WTO: Forhandlingene om WTO-regelverket

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppdatert juni 2006

Forhandlingene om WTO-regelverket

1. Mandatet for forhandlingene

”In the light of experience and of the increasing application of these instruments by Members, we agree to negotiations aimed at clarifying and improving disciplines under the Agreements on Implementation of Article VI of the GATT 1994 and on Subsidies and Countervailing Measures, while preserving the basic concepts, principles and effectiveness of these Agreements and their instruments and objectives, and taking into account the needs of developing and least-developed participants. In the initial phase of the negotiations, participants will indicate the provisions, including disciplines on trade distorting practices, that they seek to clarify and improve in the subsequent phase. In the context of these negotiations, participants shall also aim to clarify and improve WTO disciplines on fisheries subsidies, taking into account the importance of this sector to developing countries. We note that fisheries subsidies are also referred to in paragraph 31.

We also agree to negotiations aimed at clarifying and improving disciplines and procedures under the existing WTO provisions applying to regional trade agreements. The negotiations shall take into account the developmental aspects of regional trade agreements.”

Forhandlingene omfatter de tre regelverksområdene antidumping, subsidier og utjevningsavgifter, herunder fiskerisubsidier og regionale handelsavtaler. Blant disse prioriteres fra norsk side antidumping og utjevningsavgifter, fordi norsk næringsliv rammes eller har vært rammet av slike tiltak i USA og EU.

2. Antidumping

Bakgrunn

Antidumpingavtalen ble i hovedsak fremforhandlet av eksperter på antidumping-undersøkelser, noe som gjør at avtalen er svært teknisk og omstendelig. I tillegg kommer at den på mange områder gjenspeiler USAs nasjonale antidumpinglovgivning, herunder undersøkelsesprosedyrer som i praksis stenger en vare ute fra markedet på grunnlag av mistanke om dumping fremmet av industrien. Erfaringen med dagens antidumpingregelverk er at det ikke i tilstrekkelig grad ivaretar balansen mellom effektive virkemidler og beskyttelse mot misbruk og proteksjonisme. Mye tyder på at antidumpingtiltak ikke bare benyttes i genuine tilfeller hvor varer selges under kostpris men også som proteksjonistiske tiltak for å ramme importerte varer som utkonkurrerer nasjonale produkter. Dette har resultert i et stort antall konflikter de siste årene mellom medlemsland i WTO.

Doha-mandatet

I forberedelsen til Doha fikk kravet om å sette antidumpingavtalen på dagsorden i en ny runde stadig bredere støtte. USA skjønte at antidumping måtte med dersom man skulle få til et forhandlingsmandat, men forsøkte å begrense mandatet og vri det i retning av å sementere egen praksis. Resultatet ble at det er satt klare grenser for hva som kan forhandles. Til tross for at forhandlingene skal ha som målsetting å avklare og forbedre regelverket gjenstår å se om det vil være mulig med reelle forhandlinger som vil begrense bruk av antidumping, eller om en i hovedsak må konsentrere seg om å utarbeide utdypende regler og retningslinjer.

Hovedutfordringer

(i) Redusere muligheten for proteksjonisme gjennom klarere definisjoner bl.a. av:

  • Hva dumping egentlig er – salg under kostpris, ikke lave produksjonskostnader f.eks. i utviklingsland;
  • Årsakssammenheng mellom dumping og skade på innenlandsk industri slik at det må bevises at det er dumping som er årsak til at en bedrift eller sektor har problemer, ikke f.eks. at bedriften(e) er lite produktive og derfor ikke konkurransedyktige.

(ii) Hindre at dumpingundersøkelser kan pågå i årevis og i seg selv stenge en vare ute fra markedet.

(iii) Etablere klare bestemmelser for avvikling av antidumpingtoll etter en bestemt periode . Dette er viktig for å unngå situasjoner som antidumpingtollen på norsk laks i USA som forlenges automatisk, uten noen reell vurdering av om fjerning av tiltak vil medføre ny dumping.

Samarbeid med likesinnede

Det er særlig utviklingsland i Sørøst-Asia og Latin-Amerika som sammen med Japan og Norge ønsker vesentlige endringer i dagens antidumpingregelverk og samarbeider tett i form av argumentasjon om behovet for endringer i avtalen og felles forslag. Således går hovedskillelinjene vedrørende antidumpingregelverket ikke mellom utviklingsland og industriland, men mellom land som rammes av tiltak og land som bruker antidumpingtiltak som proteksjonistisk virkemiddel.

3. Subsidier og utjevningstiltak

Avtalens hovedfunksjoner

Formålet med subsidieavtalen er å begrense medlemslandenes mulighet til å subsidiere produksjon og varehandel i et slikt omfang at normal konkurranse undergraves, samtidig som subsidiering av næringsvirksomhet for å ivareta visse samfunnsmessige målsettinger ikke hindres. Sett med norske øyne ivaretas dette av avtalen, med unntak for utjevningsavgifter hvor den til dels har samme svakheter som antidumpingavtalen.

Utviklingslandenes behov

Utviklingslandene ønsker forhandlinger fordi de mener avtalen kun er tilpasset industrilandenes behov og utviklingsnivå. Dette betyr at utviklingslandene har mindre mulighet til å benytte seg av målrettede subsidier nå og i fremtiden. Norge er positiv til å utvide og styrke avtalen i forhold til utviklingslandenes spesielle behov, men legger vekt på at utvidede muligheter til bruk av subsidier for u-land må være midlertidige og sees i sammenheng med landenes utviklingsnivå.

Fiskerisubsidier

Norge har i lengre tid arbeidet for å redusere subsidier til fiskerinæringen nasjonalt, ikke minst fordi overkapasitet både undergraver ressursene og lønnsomheten i fiskeflåten.

Fiskerisubsidiers virkning på ressursene i havet, handel og bærekraftig utvikling er gjenstand for drøftelser i en rekke internasjonale fora, bl. a. OECD, FAO, UNCTAD og WTO. Det er likevel bare WTO som har et multilateralt regelverk som regulerer subsidiebruken. Dette er generelt og gjelder for alle sektorer. De land som har reist spørsmålet om fiskerisubsidier i WTO forhandlingene hevder at fiskeriene står i en særskilt stilling, svært forskjellig fra annen industriell virksomhet. Noen forslagsstillerne, bl.a. Island krever derfor regler spesifikt mot fiskerisubsidier.

Subsidiering forekommer i mange ulike former og er svært omfattende. Statlig finansiering av fiskeriforskning, utgifter til forvaltning, overvåkning og administrasjon av fiskeriene er ikke subsidiering. Det er i første rekke subsidier rettet mot fiskeflåten som kan bidra til å undergrave ressursgrunnlaget og vri konkurransen i internasjonal handel. Den norske tilnærmingen har vært at man ønsker en gjennomgang av subsidieavtalen for å sikre at behovet for å begrense eller fjerne subsidier som fører til overkapasitet eller overfiske skal kunne ivaretas med hjemmel i avtalen. I motsetning til andre initiativtakere, ønsker vi imidlertid ikke særregler for fiskerisubsidier. Vi anser dette som viktig for ikke å skape tvil om at fisk må behandles som industrivarer i forhandlingene om markedsadgang for fisk, særlig i forhold til EU og Japan.

4. Regionale handelsavtaler

Norske erfaringer

De regionale avtalene (EØS/EFTA) har gitt Norge bedre tilgang til våre viktigste markeder enn WTO-avtalen hittil har åpnet for. Norsk industri har dermed tilpasset seg internasjonale konkurransevilkår og vil derfor være bedre rustet til å konkurrere globalt.

Økning i antall regionalavtaler

Sammenbruddet i Seattle bidro til betydelig usikkerhet om den videre utviklingen av WTO, og dermed et sterkere fokus på regionale handelsavtaler som et alternativt virkemiddel for å sikre adgang til viktige handelspartneres markeder. Et økende antall regionale handelsavtaler og nye avtaler mellom eksisterende blokker (EU, EFTA) og tredjeparter på tvers av tradisjonelle regionale skillelinjer bidrar til at en stadig større del av verdenshandelen baseres på preferansevilkår, ikke på bestevilkårsprinsippet.

Norske interesser

Forslaget om klargjøring og forbedring av WTOs regler og prosedyrer for regionale handelsavtaler kom opprinnelig fra land i Sørøst-Asia som ikke var medlemmer av slike avtaler. Gitt den senere tids utvikling vil det også være i Norges interesse at reglene for regionalavtaler klargjøres for dermed å hindre uheldige utslag av regionale avtaler som inngås mellom WTO-medlemmer hvor Norge ikke er part. Norge er også opptatt av at mange utviklingsland, og spesielt de minst utviklede land, blir rammet ved at de blir stående utenfor regionale handelsavtaler.

5. Norske innspill i regelverksforhandlingene

Dokumentene er lagret i Word-format.