Nettkoder og bindende retningslinjer for kraftmarkedet

Det indre kraftmarkedet - Utvikling av nettkoder og bindende retningslinjer

The internal electricity market - Development of network codes and binding guidelines

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.09.2014

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

CACM er den første av rettsaktene som ble vedtatt i EU, og ble publisert i Official Journal 25. juli 2015.

FCA ble vedtatt i EU og publisert i Official Journal 27. september 2016.

RfG, DCC og HVDC ble vedtatt i løpet av høsten 2015. OS, OPS og LFCR ble slått sammen til en retningslinje og ble vedtatt i grensehandelskomiteen i mai 2016, og er sendt til Rådet og Parlamentet for gjennomgang. 

EB og ER er i komitologiprosessen, og det forventes at ER vedtas i grensehandelskomiteen høsten 2016, mens EB forventes vedtatt våren 2017.

Etter at rettsaktene er vedtatt av EU vil de bli oversendt til EFTA hvor de vil følge vanlige prosedyrer for inkorporering i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen.

Den tredje energimarkedspakken har introdusert et nytt system for å etablere bindende felleseuropeiske regler gjennom nettkoder (Network codes) og bindende retningslinjer (binding Guidelines). Formålet er å skape et velfungerende indre energimarked gjennom bindende samarbeid og harmoniserte regler for alle som er involvert i planlegging, drift og bruk av det europeiske energisystemet.

Utvikling av nettkoder og bindende retningslinjer

Nettkoder er et nytt juridisk instrument, og blir til gjennom en spesiell prosess som involverer både EU-kommisjonen, medlemslandene, de europeiske regulatorene gjennom ACER, og de europeiske systemoperatørene gjennom ENTSO-E. I løpet av prosessen gjennomføres det flere offentlige høringer hvor alle interessenter kan fremme sine synspunkter. Prosessen består av flere steg.

Hovedområdene som nettkodene skal omhandle er på forhånd definert i artikkel 8 i Grensehandelsforordningen (Regulation nr. 714/2009). Første steg i prosessen er at kommisjonen hvert år lager en prioriteringsliste over hvilke av de definerte områdene som bør reguleres i nettkoder. Deretter inviteres ACER til å lage overordnede rammeverk (Framework Guidelines) som skal gi klare prinsipper og retningslinjer for utviklingen av de prioriterte nettkodene. EU-kommisjonen godkjenner rammeverkene og gir ENTSO-E i oppgave å lage én eller flere nettkoder under hver av disse.

Når ENTSO-E har ferdigstilt sin utgave av en nettkode oversendes den til ACER for evaluering. Her sikrer ACER at koden bidrar til oppfyllelse av målene i tredje energimarkedspakke og at den er i tråd med rammeverket den er underlagt. Etter ACERs evaluering sendes koden til Kommisjonen hvor den går inn i komitologi, der medlemslandene vedtar den endelige rettsakten.

I tillegg til nettkoder kan Kommisjonen også vedta såkalte bindende retningslinjer, jf. Grensehandelsforordningen artikkel 18. Retningslinjene skal sørge for en minimumsgrad av harmonisering og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå målene med tredje energimarkedspakke. Forordningen setter ikke opp en liknende prosedyre for utarbeidelsen av retningslinjer som for nettkoder, men også retningslinjene vedtas gjennom komitologi.

Vedtak av nytt regelverk - komitologiprosessen

Komitologiprosessen skjer i Electricity Cross Border Committee der alle medlemsland er representert. Når det gjelder nettkoder er utgangspunktet ENTSO-Es utkast, men med kommisjonens juridiske og substansielle endringer. Hva gjelder retningslinjer kan kommisjonen på selvstendig grunnlag ha utarbeidet utkastene. Kommisjonen leverer til slutt en endelig utgave av rettsakten til godkjenning i Electricity Cross Border Commitee. Når en rettsakt er godkjent i komiteen skal den også godkjennes av Rådet og Parlamentet. De to instansene må i løpet av en periode på 3-6 måneder gjennomgå rettsakten og beslutte om de vil motsette seg teksten (nedlegge veto), eller om den godkjennes. Dersom rettsaktene godkjennes, vil de tre i kraft 20 dager etter at de publiseres i Official Journal of the European Union. Den faktiske ikrafttredelsen for de enkelte bestemmelsene kan likevel variere fra få måneder til flere år.

