Forordning om grensekryssande pakkeleveringstenester

Parlaments- og rådsforordning (EU) 2018/644 om grensekryssande pakkeleveringstenester

Regulation (EU) 2018/644 of the European Parliament and of the Council on cross-border parcel delivery services

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 02.09.2016

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forordninga vart vedteken av EU Parlamentet og Rådet 18. april 2018, og tredde i kraft 22. mai 2018. Forordninga er under vurdering i EØS/EFTA-statane.

Samandrag av innhald

EU Parlamentet og Rådet vedtok 18. april 2018 ei forordning om grensekryssande pakkeleveringstenester.

Formål

Formålet med forordninga er betre grensekryssande pakkeleveringstenester gjennom meir effektivt tilsyn, auka openheit om tilgjengelegheita til og prisen på ulike grensekryssande pakkeleveringstenester og identifisering av urimeleg høge prisar, og informasjon til forbrukarane om grensekryssande pakkeleveringstenester.

Rekkevidde

Forordninga omfattar pakkar som inneheld varer med eller utan kommersiell verdi med vekt til og med 31,5 kilo. Dokumenter, eller såkalla "items of correspondence", er ikkje omfatta.

Tilbydarar av pakkeleveringstenester med alternative forretningsmodellar, til dømes delingsøkonomi eller e-handels-plattformer, er omfatta så lenge dei tilbyr minst eitt av stega i postleveringskjeda (innsamling, sortering, transport og utdeling). Innsamling, sortering og utdeling, inkludert såkalla "pick-up services", bør sjåast på som pakkeleveringstenester også når dei blir tilbydd av ekspress- og kurertilbydarar. Transport som ikkje blir gjort i samanheng eller samband med eit av dei andre stega i postleveringskjeda, fell utanfor det som blir definert som pakkeleveringtenester, inkludert når det blir gjort av underleverandører.

Det er berre selskap med 50 tilsette eller fleire som er omfatta. Dette blir målt basert på talet på personar som arbeidde for tilbydaren førre kalenderår og som var involvert i pakkeleveringstenesta i medlemsstaten der tilbydaren er etablert. For tilbydarar som er etablerte i meir enn ein medlemsstat gjeld ikkje unntaket for selskap med under 50 tilsette. Både heiltids-, deltids- og midlertidig tilsette, samt sjølvstendig næringsdrivande som arbeider for tilbydaren av pakkeleveringstenesta, skal teljast med. I enkelte tilfelle kan særeigenheiter ved medlemsstaten gjere at den nasjonale regulatøren kan velje å senke terskelen til 25 tilsette.

Nærmare om forordninga

I artikkel 2 blir dei sentrale omgrepa pakke, pakkeleveringsteneste, tilbydar av pakkeleveringsteneste og underleverandør definerte.

Av artikkel 3 går det fram at forordninga er minimumsregulering; det er lov for medlemsstatar å oppretthalde eller innføre ytterlegare krav med det formål å oppnå betre grensekryssande pakkeleveringstenester.

I artikkel 4 blir det spesifisert kva for informasjon tilbydararar av pakkeleveringstenester skal sende til den nasjonale tilsynsmyndigheita. Alle skal:

  1. Sende et sett med grunnleggande data om selskapet, skildring av kjenneteikna ved og om mogleg ei detaljert skildring av pakkeleveringstenesta selskapet tilbyr, og leveringsvilkåra for pakkeleveringstenesta, inkludert detaljar om klageprosedyrar for forbrukarane og eventuelle ansvarsavgrensingar.
  2. Informere den nasjonal tilsynsmyndigheita innan 30 dagar dersom det skjer forandringar i informasjonen etter punkt 1.
  3. Innan 30. juni kvart år sende til den nasjonale tilsynsmyndigheita:

- Årleg omsetnad for førre kalenderår i landet der tilbydaren er basert, brote ned til nasjonale tal, og innkomande og utgåande grensekryssande pakkar.

- Talet på personar som arbeidde for tilbydaren førre kalenderår, og som var involvert i levering av pakkeleveringstenester i landet der tilbydaren er basert, brote ned til tal på heiltids-, deltids- og midlertidig tilsette, samt sjølvstendig næringsdrivande som arbeider for tilbydaren av pakkeleveringstenesta.

- Talet på pakkar handtert førre kalenderår i landet der tilbydaren er basert, brote ned til nasjonale tall, og innkomande og utgåande grensekryssande pakkar.

- Namn på underleverandørar, saman med eventuell informasjon dei har om kjenneteikna ved pakkeleveringstenestene underleverandøren tilbyr.

- Om mogleg, ei offentleg tilgjengeleg prisliste for pakkeleveringstenester som gjeld frå 1. januar kvart kalenderår.

Artikkel 5 slår fast at alle tilbydarar av pakkeleveringstenester som er omfatta av forordninga skal sende til den nasjonale regulatøren dei offentlege listeprisane for levering av enkeltsendingar, utanom dokumenter, som er innanfor kategoriane som går fram av annekset til forordninga. Dei skal sende prisane som gjeld frå 1. januar innan 31. januar kvart år. Regulatøren skal sende informasjonen til kommisjonen innan 28. februar, og kommisjonen skal publisere den på ei eiga nettside innan 31. mars.

Artikkel 6 fastset ei plikt for den nasjonale regulatøren til å identifisere dei grensekryssande prisane for kvar av kategoriane av enkeltsendingar som går fram av annekset til forordninga. Deretter skal regulatøren identifisere dei grensekryssande prisane som den vurderer til å være urimeleg høge. Vurderinga skal gjerast i tråd med prinsippa som er fastsette i artikkel 12 i postdirektivet (97/67EC). Artikkelen listar vidare kva element regulatøren skal legge vekt på i si vurdering, i tillegg til ytterlegare element regulatøren kan legge vekt på. Regulatøren kan etterspørje ekstra informasjon når den meiner det er nødvendig. Regulatøren skal så sende vurderinga si, både ein offentleg og ein ikkje-offentleg versjon, til kommisjonen innan 30. juni kvart år. Kommisjonen skal publisere den offentlege versjonen innan éin månad etter han er motteken.

Artikkel 7 pålegg tilbydarane å gjere tilgjengeleg for forbrukarar før avtale vert inngått tydeleg informasjon om tilbodet dei gir og prisane dei krev og klagehandsamingsprosedyrar. Artikkel 8 regulerer straff for brot på forordninga. Artikkel 9 set krav til strenge konfidensialitetskrav når det gjeld forretningshemmelegheiter.

Merknadar
Det rettslege grunnlaget for forordninga er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).

Rettslege konsekvensar

Formidling av grensekryssande pakkar inntil 20 kg er regulert i Lov om posttjenester (postloven) og Forskrift om post (postforskriften). Gjeldande postlov tredde i kraft 1. januar 2016, og innebar full liberalisering av postmarknaden gjennom implementering av Direktiv 2008/6/EC (tredje postdirektiv). Forordninga må takast ordrett inn i norsk regelverk. Det er behov for endring av postregelverket. 

Forholdet til anna relevant norsk regelverk må vurderast og avklarast i det vidare arbeidet.

Økonomiske og administrative konsekvensar

Forordninga set nye krav til både posttilbydarar og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, mellom anna når det gjeld å hente inn, utlevere og vurdere informasjon og data om grensekryssande pakkeleveringstenester.

EU-kommisjonen estimerte i konsekvensutgreiinga av forslaget til forordning kostnadane av ei gjennomføring av forslaget til € 500 000 (€221 000 for regulatør og resten til tilbydarane).

Dette synleggjer at både Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og marknadsaktørane vil måtte forvente ein auke av kostnadar dersom forordninga blir tatt inn i norsk regelverk.

Sakkyndige instansar sine merknadar

Det opphavelege forslaget frå kommisjonen har vore behandla i spesialutvalet for kommunikasjonar, då det vart konkludert med at forslaget til forordning var EØS-relevant. Det vart ikkje teke stilling til om forslaget var akseptabelt.

Forslaget var på alminneleg høyring, og departementet fekk fem høyringssvar som er publiserte på regjeringen.no.

Vurdering

Vurdering

Departementet støtta formålet med forordninga i den førebelse norske posisjonen som vart utforma på bakgrunn av kommisjonen sitt opphavelege forslag, men stilte spørsmål ved om kommisjonen valde riktige verkemiddel for å nå målet. Departementet vurderer førebels at endringane i den vedtekne forordninga som følgjer av behandlinga i EU-institusjonane er positive og har gått i retning norsk posisjon.

Konklusjon

Departementet vurderer forslaget som EØS-relevant. Departementet har førebels ikkje teke stilling til om forslaget er akseptabelt.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2016)285
Rettsaktnr.: 2018/644
Basis rettsaktnr.: Direktiv 97/67/EC
Celexnr.: 32018R0644

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 04.05.2018
Frist returnering standardskjema: 24.08.2018
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen