Bortføring fra barnevernet

Når barnevernet har rett til å bestemme hvor barnet skal bo, vil det være en ulovlig barnebortføring å reise til utlandet med barnet uten barnevernets samtykke.

Det følger av Haagkonvensjonen at retten til foreldreansvar kan være tilkjent en institusjon eller annen instans, jf. Haagkonvensjonen artikkel 3 første ledd bokstav a og barnebortføringsloven § 11 andre ledd bokstav a. Retten kan følge av et juridisk eller administrativt vedtak, jf. Haagkonvensjonen artikkel 3 andre ledd. Haagkonvensjonen definerer foreldreansvar slik at det omfatter retten til omsorg for barnets person og særlig retten til å bestemme hvor barnet skal bo, jf. Haagkonvensjonen artikkel 5 bokstav a.

Barnevernloven § 4-31 inneholder et utreiseforbud som sier at det er ulovlig å ta med seg et barn ut av landet uten barnevernets samtykke når:

  • det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernloven §§ 4-8, 4-12, 4-24 eller 4-29 første eller annet ledd, eller
  • der begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda etter barnevernloven § 7-11, eller
  • der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum eller § 4-29 fjerde ledd.

Det er ikke krav om at vedtaket er endelig eller rettskraftig. Det er imidlertid et krav om at det foreligger et gyldig vedtak.

Etter barnevernloven § 4-13 første ledd vil et vedtak om omsorgsovertakelse som utgangspunkt falle bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det. Når barneverntjenesten har igangsatt en barnebortføringssak skal imidlertid vedtaket om omsorgsovertakelse gjelde for ett år, jf. § 4-13 annet ledd. Det kreves at barneverntjenesten har igangsatt en barnebortføringssak innen seks uker fra vedtakstidspunktet.

Når det er barneverntjenesten som har rett til å bestemme hvor barnet skal bo er det også straffbart å holde barnet unndratt fra barnevernet, jf. straffeloven § 261. Bortføringen bør snarets mulig anmeldes til politiet, og barnet og bortfører bør etterlyses internasjonalt. En anmeldelse kan være avgjørende for å stanse bortfører og barnet på vei ut av landet, på en flyplass, eller for å få bortfører anholdt i utlandet og barnet tilbakeført til Norge. Dersom barnet er bortført til et land som ikke har ratifisert konvensjon om barnebortføring, kan en anmeldelse av bortfører være eneste mulighet for å få barnet tilbakeført til Norge. Også i saker der barnet er bortført til et land som har ratifisert Haagkonvensjonen kan en anmeldelse være nødvendig for å få myndighetene i dette landet til å yte nødvendig bistand.