Norsk deltakelse i utarbeidelsen av nettkoder

Statnett er medlem av ENTSO-E på samme vilkår som de andre europeiske systemoperatørene (TSOene), og deltar her i utarbeidelsen av nettkodene. Deltakelsen skjer gjennom ulike drafting teams som etableres for den enkelte nettkode, samt gjennom medlemskap i organisasjonens komiteer og Assembly, hvor nettkodene drøftes og godkjennes.

I ACER foregår arbeidet med kodene i ulike arbeidsgrupper og i Board of Regulators. Norsk medlemskap i Board of Regulators er foreløpig uavklart, men NVE deltar i noen av arbeidsgruppene i ACER. Noen av oppgavene som følger av nettkodene er allerede igangsatt som prosjekter, blant annet prosessen med å koble sammen markedene i Nordvest-Europa. NVE har vært involvert i dette arbeidet.

Norge deltar også som observatør i Electricity Cross Border Committee, med talerett, men ikke stemmerett i komitologiprosessen, da det er en intern EU-prosess.

Alle norske aktører har også mulighet til å delta i arbeidsmøter arrangert av ENTSO-E og offentlige høringer som gjennomføres av ENTSO-E og ACER.

Oversikt over nye rettsakter – nettkoder og bindende retningslinjer

Nettkoder om nettilknytning

Network Code On Requirement for Generators (NC RfG): Hensikten med koden er å bidra til at nettet utvikles på en effektiv og sikker måte og kan møte fremtidige utfordringer i kraftsystemet, blant annet knyttet til økt integrasjon av variabel energiproduksjon. Koden fastsetter tekniske funksjonskrav for alle nye produsenter som skal tilknyttes nettet. Kravene avhenger av produsentens størrelse. Koden definerer også oppgaver og ansvar for produsenter og nettselskaper når det gjelder selve tilknytningsprosessen.

Demand Connection Code (NC DCC): Hensikten med koden er å fremme smarte nettløsninger som bidrar til målsetningene om økt integrasjon av fornybar kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og implementering av det indre energimarkedet. Koden fastsetter harmoniserte tekniske funksjonskrav til nye uttakskunder som skal tilknyttes nettet, med fokus på industrikunder og distribusjonssystemoperatører (DSOer) med uttak fra transmisjonsnettet. Videre fastsetter koden frekvenskrav for leverandører av etterspørselsfleksibilitet.

HVDC Connection Code (NC HVDC): Hensikten med koden er å bidra til integrasjon av fornybar produksjon, som delvis er lokalisert langt fra de store lastsentraene, og håndtere økende grensekryssende kraftflyt i et integrert europeisk marked. Koden fastsetter funksjonskrav til HVDC-tilknytninger og DC-tilknytninger av offshore produksjon. Sammen med kravene i NC RfG og NC DCC skal kravene i NC HVDC gi et komplett og konsistent sett med regler for nettilknytning.

Bindende retningslinjer om systemdrift

De tre nettkodene Operational security (OS), Operational Planning and Scheduling (OPS) og Load-frequency Control and Reserves (LFCR) har blitt slått sammen til én bindende retningslinje om systemdrift (GL Sys Op). 

System operation (GL Sys Op): Hensikten med GL Sys Op er å gi grunnlag for et kraftsystem som har tilfredsstillende driftssikkerhet og leveringskvalitet, sikre en effektiv bruk av infrastruktur og ressurser, og å bidra til en koordinert drift av transmisjonsnettene og kraftsystemene i Europa for å oppnå tilfredsstillende frekvenskvalitet.

Rettsakten fastsetter felles prinsipper når det gjelder driftssikkerhet og koordinering av systemdriften. Rettsakten inneholder krav til kunder knyttet til transmisjonsnettet, samt bestemmelser om testing, undersøkelser, datautveksling og trening av personell. Gjennom å optimere planleggingsfasen skal rettsakten bidra til tilfredsstillende driftssikkerhet på en kostnadseffektiv måte. Rettsakten definerer roller og ansvar for TSOer, DSOer og viktige nettbrukere når det gjelder driftsplanlegging og informasjonsutveksling. Rettsakten fastsetter felles metoder og prinsipper for en koordinert tilnærming til analyse av driftssikkerhet, og for hvordan aktørene skal koordinere tilgjengelighetsplaner, for å gi en bedre planlegging av utkoblinger og vedlikehold. Bestemmelsene skal også bidra til en effektiv bruk av infrastruktur og ressurser. Rettsakten fastsetter prosesser og regler om frekvenskontroll og om mengde og lokalisering av reserver som TSOen behøver. Rettsakten definerer blant annet kriterier og struktur for frekvenskontroll, reserver for begrensning og gjenoppretting av frekvens, samt erstatning og utveksling av reserver.

Emergency and Restoration (ER): Hensikten med rettsakten er å fastsette felles krav og prinsipper for nødssituasjoner, ved blackout, og i en gjenopprettingsfase, med hovedmål å gjenopprette til en normal situasjon.

Det settes krav til at TSOene skal utarbeide to ulike beredskapsplaner, én for å beskytte kraftsystemet, og én for å raskt gjenopprette funksjonen i kraftsystemet dersom det har vært en blackout. Planen for å beskytte kraftsystemet skal inneholde tekniske og organisatoriske tiltak som skal motvirke skade og opprettholde funksjonen. TSOene skal også utarbeide en gjenopprettingsplan som skal tas i bruk dersom systemet er i en nødsituasjon eller i blackout. Planen skal inneholde prosedyrer for å spenningssette kraftsystemet igjen etter utfall, og prosedyrer for frekvenshåndtering og resynkronisering. Det er også bestemmelser om prosedyrer for suspensjon av markedsaktiviteter i bestemte tilfeller. Videre er det også bestemmelser om informasjonsutveksling, krav til kommunikasjonssystemer, samt bestemmelser om testing av utstyr.

Bindende retningslinjer om marked

Capacity Allocation and Congestion Management (CACM): Hensikten med rettsakten er å gi grunnlag for implementering av et felles spot- og intradagmarked i Europa. Rettsakten fastsetter harmoniserte markedsregler, noe som skal bidra til et mer effektivt marked til fordel for kundene. Rettsakten inneholder blant annet regler om drift av spot- og intradagmarkedet, beregning av overføringskapasitet på landegrensene og hvordan landene skal definere og gjennomgå inndelingen i budsone.

Forward Capacity Allocation (FCA): Hensikten med rettsakten er å gi grunnlag for et felles marked for kjøp av kapasitet før driftstimen og hedging av prisrisiko mellom budsoner.  Rettsakten fastsetter harmoniserte markedsregler, noe som skal bidra til et mer effektivt marked til fordel for kundene. Rettsakten inneholder blant annet regler om drift og utforming av forward kapasitetsmarkedet, kapasitetsfastsettelse, fysiske og finansielle transmisjonsrettigheter, inndeling i budsoner, fordeling av flaskehals­inntekter og en felles markedsplattform for kapasitetsallokering og sekundær handel.

Electricity Balancing (EB): Hensikten med rettsakten er å få på plass et felles europeisk balansemarked. Et felles balansemarked, som bidrar til en effektiv deling av ressurser mellom land, kan øke forsyningssikkerheten og redusere kostnader. Rettsakten fastsetter regler for utvikling, implementering og drift av et felles europeisk balansemarked, herunder bestemmelser om anskaffelse av balansereserver, allokering og reservasjon av grensekryssende overføringskapasitet, avregning og rapportering.

Vurdering

Rettsaktene følger av tredje energimarkedspakke, som er vurdert EØS-relevant.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: