VEdr. flypriser til/fra Nord-Norge

Samferdselsdepartementet
Statssekretær Arnfinn Ellingsen

25.02.02

Stortinget
Stortingsrepresentant Søren Fredrik Voie (H)
0026 Oslo

VEdr. flypriser til/fra Nord-Norge

Jeg viser til din henvendelse av 22.01.2002 vedrørende ovenstående.

Jeg er enig med deg at flyprisene i Norge er høye. Det er imidlertid vanskelig å fastslå entydig at normalprisene i Norge er vesentlig høyere enn i Sverige. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har TØI sett nærmere på dette, og de har konkludert med at normalprisene i Sverige i gjennomsnitt ligger 6% lavere enn de norske prisene, mens rabattprisene ligger om lag 30-35% lavere enn de norske prisene. Pris- og rabattvilkårene endres imidlertid jevnlig og forskjellene kan derved forandre seg raskt.

Det kan være ulike årsaker til den observerte prisforskjellen. En hovedårsak er konkurransesituasjonen i Norge og Sverige, nærmere bestemt konkurranse fra alternative reisemåter som tog og vei. I Sverige er alternativene til fly bedre enn i Norge, dels er togtilbudet bedre og dels er vegene bedre. Konkurransen fra bil og tog er dermed større i Sverige enn i Norge. For eksempel utgjør flytransport 15% av alle reiser over 10 mil i Norge, mot kun 5 % i Sverige. Ser vi på de lengste reisene over 40 mil, er flyandelen 60 % i Norge, mot kun 15 % i Sverige. Svenskene bruker dermed i større grad bil eller tog enn nordmenn. Det er særlig reisende i fritidsmarkedet som velger alternativ til fly, da prisfølsomheten er størst i dette markedet. Fordi alternativene til fly er bedre i Sverige, setter altså flyselskapene prisene i dette markedet relativt lavere i Sverige enn i Norge.

En annen årsak til prisforskjellen kan være forskjell i kjøpekraften i Norge og Sverige. Lønnsnivået er ca. 15% lavere i Sverige enn i Norge. Ved å se utelukkende på forskjeller i lønnsnivået, vil det si at det norske markedet har større kjøpekraft.

Andre årsaker kan være kostnadsforskjeller mellom landene. Avgiftene er noe lavere i Sverige enn i Norge. Bakgrunnen for det er trolig at Sverige har et lavere kostnadsnivå, samt at det svenske luftfartsverket har færre regionale lufthavner med lavt trafikkgrunnlag (dvs. at behovet for kryssubsidiering mellom regionale lufthavner er lavere i Sverige enn i Norge).

Som kjent har regjeringens framlegg om å avvikle flypassasjeravgiften på kr 128 per tur på flygning fra norske lufthavner fra 1.4.2002 fått tilslutning i Stortinget. Bortfallet av flypassasjeravgiften vil på årsbasis redusere billettprisene med totalt om lag 1,65 mrd. kroner og dette forventes å gi økt etterspørsel.

Samferdselsdepartementet fastsetter luftfartsavgiftene gjennom forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg og –tjenester (takstregulativet), som er betaling for tjenester som ytes for infrastruktur i form av flyplasser, navigasjonsutstyr osv. Jeg kan i denne forbindelse opplyse at departementet har bedt Luftfartsverket se nærmere på strukturen på luftfartsavgiftene, eventuelt også muligheten for å kunne tilpasse en mer fleksibel avgiftsstruktur.

Norsk innenriks luftfart ble i perioden 1994-1997 deregulert. Hovedregelen etter dereguleringen er at alle flyruter nå er åpne for alle EØS-flyselskaper, dvs. at de har fri markedsadgang og prissetting og dermed ingen trafikkplikt. Etter EØS-regelverket har Samferdselsdepartementet kun adgang til å sette regler for priser på anbudsruter, og departementet fastsetter således maksimaltakster, samt krav til noen rabattkategorier i anbudsutlysningene. Maksimaltakstene settes vesentlig lavere enn hva takstene hadde vært dersom strekningen var drevet kommersielt.

Prinsippet om fri markedsadgang og kommersiell drift på alle ruter, unntatt der anbud gjelder, betyr også at selskaper har fri adgang til å kombinere sine anbudsruter med kommersielle ruter så lenge anbudsvilkårene er overholdt. Utenom anbudsrutene er det konkurransemyndigheten (Konkurransetilsynet) som eventuelt kan gripe inn mot hva reglene definerer som urimelige priser og prissystemer.

Jeg vil så langt som mulig arbeide for å bedre rammebetingelsene for norsk luftfart basert på de virkemidler Samferdselsdepartementet har til rådighet. Samtidig må vi erkjenne at også andre aktører spiller en stor rolle med hensyn til å bidra til at konkurransen og flytransportmarkedet skal fungere best mulig. Jeg har stor forståelse for brukernes og næringslivets krav om lavere priser, og for egen del vil jeg følge den videre utviklingen på dette området nøye.

Med hilsen
Arnfinn Ellingsen e.f.

VEDLEGG