaker. Kriminalitetsnivå er én faktor. Den har trolig også sammenheng med omfang og innretning av norsk støtte. En annen viktig faktor er ulik grad av mulighet for kontroll. Særlig i krigs- og kriserammede land, vil det kunne være vanskelig å avdekke økonomiske misligheter.

For mer informasjon om de enkelte sakene, se kvartalsrapporter på regjeringen.no/.