Tilsyn og rapportering av CO2-data for personbiler

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1014/2010 av 10. november 2010 om tilsyn med og rapportering av data om registrering av nye personbiler i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009 ...

Commission Regulation (EU) No 1014/2010 of 10 November 2010 on monitoring and reporting of data on the registration of new passenger cars pursuant to Regulation (EC) No 443/2009 of the European Parliament and of the Council ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 21.02.2013

Spesialutvalg: Miljø og Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: I. Generelt

Status

Forordning 1014/2010 ble vedtatt 10. november 2010, og trådte i kraft i EU 15. desember 2010.

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1014/2010 gjelder tilsyn (overvåkning) og rapportering av data om registrering av nye personbiler i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009 om krav til CO2-utslipp fra nye personbiler. Nye personbiler som registreres i EU skal etter forordning 443/2009 i gjennomsnitt slippe ut 130 g CO2/km i 2015, med gradvis innfasing fra 2012. Forordning 443/2009 regulerer gjennomsnittlig CO2-utslipp fra alle personbiler fra de enkelte bilprodusentene. Utslippsmålene er bindende for bilprodusentene fra 2012. Dersom en bilprodusent overstiger sine spesifikke utslippsmål for alle personbilene produsenten registrerer innen EU i løpet av ett år, vil den ilegges en økonomisk sanksjon. (eng. premium).

For å kunne fastslå gjennomsnittsutslippet for personbilene i hele EU fra alle produsentene, må medlemslandene overvåke og rapportere antall og tekniske data for de forskjellige bilmodellene som blir registrert i landet. Forordning 1014/2010 harmoniserer reglene for hvordan opplysninger skal innsamles og rapporteres, og regulerer i detalj hvordan medlemslandene skal overvåke og rapportere data til EU-kommisjonen. Dette gjelder hvordan data skal overføres til Kommisjonen, hvor data skal hentes fra, og hvilke data som skal brukes når det er flere valgmuligheter. Videre spesifiserer forordningen hvordan medlemslandene skal forberede data, og hvordan landene skal rapportere andel drivstoffyllestasjoner som tilbyr bioetanol (E85).

Forordning 1014/2010 sier videre at når det gjelder kjøretøy som er godkjent etter direktiv 2007/46/EF artikkel 23 (nasjonal småserietypegodkjenning) eller artikkel 24 (enkeltgodkjenning), skal kun antallet kjøretøy rapporteres, og ikke detaljerte data. Forordningen angir hvordan disse antallene skal rapporteres.

Overfor bilprodusentene krever forordningen at de skal informere EU-kommisjonen om hvilke fabrikantnavn og første del av understellsnummer (VIN) de bruker, eller vil bruke, i samsvarssertifikatene til bilene de produserer. På bakgrunn av disse opplysningene skal EU-kommisjonen sende ut lister over bilprodusenter, fabrikantnavn og VIN-koder til medlemslandene, som skal bruke disse listene når de sammenstiller data.

Rapporteringsforpliktelsene følger av forordning 443/2009, mens forordning 1014/2010 spesifiserer innholdet i rapporteringen.


Merknader

EU-hjemmel

Forordning (EU) nr. 1014/2010 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.  

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området

Det vises her til de vurderinger som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009 og 510/2011. Det er ikke norsk regelverk som krever innrapportering av registrerings- og CO2-data for personbiler til EU. Likevel har Norge fulgt opp rapporteringskravene i forordning 443/2009 og forordning 1014/2010 frivillig, så langt det er mulig med dagens datasystem for registrering av kjøretøy (Autosys).

For øvrig har Norge et avgiftssystem hvor engangsavgiften delvis baseres på bilenes CO2-utslipp, og som brukes som et instrument til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken.

Rettslige konsekvenser for Norge.

Det vises her generelt til de vurderinger som er gjort i EØS-notat til forordningene 443/2009 og 510/2011. Det tas sikte på en snarlig avklaring av hvordan bestemmelsene skal implementeres i norsk rett.

Får rettsakten administrative konsekvenser for Norge?

Ved implementering av forordningen vil den forplikte Norge til å rapportere registrerings- og CO2-data for nye personbiler på spesifisert måte. Da Norge likevel hittil har rapportert aketull informasjon frivillig siden 2011, antas det at de administrative konsekvensene er små. Rapporteringskravet innebærer at Vegdirektoratet tar ut informasjon fra kjøretøyregisteret Autosys, bearbeide datamaterialet noe og sende det over til det europeiske energibyrået EEA. Imidlertid er det norske systemet for registrering av kjøretøy lagt opp på en måte som gjør at noe av dataene som det skal rapporteres på ikke fanges opp med den nøyaktigheten som forordningen legger opp til. Dersom Norge skal rapportere så nøyaktige data som kreves, må systemet for registrering av kjøretøy legges opp på en noe annen måte enn i dag, og Autosys må tilpasses dette. En slik endring er det lagt opp til i forbindelse med utviklingen av nytt Autosys. Det er imidlertid et spørsmål om hvor langt Norge skal strekke seg for å rapportere helt nøyaktige data. På direkte spørsmål til EU-kommisjonens representanter i arbeidsgruppen som håndterer rapporteringskravene i forordning 443/2009 (Climate Change Committee WG4), blir det opplyst at data fra Norge ikke blir tatt med sammenstillingen som brukes til å beregne gjennomsnittlig utslipp i EU for de forskjellige bilprodusentene.  

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Norge har ikke bilindustri som forordningen retter seg mot. Forordningen vil ikke ha økonomiske konsekvenser for private aktører i Norge.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter

Statens vegvesen Vegdirektoratet har stort sett tilgang på de nødvendige data for å rapportere i henhold til forordningens krav. Vegdirektoratet rapporterer årlig og håndterer dette innenfor gjeldende bevilgninger. Likevel kreves visse systemendringer i Vegdirektoratets systemer for å kunne rapportere 100 % i henhold til forordningen.

Gruppering jf UD's mal og art 103-forbehold

Når det gjelder forordning 443/2009, så er er denne rubrisert i Gruppe 1 og det er også tatt 103-forbehold.

Etter at 443/2009 er innlemmet i EØS-avtalen, antar Vegdirektoratet at avledede rettsakter (herunder forordning 1014/2010) blir å rubrisere i gruppe 2. For avledede rettsakter antas det at 103-forbehold ikke er nødvendig.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen reter seg ikke mot private aktører og har ikke vært på nasjonal høring.

Vurdering

Norge leverer allerede en årlig rapport til EU som i grove trekk tilfredsstiller kravene i forordning 1014/2010. 

Forordningen stiller spesifikke krav til overvåkning og rapportering av data om nye biler som registreres. Kravet er at data skal hentes fra bilenes samsvarssertifikat (COC), eller fra typegodkjenningsdokumentasjonen som gjelder for biltypen. COC inneholder korrekte data for den konkrete bilen, mens typegodkjenningsdokumentasjonen kan inneholde noe grovere data, intervaller i stedet for nøyaktige verdier etc. Dersom data hentes fra typegodkjenningsdokumentasjon som inneholder intervaller, skal landet som rapporterer sikre at data er riktig for det konkrete kjøretøyet det rapporteres på. I Norge brukes i all hovedsak typegodkjenningsdata ved registrering av kjøretøy, og disse dataene er ikke kvalitetssikret opp mot COC eller det konkrete kjøretøyet. Dermed er data ved registrering i Norge pr i dag ikke så nøyaktig som forordningen krever. Dersom man skal oppnå tilstrekkelig nøyaktighet, kreves omfattende systemendringer for registreringsprosessen.

Da vi vet at data om registrerte kjøretøy fra Norge ikke brukes i EU selv om det rapporteres. Det antas derfor at det ikke er avgjørende at dataene vi leverer ikke er helt nøyaktige.

Rettsakten anses å være relevant og akseptabel for Norge.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 1014/2010
Basis rettsaktnr.: 443/2009
Celexnr.: 32010R1014

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:
Frist returnering standardskjema:
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker