Forordning om digitale markeder (Digital Markets Act - DMA)

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om åpne og rettferdige markeder i den digitale sektoren

Proposal for a regulation of the European Parliament and of the Council on contestable and fair markets in the digital sector (Digital Markets Act)

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 08.06.2021

Spesialutvalg: Kommunikasjoner

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Rettsakten ble lagt frem av Kommisjonen 15. desember 2020 og er nå til behandling i Europarådet og i Parlamentet.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen presenterte 15. desember 2020 forslag til europaparlaments- og rådsforordning om åpne og rettferdige markeder i den digitale sektoren (Digital Markets Act - DMA). Forslag til forordning skal bidra til en mer åpen og rettferdig plattformøkonomi, og hindre adferd som er skadelig for konkurransen og forbrukerne.

Forslaget innfører harmoniserte regler som skal sikre åpne og rettferdige digitale markeder i EØS i de tilfeller der store internettbaserte plattformer fungerer som såkalte portvoktere. Det etableres et sett med objektive kriterier for å kvalifisere en stor internettbasert plattform som en “portvokter”. Forordningen omfatter portvokters sentrale plattformtjeneste som tilbys eller leveres til virksomheter som er etablert i EU, eller til sluttbrukere som er etablert eller befinner seg i EU. Forordningen gjelder dermed uavhengig av hvor portvokter er hjemmehørende. 

Forslaget legger opp til en konkurranserettslig forhåndsregulering (ex ante) som pålegger plikter på portvoktervirksomheten. Plikter kan pålegges før portvokterne utviser konkurranseskadelig adferd, det er nok at portvokteren er i en situasjon som gjør at den kan utnytte sin posisjon i markedet. Dette reguleringsgrepet ligner ekomlovens konkurranseregulering.

Bakgrunn

Internettbaserte tjenester har gitt betydelige fordeler for bedrifter og brukere og har bidratt til det indre markedet ved å åpne for nye forretningsmuligheter og legge til rette for handel over landegrensene. Imidlertid har et mindre antall internetbaserte plattformer på grunn av nettverkseffekter og deres tilgang til samle inn data, blitt veldig store og innflytelsesrike. Disse plattformene påvirker i stor grad rammene og reglene for innovasjon, forbrukervalg og konkurransen i de delene av markedet plattformene kontrollerer. Plattformene fungerer dermed i dag som såkalte portvoktere med makt til å fastsette "egne" regler. Disse reglene føre til tider til urimelige vilkår for virksomheter som benytter seg av disse plattformene og til høyere priser, lavere kvalitet og mindre valgfrihet for forbrukerne. I dag er måten portvoktere driver sin virksomhet på enten i stor grad uregulert eller basert på regler fra før internettøkonomien. I lys av den teknologiske utviklingen, og en erkjennelse av at eksisterende EU-lovgivning eller nasjonale lover i medlemsstatene ikke effektivt adresserer portvokterrelaterte problemstillinger, har Kommisjonen foreslått et regulatorisk rammeverk gjennom forslag til DSA og DMA som skal fornye regelverket knyttet til internettbaserte tjenester i EU. Formålet med forslagene er å skape trygg samhandling på internett der rettighetene til alle brukere av internettbaserte tjenester er beskyttet, og å sikre like vilkår for å fremme innovasjon, vekst og konkurranse både i EU/EØS og globalt.

Nærmere om innholdet i forslaget

Hva er en portvokter?

Det er virksomheter som driver store internettbaserte plattformer som i stor grad påvirker rammer og regler for forbrukervalg. De er store eller viktige nok til å påvirke konkurransen på sine områdene, og har så stor innflytelse at det er vanskelig for nye aktører å utfordre deres dominerende markedsposisjon.

Internettbaserte plattformer kan utpekes som portvoktere dersom de tilbyr nærmere definerte «sentrale plattformtjenester», som internettbaserte ehandelstjenester (inkludert app-butikker), søkemotorer, sosiale medier, videodelingstjenester og liknende.

Forslaget definerer portvoktere på grunnlag av fastsatte kriterier. Det dreier seg om virksomheter som tilbyr minst en sentral plattformtjeneste og som tilfredsstiller disse kvalitative kriteriene.

  • har en betydelig innvirkning på det indre marked,
  • driver en plattformtjeneste som fungerer som en viktig portal for næringsbrukere for å nå ut til sluttbrukere/kunder og
  • har en sterk og varig posisjon for sine aktiviteter, eller det kan forventes at den vil få en slik posisjon i nær fremtid.

En portvoktervirksomhet som har en markedsverdi på mer enn € 65 milliarder eller årlig omsetning på over € 6,5 milliarder, tilbyr tjenesten i minst tre EU-stater, har over 10 000 forretningskunder og månedlig når minst 45 millioner aktive sluttbrukere, anses automatisk som postvokter. I tillegg kan Kommisjonen etter en markedsundersøkelse utpeke tilbydere av sentrale plattformtjenester til portvoktere, selv om de ikke oppfyller disse kvantitative kriteriene, men de kvalitative kriteriene.

Overordnet betyr dette at forslaget omfatter virksomheter som tilbyr minst én sentral plattformtjeneste, og har en stor og varig brukerbase i minst tre EØS-land. 

Det er en viss fleksibilitet i systemet ved at Kommisjonen basert på en markedsundersøkelse kan utpeke portvoktere som ikke oppfyller kriteriene eller unnta plattformer på tross av størrelse. I markedsundersøkelsen vil det bli lagt vekt på en rekke ytterligere kriterier, herunder kvalitative kriterier.

Det er grunn til å tro at forslaget vil være mest aktuelt for de aller største plattformvirksomhetene slik som Google, Apple, Amazon, Facebook mv.

Hva kan pålegges?

Forslaget til forordning inneholder 18 plikter/forbud. Noen vil gjelde automatisk for alle portvoktere som blir utpekt (jf. artikkel 5), mens andre kan tilpasses (jf. artikkel 6). I henhold til listen skal portvoktere blant annet ikke kombinere personlige data fra ulike kilder, de skal ikke hindre andre virksomheter i å inngå kontrakter direkte med sluttbruker, og de skal ikke stille egne produkter eller tjenester bedre i konkurrensen. Fremvoksende portvoktere kan bare forpliktes til noen få av pliktene og forbudene.

Videre pålegges portvokterne plikter/forbud som tilpasses, for eksempel å tillate sluttbrukerne å avinstallere apper som er forhåndsinstallert, tillate installasjon av tredjeparts apper og app-butikker, ikke rangere egne produkter og tjenester bedre enn konkurrentenes, samt tillate næringsbrukere tilgang til og interoperabilitet med operativsystem, maskinvare og programvare.

Håndheving av DMA

Det er Europakommisjonen som skal være det utøvende organet etter forslaget. Forslaget gir kommisjonen lignende etterforsknings-, håndheving og tilsynsverktøy som i gjeldende konkurranserett. Selskaper som bryter det nye markedsregelverket, vil kunne ilegges bøter på opptil 10 prosent av årlig global omsetning i foregående år. Kommisjonen vil også kunne pålegge tvangsbøter for å tvinge en virksomhet til for eksempel å etterleve et pålegg eller utlevere materiale. Ved gjentatte og alvorlige overtredelser av forpliktelsene i forslaget, kan portvokterne pålegges ytterligere forpliktelser. Disse kan omfatte atferdsmessige og strukturelle midler, for eksempel salg av (deler av) en virksomhet. 

Kommisjonen skal bistås av en rådgivende komité bestående av representanter fra hver medlemsstat ("The Digital Advisory Committee"). Den rådgivende komiteen skal hjelpe Kommisjonen i sitt arbeid ved å komme med uttalelser, blant annet i forhold til Kommisjonens beslutninger om for eksempel å suspendere en forpliktelse i henhold til artikkel 5 og 6, beslutninger om å avslutte en markedsundersøkelse, beslutninger om midlertidige tiltak, eller avgjørelser om manglende overholdelse av forpliktelsene.

Tre eller flere medlemsstater kan be Kommisjonen om å foreta markedsundersøkelser med det formål å undersøke om en plattformleverandør skal utpekes som portvokter. Kommisjonen har da fire måneder på å avgjøre om det er rimelig grunn til å iverksette en slik etterforskning. Medlemsstatene skal fremlegge bevis for å støtte deres anmodning. 

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningen er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF) (Den europeiske unions funksjonsområde).


Rettslige konsekvenser

Forordningen faller inn under rettsakter i ”gruppe 1” (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Dersom forordningen blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett. Ettersom det her er snakk om en forordning som får øyeblikkelig horisontal og vertikal direkte virkning i medlemsstatene, vil det ikke være krav om nærmere inkorporering i nasjonal rett for medlemsstatene. For Norges del vil forordningen måtte inkorporeres (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget forventes å ha betydelige administrative konsekvenser for selskap som defineres som portvoktere etter forordningen. Portvoktere underligges en rekke forpliktelser. Ettersom det som utgangspunkt ikke forventes at norske selskap vil anses som portvoktere, vurderes de samlede administrative konsekvensene ikke å ha et omfang av betydning i Norge. Forslaget forventes å være positivt for norske selskap og forbrukere som bruker store internettbaserte plattformer fordi forslaget vil begrense plattformenes mulighet til å misbruke sin sterke markedsstilling og forventes å styrke konkurransen mellom plattformene til fordel for f.eks. norske selskap og forbrukere. Forslaget kan på den annen side innebære at enkelte plattformer velger bort det europeiske markedet eller velter de økte kostnadene over på brukerne. 

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er for tiden til vurderingen nasjonalt og EØS/EFTA-landene. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte 25. februar 2021 en nyhetssak på sine nettsider med informasjon om kommisjonens forslag til DMA-forordning og med en oppfordring om å svare på kommisjonens høring, gjerne med kopi til departementet. Departementet ba også om innspill til nasjonal posisjon innen 26. mars 2021. Departementet mottok innspill fra Abelia, Mediebedriftene, NHO og Schibsted. 

Konklusjon

Forordningen anses EØS-relevant. Forslag til forordning behandles nå blant medlemslandene i Rådet og i Parlamentet og det er for tidlig å ta stilling til om forordningen vil anses som akseptabel.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2020)842
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker