Geo-blokkering og ikke-diskriminering i det indre marked

Europaparlaments- og rådsforordning om geo-blokkering og diskriminering i det indre marked basert på bosted, etableringssted eller nasjonalitet

Regulation (EU) 2018/302 of 28 February 2018 on addressing geo-blocking and other forms of discrimination based on customers' nationality, place of residence or place of establishment within the internal market

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 24.06.2016

Spesialutvalg: Indre marked

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 23.09.2016

Hovedansvarlig(e) departement(er): Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg X. Generelle tjenster

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

En EØS EFTA kommentar (Ref. 16-6026) ble publisert 10. november 2016. Den finnes her: http://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2016/2016-10-11-EEA-EFTA-Comment-on-geo-blocking.pdf

Rådet kom til en prinsipiell enighet (general approach) om forslaget 28. november 2016.

Forordningen ble vedtatt 28. februar 2018 og har trådt i kraft. I EU kan den påberopes fra 3. desember.

Bakgrunn og formål

Både Europakommisjonens strategi for det indre marked for varer og tjenester og strategien for et digitalt indre marked har varslet at det vil bli fremmet tiltak for å bekjempe geo-blokkering og diskriminering i det indre marked.

Europakommisjonen fremmet 25. mai 2016 tre forslag for å gjøre grenseoverskridende handel i det indre marked lettere. Det ble foreslått: 1) forordning mot geo-blokkering og diskriminering i det indre marked basert på bosted, etableringssted eller nasjonalitet, 2) forordning om grensekryssende forsendelse av pakker og 3) endring av forordningen om forbrukervernsamarbeid.

Formålet med forordningen er å legge bedre til rette for varebytte og fri bevegelighet av tjenester i det indre marked. Tiltakene er i hovedsak og forby bestemte former for diskriminering av kunder. Videre stilles det krav til å innføre systemer for håndheving av forbudene mot diskriminering samt å yte bistand til forbrukere.

Hva som reguleres

Forordningens virkeområde er avgrenset på samme måte som tjenestedirektivet (artikkel 1 nr. 3). Flere tjenester er dermed unntatt fra forordningens virkeområde. Dette gjelder for eksempel pengespill, audiovisuelle tjenester, helsetjenester og vikartjenester.

Forordningen regulerer ikke forhold som er fullt ut interne. Det vil si at forordningen ikke omfatter situasjoner hvor det ikke foreligger et grenseoverskridende element i transaksjonen.

Forordningen gjelder både levering til forbrukere og næringsdrivende. For næringsdrivende gjelder den bare når den næringsdrivende kjøper varen eller tjenesten utelukkende i egenskap av å være sluttbruker (se definisjonen av "kunde" i artikkel 2 nr. 13).

Reglene omfatter i tillegg til næringsdrivende som er etablert i EØS-stater, også virksomheter i tredjeland som leverer varer eller tjenester til EØS-stater (se definisjonen i artikkel 2 nr. 18).

Forbudene mot diskriminering

Bestemmelsene om geo-blokkering på nettet begrenser seg i hovedsak til to regler (artikkel 3). Næringsdrivende forbys, for det første, å blokkere eller begrense kunders tilgang til deres nettsider basert på kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet. Næringsdrivende forbys, for det annet, å videresende kunder til deler av nettsiden sin som er særskilt rettet mot kunder med bestemt nasjonalitet eller geografisk tilhørighet, uten at kunden samtykker til det. Dersom kunden ønsker å gå tilbake til den delen av nettsiden kunden ble videresendt fra, skal det være mulig. Hvor EØS-retten eller nasjonal rett i samsvar med EØS-retten forbyr den næringsdrivende å gi nettbrukere tilgang til nettsiden sin, har den næringsdrivende anledning til å hindre slik tilgang.

Næringsdrivende forbys å anvende forskjellige alminnelige forretningsvilkår på bakgrunn av kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet ved salg av varer og tjenester i følgende tilfeller (artikkel 4):

  1. Når den næringsdrivende selger varer og varen skal leveres i et EØS-land hvor den næringsdrivende tilbyr å levere i sine alminnelige forretningsvilkår.
  2. Når den næringsdrivende leverer "ytelser som leveres elektronisk" og disse tjenestene ikke i hovedsak går ut på å gi tilgang til materiale beskyttet av opphavsrett. "Ytelser som leveres elektronisk" er definert som: "ydelser, der leveres via internettet eller et elektronisk net, og hvis egenart gør leveringen deraf hovedsagelig automatiseret, og som kun involverer minimal menneskelig indgriben og ikke har nogen levedygtighed uden informationsteknologi".
  3. Når den næringsdrivende yter tjenester som ikke leveres elektronisk og tjenesten ytes fra et sted hvor tjenesteyteren oppererer. Dette vil for eksempel kunne være reiselivstjenester og kulturarrangementer.

Situasjoner hvor en kunde kjøper en vare på nett i en annen EØS-stat for levering i sin egen EØS-stat, omfattes ikke av diskrimineringsforbudet i forslaget, dersom ikke selgeren etter sine alminnelige forretningsvilkår tilbyr levering til den staten kunder ønsker leveransen. Det vil si at næringsdrivende ikke pålegges å levere til andre stater.

Det er to unntak fra forbudet mot å benytte forskjellige alminnelige forretningsvilkår (Artikkel 4 nr. 5):

  1. Hvor EØS-retten eller nasjonal rett i samsvar med EØS-retten, forbyr den næringsdrivende å selge varer eller tjenester til bestemte kunder eller til bestemte områder.
  2. Hvor nasjonal rett i samsvar med EØS-retten, krever at selgere av bøker tar forskjellig priser avhengig av hvor kunden holder til.

Det siste diskrimineringsforbudet gjelder kortbaserte betalingsløsninger (artikkel 5). Næringsdrivende som tilbyr kundene å benytte bestemte kortbaserte betalingsløsninger pålegges å la alle kunder benytte denne betalingsløsningen. Det kan som hovedregel ikke gjøres forskjell basert på kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet. Næringsdrivende beholder frihet til å velge hva slags betalingsløsninger de ønsker å tilby, men dersom de for eksempel tilbyr betaling med visakort kan de ikke begrense dette tilbudet til å gjelde visakort fra bestemte stater.

Avtaler som forbyr passivt salg er i en del tilfeller ugyldige

Avtaler som forbyr passivt salg og dermed kommer i strid med bestemmelser i forordningens artikkel 3 til 5 vil i de del tilfeller være ugyldige (artikkel 6).

Håndheving og bistand til forbrukere

EØS-statene plikter til å utpeke organer som kan håndheve forordningens bestemmelser (artikkel 7). Disse organene må gis effektive virkemidler.Håndhevingsorganene skal håndtere saker både fra forbrukere og næringsdrivende kunder. Relasjoner mellom næringsdrivende og forbrukere vil falle under forordnignen om forbrukervernsammarbeid (artikkel 10 nr. 1 og 2)

Forordningen innebærer også at det skal utpekes organer som kan bistå forbrukere i tvist med næringsdrivende om bestemmelsene i forordningen (Artikkel 8).

Evaluering av forordningen

Forordningen skal etter forslaget evalueres etter i mars 2020 og hvert femte år deretter. (artikkel 9).

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordninen vil kreve endring i norsk lovgivning. Det vil kunne ha budsjettmessige konsekvenser. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vil få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, ettersom den legger opp til å innføre tilsynsrdninger og bistand til forbrukere. Hvor omfattende disse konsekvensen blir, avhenger blant annet om man kan basere seg på eksisterende organer og ordninger.

Forbudet vil få virkninger for næringslivet. De næringsdrivende som reguleres av forordning blir gjenstand for diskrimineringsforbudene.  For tjenesteytende virksomheter tilsvarer bestemmelsene i forordningen i noen grad gjeldende forbud i tjenesteloven § 19 annet ledd.

Næringsdrivende så vel som forbrukere, vil kunne få bedre tilgang til varer og tjenester fra tilbydere i det indre marked. Dette bidrar til å øke konkurransen og vil kunne bidra til bedre utvalg og lavere priser for kundene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for det indre marked. Forslaget har vært på alminnelig høring. Forordningen er  EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Forordning artikkel 4 nr. 4 gjør unntak fra diskrimineringsforbudene i artikkel 4 nr. 1 for virksomheter som er unntatt fra merverdiavgift etter kapittel 1 under overskrift XII i direktiv 2006/112/EC som regulerer merverdiavgift. Bestemmelsen det vises til i MVA-direktivet gir staten anledning til å unnta små bedrifter fra MVA. Dette beror altså på medlemsstatenes regulering i henhold til de aktuelle bestemmelse i MVA-direktivet.

MVA-direktivet er ikke EØS-relevant og derfor ikke tatt inn i EØS-avtalen. Dersom små bedrifter i EØS EFTA statene skal kunne unntas fra diskrimineringsforbudene i artikkel 4 nr. 1 på lik linje med små bedrifter i EU, må dette i så fall utarbeides en tilpasningstekst som regulerer hvilke virksomheter som er tilsvarer de som er unntatt fra MVA etter de nevne bestemmelsene i MVA-direktivet. Dette spørsmålet vurderes nærmere i samråd med de to andre EØS EFTA statene.

Forordningen artikkel 1 nr. 6 viser til bestemmelser i to forordninger som ikke er EØS-relevante og derfor ikke tatt inn i EØS-avtalen:

  1. EuropaParlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 593/2008 af 17. juni 2008 om lovvalgsregler for kontraktlige forpligtelser (Rom I)
  2. EuropaParlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1215/2012 af 12. december 2012 om retternes kompetence og om anerkendelse og fuldbyrdelse af retsafgørelser på det civil- og handelsretlige område.

Forordningene gjelder blant annet lovvalg og domstolenes jurisdiksjon og er ikke del av norsk rett. Bestemmelsen i forordningen artikkel 1 nr.6 har ikke rettsvirkninger i Norge og det er derfor ikke behov for tilpasningstekst.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)289
Rettsaktnr.: (EU) 2018/302
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32018R0302

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 09.03.2018
Frist returnering standardskjema: 26.06.2018
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen