Prosedyreforordningen

Rådsforordning (EU) nr. 734/2013 om endringer i rådsforordning (EF) nr. 659/1999 om fastsettelse av regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93

Council Regulation (EU) No 734/2013 of 22 July 2013 amending Regulation (EC) No 659/1999 laying down detailed rules for the application of Article 93 of the EC Treaty

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 24.04.2014

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Protokoll 26 om myndighet og oppgaver for EFTAs overvåkningsorgan i forbindelse med statsstøtte

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonens forslag til endret prosedyreforordning ble lagt frem 5. desember 2012. Ny prosedyreforordning ble vedtatt av Rådet 22. juli 2013, og trådte i kraft i EU 20. august 2013.

Norge har fulgt prosessen i EU, og vært representert på møter i Kommisjonen der forslaget til nye regler har vært drøftet. Kommisjonens forslag til ny prosedyreforordning har vært drøftet i Spesialutvalget for offentlig støtte, og referansegruppen for offentlig støtte har også vært informert underveis. I tillegg gjennomførte FAD en høring på departementets nettsider, der interesserte parter ble oppfordret til å komme med innspill til Kommisjonens forslag til nye regler. FAD mottok ingen innspill til høringen. Norge har ikke inngitt skriftlig innspill til Kommisjonens høringer.

Prosedyreforordningen skal etter planen innlemmes i EØS-avtalen protokoll 26, slik som gjeldende prosedyreforordning. Protokoll 26 fastsetter at ESA i støttesaker skal ha tilsvarende kompetanse overfor EFTA-landene som Kommisjonen har overfor EU-landene. ODA protokoll 3 del II gir ESA denne kompetansen. Innlemmelse av den endrede prosedyreforordningen i EØS-avtalen innebærer dermed at ODA protokoll 3 må endres tilsvarende.

Rådet vedtok 22. juli Rådsforordning (EF) nr. 734/2013 om endringer i Rådsforordning (EF) nr. 659/1999 (heretter prosedyreforordningen), som fastsetter Kommisjonens prosessuelle kompetanse i håndhevingen av regelverket for offentlig støtte. Forordningen ble offentliggjort i EF-tidende 31. juli 2013. Ikrafttredelse er satt til 20 dager etter offentliggjøring.

Endringene fokuserer på tre hovedområder: Kommisjonens behandling av klager, Kommisjonens samarbeid med nasjonale domstoler og Kommisjonens verktøy for effektiv og pålitelig innhenting av opplysninger fra markedsaktørene. Kommisjonen gis også kompetanse til å vedta utfyllende prosessuelt regelverk. Endringene i prosedyreforordningen er et viktig ledd i moderniseringen av EU-reglene om offentlig støtte, og har som hovedformål å bidra til en mer effektiv, ensartet og transparent håndhevelse av statsstøttereglene i EU.

Sammendrag av innhold

1. Klagebehandling

Kommisjonen (og ESA) er i dag forpliktet til å behandle alle klager den mottar angående offentlig støtte, uavhengig av om klager har rettslig interesse i saken, om saken reiser konkurransemessige problemstillinger eller om den er tilstrekkelig begrunnet.

Artikkel 20 nr. 2 i endret prosedyreforordning gir "berørte" parter rett til å legge fram en klage på påstått ulovlig offentlig støtte ved å sende inn et klageskjema. Kravet om at klager skal være "berørt" er nytt i forhold til den tidligere prosedyreforordningen, og innebærer at klager må ha en viss tilknytning til saken for å kunne påklage den til Kommisjonen.

Klager som ikke oppfyller kravene i klageskjemaet, eller som ikke gir tilstrekkelige holdepunkter for at det foreligger ulovlig støtte eller misbruk av støtte, vil anses som generell markedsinformasjon, og vil ikke utløse Kommisjonens plikt til å iverksette undersøkelser.

Nærmere regler om klagebehandlingen vil bli gitt i en gjennomføringsforordning delegert til Kommisjonen, se prosedyreforordningen artikkel 27(c).

2. Kommisjonens samarbeid med nasjonale domstoler 

I prosedyreforordningen inntas et nytt kapittel VII A om samarbeid med nasjonale domstoler.

Det inntas en bestemmelse om at nasjonale domstoler i saker som gjelder offentlig støtte kan be om at Kommisjonen overgir informasjon den har i sin besittelse eller om Kommisjonens oppfatning om spørsmål som gjelder anvendelsen av reglene om offentlig støtte.

Videre gis Kommisjonen mulighet til å opptre som amicus curiae for nasjonale domstoler og på eget initiativ å fremlegge skriftlige merknader til den nasjonale domstolen om anvendelsen av støttereglene i en sak. Dersom domstolen gir tillatelse til det, kan Kommisjonen også gi muntlige innlegg.

Kommisjonen skal informere den berørte medlemsstaten om sin intensjon om å komme med innlegg før den formelt avgir innlegget. Kommisjonen kan videre be den nasjonale domstolen om å overføre dokumenter den har i sin besittelse og som er nødvendige for Kommisjonens vurdering av forholdet.

Kommisjonens innlegg vil imidlertid ikke være rettslig bindende for den nasjonale domstolen. Videre bør Kommisjonens innlegg gis innenfor rammen av nasjonale prosessregler, og kun i saker som er viktige for en konsistent anvendelse eller videre utvikling av reglene om offentlig støtte.

3. Innhenting av informasjon i markedet

a. Kommisjonens adgang til å innhente informasjon fra andre enn medlemsstaten

Forordningens artikkel 6a gir Kommisjonen mulighet til å innhente informasjon direkte fra markedet, og en tilsvarende plikt for foretakene til å inngi informasjon. Tidligere har Kommisjonen bare kunnet innhente informasjon fra den medlemsstaten som er part i saken, mens den nå får mulighet til å be om informasjon direkte fra foretak, sammenslutninger av foretak eller andre medlemsstater.

Kommisjonen skal kun benytte adgangen til å innhente informasjon fra markedet der den informasjonen som er fremlagt av den berørte medlemsstaten i de innledende fasene av Kommisjonens undersøkelser ikke anses som tilfredsstillende.

Med hensyn til innhentingsform kan Kommisjonen be om opplysninger fra foretak og sammenslutninger av foretak enten ved enkel forespørsel eller gjennom vedtak. Kommisjonens valg av innhentingsform får betydning for hvilke sanksjoner som kan ilegges hvis anmodningen ikke etterkommes. Mens bøter kan gis i begge tilfeller, er tvangsmulkt kun aktuelt der Kommisjonens anmodning om informasjon er gitt ved vedtak.

Medlemsstaten som er part i saken skal motta en kopi når Kommisjonen fremsetter en anmodning eller et vedtak om informasjon og skal informeres om kriteriene for å bestemme mottakerne.

Når det gjelder konfidensiell informasjon, som forretningshemmeligheter, skal denne ikke kunne benyttes i en beslutning med mindre den kan anonymiseres eller den som avgir informasjonen samtykker i at den kan gis til medlemsstaten som er part i saken.

b. Undersøkelser av økonomiske sektorer og støtteinstrumenter

Det tas inn et nytt kapittel VI A i prosedyreforordningen om undersøkelser av økonomiske sektorer og støtteinstrumenter. Kommisjonen gis anledning til å foreta undersøkelser dersom den har informasjon som gir rimelig mistanke om at støttetiltak i en særskilt sektor, eller basert på et særskilt instrument, i vesentlig grad kan begrense eller vri konkurransen innenfor markedet i flere medlemsstater, eller at eksisterende støttetiltak innenfor spesielle sektorer i flere medlemsstater ikke er forenlige med det indre markedet, jf. artikkel 20a. Kommisjonen kan i denne forbindelse anmode medlemsstater og/eller foretak og sammenslutninger av foretak, om å avgi informasjon som anses nødvendig for å vurdere forholdet til reglene om offentlig støtte.

Kommisjonen skal legge fram en rapport med resultatene av undersøkelsen, og gi medlemsstater, foretak og sammenslutninger av foretak mulighet til å kommentere på denne. Informasjon som innhentes innenfor rammen av en markedsundersøkelse kan også benyttes i andre prosedyrer under forordningen. Reglene om informasjonsinnhenting i artikkel 6a gjelder tilsvarende så langt de passer.

c. Kommisjonen får adgang til å ilegge bøter og tvangsmulkt

Den nye prosedyreforordningen artikkel 6b hjemler bøter og tvangsmulkt ved brudd på informasjonsplikten etter artikkel 6a og 20a. Forutsetningen er at foretaket eller sammenslutningen av foretak forsettlig eller grovt uaktsomt har fremlagt ukorrekt eller misvisende informasjon som svar på spørsmål, eller har kommet med ukorrekt, ufullstendig eller misvisende informasjon etter et vedtak, eller ikke har fremlagt informasjonen innen tidsfristen.

Kommisjonen kan, gjennom vedtak, ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak tvangsmulkt dersom disse unnlater å gi fullstendig og korrekt informasjon som Kommisjonen har bedt om i vedtaks form.

Forordningen omhandler også foreldelsesfristen for å ilegge bøter og tvangsmulkt. Foreldelsesfristen er satt til tre år etter at informasjonsplikten ble brutt. Ved gjentatte eller vedvarende brudd begynner fristen å løpe den dagen bruddet opphører.

Forordningen omhandler videre foreldelsesfristen for å inndrive bøter og tvangsmulkt. Denne er satt til fem år etter at Kommisjonens beslutning om bøter eller tvangsmulkt ble endelig.

Merknader

1. Gjeldende rett og gjennomføringen av forordningen i norsk rett

Forordningen er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 109, som gir Rådet kompetanse til å vedta nærmere bestemmelser knyttet til anvendelsen av blant annet TEUV artikkel 108 (tidligere artikkel 93). Gjeldende prosedyreforordning er inntatt i EØS-avtalens protokoll 26. Protokoll 26 fastsetter at ESA i statsstøttesaker skal ha tilsvarende prosessuell kompetanse overfor EFTA-landene som Kommisjonen har overfor EU-landene. ODA protokoll 3 del II gir ESA denne kompetansen. Innlemmelse av den endrede prosedyreforordningen i EØS-avtalens protokoll 26 vil innebære at ODA protokoll 3 må endres tilsvarende.

De gjeldende prosedyrereglene er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 30. oktober 2009 nr. 1323 om EØS-prosedyreregler for offentlig støtte, vedtatt med hjemmel i lov om offentlig støtte §1, som gir Kongen rett til å vedta forskrifter om blant annet håndheving og gjennomføring av loven, EØS-avtalens regler om offentlig støtte og ODA. Den endrede prosedyreforordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved endring av denne forskriften. Enkelte av de nye bestemmelsene vil imidlertid trolig måtte inntas direkte i lov om offentlig støtte.

2. Økonomiske og administrative konsekvenser

De nye reglene forventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for de foretakene som pålegges å fremlegge informasjon for ESA. Håndtering og fremlegging av den etterspurte informasjonen vil kunne innebære merarbeid og merkostnader for foretaket som rammes. Det antas imidlertid at informasjonsinnhenting etter de nye bestemmelsene vil være aktuelt i svært få tilfeller, først og fremst der norske myndigheter ikke har klart å fremskaffe tilstrekkelig informasjon under de innledende fasene av ESAs undersøkelser. Kommisjonen har anslått at informasjonsinnhenting vil være aktuelt i rundt 30 saker i året i EU. For EFTA-landenes vedkommende må omfanget antas å bli vesentlig mindre. Foretak som ikke etterkommer ESAs informasjonspålegg vil kunne ilegges bøter og tvangsmulkt. De nye reglene vil ikke medføre nevneverdige administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige.

3. Forholdet til Grunnloven

Den endrede prosedyreforordningen vil innebære en viss utvidelse av ESAs kompetanse på statsstøtteområdet, og enkelte av bestemmelsene i forordningen vil trolig måtte gjennomføres ved lov. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert rettsakten i forhold til Grl. §§ 93 (nå § 115) og 26 og konkludert med at det ikke kan utelukkes at innlemmelse av forordningen vil kreve Stortingets samtykke etter Grl. § 93 (nå § 115). Gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil uansett nødvendiggjøre lovendring. Det må derfor tas forfatningsrettslig forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for offentlig støtte har vært løpende informert om arbeidet med revisjonen av prosedyreforordningen i EU. Utkast til ny prosedyreforordning har vært diskutert i Spesialutvalget i forbindelse med Kommisjonens høring. Referansegruppen for offentlig støtte har også vært informert om Kommisjonens forslag til endrede regler. I tillegg gjennomførte FAD en høring på departementets nettsider, og oppfordret interessert parter til å komme med innspill til de nye reglene og prosessen ellers. FAD mottok ingen innspill. Et utkast til EØS-notat ble sendt Spesialutvalget for offentlig støtte 10. september 2013. Rettsakten anses EØS-relevant.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2012)725
Rettsaktnr.: 734/2013
Basis rettsaktnr.: 659/1999
Celexnr.: 32013R0734

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 18.08.2013
Frist returnering standardskjema: 02.09.2013
Dato returnert standardskjema: 09.09.2013
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker