Forordning om grensekryssande pakkeleveringstenester

Parlaments- og rådsforordning (EU) 2018/644 om grensekryssande pakkeleveringstenester

Regulation (EU) 2018/644 of the European Parliament and of the Council of 18 April 2018 on cross-border parcel delivery services

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 02.09.2016

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 11.06.2018

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forordninga vart vedteken av EU Parlamentet og Rådet 18. april 2018, og tredde i kraft 22. mai 2018. Forordninga er under vurdering i EØS/EFTA-statane.

Samandrag av innhald

EU-Parlamentet og Rådet vedtok 18. april 2018 ei forordning om grensekryssande pakkeleveringstenester.

Formål

Formålet med forordninga er betre grensekryssande pakkeleveringstenester gjennom meir effektivt tilsyn, auka openheit om tilgjengelegheita til og prisen på ulike grensekryssande pakkeleveringstenester og identifisering av urimeleg høge prisar, og informasjon til forbrukarane om grensekryssande pakkeleveringstenester.

Rekkevidde

Forordninga omfattar postsendingar som inneheld varer med eller utan kommersiell verdi med vekt til og med 31,5 kilo. Dokument, eller såkalla "items of correspondence", er ikkje omfatta. Sendingar som er under 20 millimeter tjukke er ikkje omfatta.

Tilbydarar av pakkeleveringstenester med alternative forretningsmodellar, til dømes delingsøkonomi eller e-handels-plattformer, er omfatta så lenge dei tilbyr minst eitt av stega i postleveringskjeda (innsamling, sortering, transport og utdeling). Innsamling, sortering og utdeling, inkludert såkalla hentetenester, bør sjåast på som pakkeleveringstenester også når dei blir tilbydd av ekspress- og kurertilbydarar. Transport som ikkje blir gjort i samanheng eller samband med eit av dei andre stega i postleveringskjeda, fell utanfor det som blir definert som pakkeleveringtenester, inkludert når det blir gjort av underleverandører.

Det er berre selskap med 50 tilsette eller fleire som er omfatta. Dette blir målt basert på talet på personar som arbeidde for tilbydaren førre kalenderår og som var involvert i pakkeleveringstenesta i medlemsstaten der tilbydaren er etablert. For tilbydarar som er etablerte i meir enn ein medlemsstat gjeld ikkje unntaket for selskap med under 50 tilsette. Både heiltids-, deltids- og midlertidig tilsette, samt sjølvstendig næringsdrivande som arbeider for tilbydaren av pakkeleveringstenesta, skal teljast med. I enkelte tilfelle kan særeigenheiter ved medlemsstaten gjere at den nasjonale regulatøren kan velje å senke terskelen til 25 tilsette. Den nasjonale tilsynsmyndigheita kan inkludere personar som arbeider for underleverandørar til tilbydaren av pakkeleveringstenester.

Nærmare om forordninga

I artikkel 2 blir dei sentrale omgrepa pakke, pakkeleveringsteneste, tilbydar av pakkeleveringsteneste og underleverandør definerte.

Av artikkel 3 går det fram at forordninga er minimumsregulering; det er lov for medlemsstatar å oppretthalde eller innføre ytterlegare krav med det formål å oppnå betre grensekryssande pakkeleveringstenester.

I artikkel 4 blir det spesifisert kva for informasjon tilbydararar av pakkeleveringstenester skal sende til den nasjonale tilsynsmyndigheita. Dei skal mellom anna informere om grunnleggande data om selskapet, skildre kjenneteikna ved pakkeleveringstenesta og klageprosedyrar for forbrukarane, og gi informasjon om tal på tilsette og stillingskategoriar, tal på pakkar og omsetnadstal.

Artikkel 5 slår fast at alle tilbydarar av pakkeleveringstenester som er omfatta av forordninga årleg skal sende dei offentlege listeprisane for levering av enkeltsendingar innanfor kategoriane som går fram av annekset til forordninga til den nasjonale regulatøren. Regulatøren skal sende informasjonen til kommisjonen, og kommisjonen skal publisere den på ei eiga nettside.

Artikkel 6 fastset ei plikt for den nasjonale regulatøren til å identifisere dei grensekryssande prisane for kvar av kategoriane av enkeltsendingar som går fram av annekset til forordninga. Deretter skal regulatøren identifisere eventuelle grensekryssande prisar som den vurderer at er urimeleg høge. Vurderinga skal gjerast i tråd med prinsippa som er fastsette i artikkel 12 i postdirektivet (97/67EC). Artikkelen listar vidare kva element regulatøren skal legge vekt på i si vurdering, i tillegg til ytterlegare element regulatøren kan legge vekt på. Regulatøren kan etterspørje ekstra informasjon når den meiner det er nødvendig. Regulatøren skal så sende vurderinga si, både ein offentleg og ein ikkje-offentleg versjon, til kommisjonen. Kommisjonen skal publisere den offentlege versjonen.

Artikkel 7 pålegg tilbydarane å gjere tydeleg informasjon om tilbodet, prisane og klagehandsamingsprosedyrar tilgjengeleg for forbrukarar før avtale vert inngått. Artikkel 8 regulerer straff for brot på forordninga. Artikkel 9 set krav til strenge konfidensialitetskrav når det gjeld forretningshemmelegheiter.

Merknadar
Det rettslege grunnlaget for forordninga er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).

Rettslege konsekvensar

Forordningar har direkte verknad i EU og treng inga ytterlegare gjennomføring i medlemsstatane. For at ei forordning skal få verknad i Norge krevst ei gjennomføring i norsk rett. 

Formidling av grensekryssande sendingar inntil 20 kg er regulert i Lov om posttjenester (postloven) og Forskrift om post (postforskriften). Dersom forordninga blir teken inn i EØS-avtalen, vil det vere behov for endring av postregelverket. Det vil vere behov for enkelte endringar i postloven, medan sjølve forordninga blir gjennomført i nasjonal rett ved ei gjennomføringsføresegn i postforskriften. Forordninga vil bli omsett til norsk og tatt inn som vedlegg til forskrifta. 

Forholdet til anna relevant norsk regelverk skal vurderast og avklarast i det vidare arbeidet.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Forordninga set nye krav til både posttilbydarar og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, mellom anna når det gjeld å hente inn, utlevere og vurdere informasjon og data om grensekryssande pakkeleveringstenester.

EU-kommisjonen estimerte i konsekvensutgreiinga av forslaget til forordning kostnadane av ei gjennomføring av forslaget til € 500 000 (€221 000 for regulatør og resten til tilbydarane). Det er så langt departementet kjenner til ikkje gjort nye, offisielle utgreiingar av kostnadane ved implementering av den endelege forordninga etter endringane som er gjort som følgje av prosessen i EU-systemet..

Konsekvensutgreiinga synleggjer uansett at både Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og marknadsaktørane vil måtte forvente ein auke av kostnadar når forordninga blir tatt inn i norsk regelverk. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit vil måtte handtere dette innanfor dei til ei kvar tid gjeldande budsjettrammene til etaten.

Sakkyndige instansar sine merknadar

Det opphavelege forslaget frå kommisjonen har vore behandla i spesialutvalet for kommunikasjonar, då det vart konkludert med at forslaget til forordning var EØS-relevant. Det vart ikkje teke stilling til om forslaget var akseptabelt.

Forslaget var på alminneleg høyring, og departementet fekk fem høyringssvar som er publiserte på regjeringen.no.

Vurdering

Vurdering

Departementet støttar formålet med forordninga, som er betre grensekryssande pakkeleveringstenester gjennom meir effektivt tilsyn, auka openheit om tilgjengelegheita til og prisen på ulike grensekryssande pakkeleveringstenester og identifisering av urimeleg høge prisar. Departementet støttar tilrettelegging for informasjon til forbrukarane om grensekryssande pakkeleveringstenester.

Departementet meinte om det opphavelege forslaget frå kommisjonen at den føreslåtte oversikta over og offentleggjeringa av tilgjengelege tilbydarar sine prisar kunne tenkast å hjelpe forbrukarar og små verksemder til å gjere meir informerte val av tilbydarar, og at dette kan tenkast å stimulere til auka konkurranse og lågare prisar. Departementet meinte at rapporteringskravet i så tilfelle burde gjelde alle aktørar som er omfatta av forordninga, ikkje berre leveringspliktig tilbydar som i forslaget. Departementet er nøgd med at plikta om rapportering om og offentliggjering av offentlege listeprisar gjeld alle tilbydarar som er omfatta av den endelege forordninga, og i det høve er departementet også nøgd med at det på fleire punkt i fortalen blir framheva at det er viktig å halde dei administrative byrdene låge.

Departementet meinte at artikkel 4(3-4), artikkel 5 og artikkel 6 i det opphavelege forslaget frå kommisjonen i realiteten inneheldt prisregulering og meir tilgangsregulering, og at dette verka som lite treffande og potensielt konkurransevridande tiltak. Departementet stilte spørsmål ved å bruke omgrepet "overkommelege prisar". Vidare var departementet uroa for at artiklane ville skape unødvendige administrative byrder for leveringspliktig tilbydar og stille denne i ein vanskeleg konkurransesituasjon. Den endelege forordninga har gått i retning norske posisjon. Departementet er nøgd med at lista over postsendingar som skal vere omfatta av prisvurderinga, er forsøkt avgrensa for å sikre at dei er samanliknbare og for å minimere administrative byrder. Vidare er omgrepet "overkommelege prisar" erstatta med "urimeleg høge prisar", samt at artikkel 6 som innebar tilgangsregulering er fjerna. Departementet er nøgd med desse endringane.

Konklusjon

Departementet vurderer forordninga som EØS-relevant og akseptabel, og anbefaler at forordninga blir tatt inn i EØS-avtalen sitt vedlegg XI utan at dette medfører behov for norsk tilpassingstekst. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)285
Rettsaktnr.: 2018/644
Basis rettsaktnr.: Direktiv 97/67/EC
Celexnr.: 32018R0644

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 04.05.2018
Frist returnering standardskjema: 24.08.2018
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen