WTO. Status februar 2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

1. Landbruk

Forhandlingene er inne i en avgjørende fase. Innen 31. mars skal WTOs medlemsland etter planen være enige om tallfestede forpliktelser på de tre forhandlingsområdene markedsadgang, intern støtte og eksportstøtte. Formannen for landbruksforhandlingene la 12. februar frem et utkast til tallfestede forpliktelser. Dette var basert på medlemslandenes innspill og må sees på som et første forsøk på å finne et kompromiss mellom svært sprikende forhandlingsposisjoner. Forslaget innebærer kutt i tollsatsene på mellom 45% og 60% for sentrale norske landbruksprodukter, reduksjoner i den mest handelsvridende støtten på mellom 50% og 60%, og fullstendig utfasing av eksportsubsidiene. Forslaget har i stor grad tatt hensyn til utviklingslandenes krav, bl.a. mht. reduksjoner av de aller høyeste tollsatsene, tollreduksjoner av bearbeidede produkter og utfasing av eksportsubsidier. Det er foreslått at de minst utviklede land (MUL) fritas fra reduksjonsforpliktelser.

Utkastet er blitt kritisert fra de fleste hold. Landene i Cairns-gruppen og USA mener utkastet er for lite ambisiøst, mens land som vektlegger landbrukets ikke-handelsmessige funksjoner (bl.a.Norge) har påpekt at det ville bli vanskelig å videreføre en landbrukssektor dersom forslaget ble vedtatt. MUL ser på utkastet som et utmerket utgangspunkt for videre forhandlinger.

Sett med norske øyne er det spesielt forslaget til tollreduksjoner som er problematisk. Under forhandlingsmøtet i februar gikk Norge og 73 andre medlemmer inn for at disse, som i gjeldende avtale, må foretas på grunnlag av en såkalt ”Uruguay-runde-formel” som gir mulighet for å verne nøkkelprodukter fra omfattende reduksjoner. Sammen med Bulgaria, Island, Israel, Liechtenstein, Mauritius, Sveits og Taiwan holdt Norge dessuten et fellesinnlegg om nødvendigheten av å ivareta ikke-handelsmessige hensyn i reformprosessen.

2. Tjenester

I forbindelse med den siste forhandlingsrunden i Genève 3.-7. mars signaliserte en rekke i- og u-land at de tok sikte på å fremme forhandlingstilbud på tjenester innen fristen 31. mars. Samtidig var det også klart at flere u-land vil ha kapasitetsproblemer med å holde denne fristen, og at de ser den som indikativ.

I denne møterunden ble det gjort betydelige fremskritt i skipsfartsforhandlingene ved at 53 WTO-medlemmer la frem en felles erklæring om å fremlegge tilbud for skipsfart. Dette er et japansk-norsk initiativ som har samlet støtte fra alle viktige skipsfartsland, utenom USA, også viktige utviklingsland som Kina, India og Pakistan. Når det gjelder energitjenester, er man gjennom arbeidet i en vennegruppe der Norge spiller en viktig rolle, kommet langt i å legge grunnlaget for konkrete forpliktelser. Det synes imidlertid nå klart at USA vil søke å vinne oppslutning om et konsept som definerer viktige offshore-næringer ut av energiforhandlingene, mens Norge og Venezuela er blant landene som arbeider for bredere forpliktelser også innenfor disse områdene. Innenfor telekom har mange land signaliserte vilje til å påta seg forpliktelser. På utdanningsområdet har Norge arbeidet for å få økt oppmerksomhet om kvalitative sider ved utdanningstilbudene og pekt på at slike hensyn kan ivaretas ved henvisninger til internasjonalt arbeid, for eksempel i Unesco.

Basert på krav fra 23 land som har vært diskutert i bilaterale møter, vil Norge legge frem sitt åpningstilbud innen 31. mars 2003.

3. Markedsadgang for industrivarer

På det siste møtet i forhandlingsgruppen 19.-21. februar fikk en bred formeltilnærming med reduksjonsforpliktelser for samtlige produkter bred støtte. Dette vil trolig være et sentralt element i det første utkastet til modalitetspapir som formannen etter planen skal legge frem i begynnelsen av april. USAs forslag om at målsetningen for forhandlingene skulle være å sette en tidsfrist for avvikling av all toll på industrivarer kom mer i bakgrunnen. Er rekke u-land støttet initiativet under forutsetning av at det skulle gjelde kun for i-land, andre u-land reiste spørsmålet om kompensasjon for at deres preferansemarginer dermed ville bli mindre verd. Det er derfor uklart hvor ambisjonsnivået egentlig ligger. En sentral problemstilling er hvilke forpliktelser u-landene forventes å påta seg og hvordan forutsetningen om at slike forpliktelser skal være avhengig av utviklingsnivå skal fortolkes. Det er uenighet både mellom i-landene og i u-landskretsen om dette spørsmålet.

Et dusin land, inkl. Norge, har nå notifisert lister over ikke-tariffære handelshindringer. Frist for andre land til å gjøre det samme er 14. mars. Basert på denne kartleggingen vil utfordringen være å finne modaliteter for forhandlinger på dette området.

4. Regelverket

Det ble avholdt et møte på viseminister/”senior officials” nivå i vennegruppen for antidumpingforhandlinger i Genève 5. februar med 15 deltakende land, bl. a. Japan, Korea, Chile, Brasil og Sveits. Møtet ble ledet av Norge. Deltakerne understreket behovet for å oppnå resultater på antidumpingområdet under forhandlingene pga. sammenhengen med markedsadgangsforhandlingene og for å hindre misbruk av dagens regler. Det var enighet om å fortsette samarbeidet og etterhvert utarbeide konkrete tekstforslag. Det var også enighet om å vurdere å holde et nytt tilsvarende møte før Cancun.

Forøvrig har vennegruppen fortsatt arbeidet med diskusjonspapirer som legges frem på forhandlingsmøtene. Forhandlingene er fremdeles preget av liten aktiv deltakelse fra amerikansk side. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er kommet flere signaler fra EU som har understreket viktigheten av forhandlingene om antidumping.

5. TRIPS/helse

Forhandlingene i TRIPS-rådet om pkt. 6 i Doha-erklæringen – hvordan utviklingsland uten egen produksjonskapasitet skal kunne importere tvangslisensierte patenterte legemidler – ble ikke løst innen fristen ved utgangen av 2002, pga. amerikansk motstand. Saken ble diskutert under mini-ministermøtet i Tokyo i februar. USA står imidlertid fremdeles isolert i å blokkere formannens forslag.

6. Singapore temaene (investeringer, konkurranse, åpenhet i offentlige innkjøp og handelsfasilitering)

Til tross for at arbeidsgruppene fikk i oppdrag fra ministerkonferansen i Doha å utarbeide forslag til modaliteter for forhandlingene, for vedtak ved eksplisitt konsensus, har det vært liten aktivitet i arbeidsgruppene, utover mer tekniske diskusjoner. Dette var det siste spørsmålet som kom på plass i Doha og er svært sensitivt både pga. betydelig motstand blant toneangivende u-land når det gjelder å inkludere spesielt investeringer i forhandlingene. Det er imidlertid for tidlig å si hvorvidt dette blir like problematisk i Cancun som det var i Doha.

7. Handel og utvikling

Særbehandling S&D

Det var ikke mulig å oppnå enighet om hvordan man skal styrke WTO-regelverkets bestemmelser for spesiell og differensiert behandling av utviklingslandene (S&D) innen den forlengede fristen ved fjorårets slutt. Forhandlingene relatert til konkrete avtalespesifikke forslag fortsatte på nyåret og man oppnådde en prinsippenighet om enkelte bestemmelser, uten at det var mulig å fatte beslutninger om dette i Hovedrådet.

Gjenstående implementeringsspørsmål

Ifølge paragraf 12 i Doha-erklæringen skal gjenstående implementeringsspørsmål inngå i forhandlingene. Den overordnede forhandlingskomiteen (TNC) fikk i paragraf 12b) i oppgave å avklare hvordan spørsmål som berører WTO-avtaler som ikke er gjenstand for forhandlinger skulle behandles. Tidsfristen som var satt til utgangen av 2002 ble ikke overholdt. Hovedproblemet er at listen over gjenstående implementeringsspørsmål bl.a. inneholder et forslag om utvidelse av beskyttelse for geografiske indikatorer i TRIPS-avtalen til områder utover vin og brennevin. Dette er i praksis blitt en del av EUs forhandlingskrav på landbruksområdet og støttes av bl.a. Sveits, de østeuropeiske land og en rekke u-land. USA og Cairns-landene avviser at dette kan bli en del av forhandlingene.

8. Handel og miljø

På bakgrunn av formannens uformelle konsultasjoner etter møterunden i oktober, var det enighet om at forhandlingene om forholdet mellom multilaterale miljøavtaler (MEAs) og WTO-regelverket i februar skulle fokusere på spesifikke handelsforpliktelser (STOs) i relevante MEAs.

Diskusjonen viste tydelig at det er vanskelig å trekke en klar linje mellom spesifikke og ikke-spesifikke handelsforpliktelser, og videre veivalg i forhandlingene står foreløpig noe åpent.

9. Tvisteløsning

Det er uttrykt bekymring for at gjennomgangen av tvisteløsningsavtalen - som ikke er en del av ”single undertaking”- er blitt alt for omfattende, med forslag til endringer av samtlige artikler. Formannen har til hensikt å legge frem et forslag i april, men det er ingen som tror at det vil være mulig å komme til enighet innen fristen for sluttføring av forhandlingene 31 mai.

10. Tiltredelsesforhandlingene

Russland

Forhandlingene i WTO går fremover som planlagt og vil resultere i et nytt utkast (det tredje) til sluttrapport etter påske. Målsettingen er at man da skal ha det nødvendige faktagrunnlag for forhandlinger om konkrete forpliktelser. I tillegg har Russlands innføring av importbegrensninger for kjøtt, med iverksettelse fra 1. april, forsuret forhandlingsklimaet. De bilaterale forhandlingene om markedsadgang for industrivarer inkl. fisk synes å gå bra for de fleste land, inkl. Norge, og ville sannsynligvis kunne avsluttes ganske raskt dersom det var et ønske om det. De bilaterale forhandlingene om tjenester står derimot i stampe.

Ukraina

Tiltredelsesforhandlinger går nå over i en mer intensiv fase. Under møte i arbeidsgruppen 25.-26. februar var det bl.a. enighet om å påbegynne utarbeidelsen av elementer til rapport fra arbeidsgruppen, samt å avvikle plurilaterale møter om TBT, SPS, TRIPS og landbruk i de nærmeste måneder. De bilaterale forhandlingene mellom Norge og Ukraina ble videreført 24. februar.