Krisehåndteringsdirektivet (BRRD)

Direktiv 2014/59/EU om et rammeverk for krisehåndtering av banker og andre kredittinstitusjoner mv.

Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 establishing a framework for the recovery and resolution of credit institutions and investment firms and amending Council Directive 82/891/EEC, and Directives 2001/24/EC, 2002/47/EC, 2004/25/EC, 2005/56/EC, 2007/36/EC, 2011/35/EU, 2012/30/EU and 2013/36/EU, and Regulations (EU) No 1093/2010 and (EU) No 648/2012, of the European Parliament and of the Council

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 21.10.2012

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 25.11.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: II. Banker og andre kredittinstitusjoner

Status

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene. 

Sammendrag av innhold

Krisehåndteringsdirektivet pålegger de enkelte medlemsstatene å etablere et nærmere angitt regelverk for krisehåndtering som sikrer finansiell stabilitet gjennom å gi banker og andre kredittinstitusjoner, samt myndighetene, et verktøy for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Systemet skal sørge for at store banker kan avvikles uten at finansiell stabilitet trues, samtidig som innskudd og offentlige midler beskyttes. Alle banker skal utarbeide beredskapsplaner (recovery plans) med konkrete og gjennomførbare tiltak for håndtering av finansielle krisesituasjoner. Planene skal godkjennes av nasjonale tilsynsmyndigheter. Nasjonale krisehåndteringsmyndigheter skal utarbeide avviklingsplaner (resolution plans) for finansinstitusjoner med hovedsete i hjemlandet. Direktivet utpeker EBA som øverste tilsyns- og forliksorgan.

Det kreves at alle banker organiseres på en slik måte at hele eller deler av virksomheten enkelt lar seg avvikle. Dette skal bidra til å redusere nødvendigheten av offentlig "bail-out" av banker i krisesituasjoner. Sentralt i direktivforslaget er at det ikke er skattebetalere, men bankens investorer som skal bære eventuelle tap ved avvikling. Det åpnes derfor for såkalt "bail-in" av bankens gjeld, hvilket innebærer at usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital. Innskudd som dekkes av innskuddsgarantiordninger skal normalt skjermes fra tap.

Det stilles også krav til opprettelse av nasjonale finansieringsordninger, kapitalisert av banker med hovedsete i hjemlandet. Finansieringsordningen skal blant annet benyttes av krisehåndteringsmyndighetene til å dekke kostnader knyttet til bruken av tiltakene som etableres ved direktivet, og til på nærmere bestemte vilkår stille garantier, yte lån eller foreta oppkjøp.

Krisehåndtering av grensekryssende banker skal etter direktivforslaget håndteres og koordineres av krisehåndteringsmyndigheten i bankens hjemland. Det skal opprettes avviklingskollegier for grensekryssende banker, hvor blant annet berørte krisehåndteringsmyndigheter, de berørte medlemsstatenes ansvarlige departement, sentralbanker og Den europeiske banktilsynsmyndigheten (European Banking Authority - EBA) er representert. EBA skal ikke ha stemmerettigheter i slike avviklingskollegier.

Direktivet innebærer også en adgang for finansinstitusjoner til å inngå ex ante avtaler om konsernintern støtte som skal bidra til å fremme finansiell stabilitet på konsernnivå. Dette begrenser vertslands muligheter for å hindre overføring av midler fra datterselskaper til morselskap i hjemland.

Direktivet innføres med virkning fra 1. januar 2015. Bail-in gjøres først gjeldende fra 1. januar 2016. EBA skal utarbeide retningslinjer og tekniske standarder som skal være ferdig utformet senest 12 måneder etter at direktivet trer i kraft.
 

Vurdering

Direktivet antas å være EØS-relevant.

Dersom direktivet blir tatt inn i EØS-avtalen vil gjennomføring av direktivet i norsk rett medføre behov for endringer i bl.a. finansforetaksloven.

Andre opplysninger

Felles rammeverk for finanssektoren i det indre marked 

Krisehåndteringsdirektivet, kapitalkravsforordningen og -direktivet (CRR/CRD IV) og det reviderte innskuddsgarantidirektivet er de sentrale rettsaktene i EUs felles rammeverk for banksektoren i det indre marked.

Hjemmel og endring av gjeldende EU-lovgivning

Direktivet har hjemmel i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 114. EBAs rolle som overordnet tilsynsorgan og meglerinstans har hjemmel i forordning (EU) nr. 1093/2010. Innføring av krisehåndteringsdirektivet krever revisjon av en rekke andre direktiver: direktiv 2001/24/EF gjøres gjeldende også for investeringsselskaper, direktiv 2002/47/EF om finansiell sikkerhetsstillelse i bankkonsern tilpasses krisesituasjoner, direktiv 2004/25/EF endres slik at kjøp av eiendeler i forbindelse med avvikling av en kriserammet bank unntas tilbudsplikt. Direktiv 2005/56/EF revideres for å håndtere kriseløsning på tvers av landegrenser, direktiv 2007/36/EF endres slik at krav til innkallingsperiode for ekstraordinær generalforsamling ifm kapitalutvidelser i børsnoterte selskaper reduseres i krisesituasjoner og direktiv 2011/35/EU tilpasses tilsvarende. Direktivet medfører også endringer i direktiv 77/91/EØF, direktiv 82/891/EØF og forordning (EU) nr. 648/2012.

Gjeldende lovgivning og konsekvenser for Norge

Selv om noen av temaene i direktivet er dekket av finansforetaksloven kapittel 21, vil gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve endringer i norsk lovgivning. Det foreligger for eksempel per i dag ikke konkrete krav til utarbeidelse av beredskapsplaner for finansforetak i det norske regelverket. Videre vil forslagene om brobank og bail-in innebære utvidelser av det norske krisehåndteringssystemet, og reglene i direktivet er mer detaljerte og omfattende enn dagens norske lovgivning. Direktivet innebærer også at det må utpekes en egen krisehåndteringsmyndighet.

Banklovkommisjonen har i NOU 2016: 23 utredet utkast til lovregler som gjennomfører forventede EØS-regler som svarer til krisehåndteringsdirektivet i norsk rett. Utredningen, som også omfatter innskuddsgarantidirektivet ble sendt på høring 28. oktober 2016, med høringsfrist 9. januar 2017. ​

--

Se nærmere omtale av direktivet i Finansmarkedsmeldingen 2015 kapittel 4.3.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2012)280
Rettsaktnr.: 2014/59/EU
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32014L0059

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 13.06.2014
Frist returnering standardskjema: 25.07.2014
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 28.10.2016
Høringsfrist: 09.01.2017
Frist for gjennomføring:

Lenker