Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Analysere

Analyser av regionens fortrinn og muligheter og dialog om disse analysene legger i smart spesialisering til rette for å utvikle nye nisjer og næringsområder. Vurderingene i analysene vil bli videreutviklet gjennom dialog over tid og i de entreprenørielle oppdagelsesprosessene. Dialogen skal både bekrefte og stille spørsmål ved de innledende analysene.

Før oppstart av analysearbeidet kan det være nyttig å vurdere:

  • Hvilke oppdaterte og relevante analyser, evalueringer, kartlegginger og annet finnes for regionen?
  • Hva er læringspunktene fra disse for det videre arbeidet med næringsutvikling og innovasjon?

Spørsmålene i analysen

Listen under er forslag til spørsmål i en smart spesialisering-analyse. Etter hvert som arbeidet utvikler seg, vil regionen se behov for mer spesifikke og detaljerte analyser.

Næringslivet

  • Hvilke sterke og konkurransedyktige næringer, klynger og nettverk finnes i regionen i dag?
  • Hva kjennetegner de sterke næringene med hensyn til eksportvolum, produksjon, sysselsetting og kompetansenivå?
  • Hvor stor andel av næringslivet er internasjonalt orientert, målt gjennom import og eksport?
  • Hvordan er de sterke næringenes posisjon i internasjonale markeder?
  • Hva kjennetegner de sterke næringene med hensyn til plass i verdikjedene de er en del av, koblinger mellom verdikjedene, og hvor i verden resten av verdikjedene befinner seg?
  • Hvor har de største bedriftene sine hovedkontor og eventuelle kilder til teknologi og forskning?
  • Har de sterke næringene lokale leverandører som kan bruke denne kunderelasjonen til å utvikle seg videre?
  • Hvilke fortrinn og potensialer har regionen innenfor muliggjørende teknologier, som IKT/digitalisering, nanoteknologi, bioteknologi og så videre? Hvilken rolle spiller disse teknologiene for regionens næringsliv i dag?
  • Kan man se tegn til utvikling av nye nisjer og næringsområder i regionen?
  • I hvilken grad er næringene i regionen beslektet, altså koblet sammen, målt ved arbeidskraftmobilitet, prosjektsamarbeid, patentering eller handel med varer og tjenester (beslektet mangfold)?
  • Hvordan er sammenhengen mellom fylkets kompetansemiljøer og næringslivets behov? Hvis det er gap, hvordan vil det være mulig å dekke opp disse?
  • Er det koblinger eller potensial for å danne koblinger mellom de sterke næringene og klyngene som er i regionen i dag?
  • Hvordan bidrar det eksisterende næringslivet til en bærekraftig utvikling –økonomisk, sosialt og miljømessig?

Ressursgrunnlaget

  • Hvilke naturressurser finnes i regionen?
  • Hvordan blir naturressursene utnyttet og utviklet i dag?
  • Hvilke nye muligheter for å utnytte naturressurser kan man se for seg?
  • Blir naturressursene utnyttet på en bærekraftig måte?

Kompetanse

  • Hva er de sterke kompetansebasene i fylket, altså hvilke utdanninger og hva slags erfaringsbasert kunnskap er særlig utbredt?
  • Dersom det er tegn til framvekst av nye næringsområder, hvilke kompetansebehov finnes for å utvikle disse videre?
  • Hvor finnes det FoU- og utdanningsmiljøer på områdene der regionen ser nye næringsmuligheter? Hvilke relasjoner har disse FoU- og utdanningsmiljøene til næringslivet i regionen?
  • Hvordan er regionens videregående opplæring og fagopplæring tilpasset behovene i næringslivet og mulige framtidige utviklingsveier?
  • Hva finnes av etter- og videreutdanningstilbud som er relevant for næringslivet og eventuelle nye næringsområder?

Tiltak og samarbeid

  • Er politikken for innovasjon, forskning, næringsutvikling og kompetanse i dag ivaretatt sammen eller hver for seg?
  • Hvilke virkemidler for bedriftsutvikling, entreprenørskap, innovasjon, FoU og kompetanse brukes mest i regionen i dag?
  • Har regionen noen store EU-prosjekter eller andre internasjonale relasjoner? Hvor forpliktende er disse, og hvem involverer de?
  • I hvilken grad er det samarbeid mellom bedrifter, forskningsinstitusjoner og myndigheter i regionen? Hvilke aktører i regionen deltar i klynger og nettverk, nasjonalt og internasjonalt?
  • I hvilken grad samarbeider bedriftene i regionen med bedrifter og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt?

Sammenligning

  • Hvilke næringer, kunnskaper, ressurser og kompetanser gir regionen komparative fortrinn, nasjonalt og globalt?
  • Hva er regionens fortrinn sammenlignet med nærliggende regioner?
  • Hvilke regionale tyngdepunkt har henholdsvis sterke næringer, utbredte utdanninger og kompetanse, relevante aktører og så videre? Altså hvordan er geografien i fylket på disse områdene? 
  • Åpner behovet for bærekraftig utvikling –sosialt, økonomisk og miljømessig, nye muligheter for regionen? Eller krever det store omstillinger?

Arbeidet med analysene

Dialogen om og rundt analysene er avgjørende, fordi målet er handling gjennom utvikling av nye næringsområder. Da må datakildene og metodene som er brukt for å få fram analysene, være åpent tilgjengelige. Ulike aktører må ha tillit til at analysegrunnlaget er riktig, eller kunne diskutere uenigheter og uklarheter.

Behovet for detaljert kunnskap om den enkelte regionen og spesialiseringene i regionen er tydelig i smart spesialisering. Kravene til detaljkunnskap er høyere enn det som har vært vanlig for utvikling av regionale planer. Det betyr at hver fylkeskommune må utvikle egne analyser, men de kan dele kunnskap om kilder for å hente fram dataene, utvikling av målemetoder for de ulike problemstillingene og metoder for å få fram relevante data.

Noen analyser kan fylkeskommunen utvikle selv, og noen vil det være behov for å kjøpe inn. I anskaffelsesrutinene bør det legges til rette for at relevante internasjonale kunnskapsmiljøer kan delta i tillegg til de nasjonale og regionale. Samtidig er det vesentlig også her at fylkeskommunen holder på eierskapet til prosessen, er gode bestillere og opparbeider seg eierskap til dataene og analysene. Det er fylkeskommunen som prosesseier og prosessleder som skal legge til rette for den videre dialogen, og da er det ikke nok at noen forskere eller konsulenter kjenner regionen godt.

Nordland begynte arbeidet med smart spesialisering i 2012 og er den norske fylkeskommunen som mest offensivt har tatt i bruk metoden. Nordlands smart spesialisering-analyse, Smart 4H, viser blant annet fylkets sterke posisjon som eksportregion og relasjoner mellom og innad i de sterke næringsområdene (spesialiseringene) i fylket. Eksportinntektene kommer fra kraftforedlende industri, sjømatproduksjon og opplevelsesbasert turisme. Den viser også hvor det er gap mellom bedriftenes forventninger til og faktiske opplevelse av samarbeidet med forskningsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner og myndighetene.

På bakgrunn av den første analysen har Nordland bestilt nye analyser som går mer i detalj på reiselivet, tjenesteytende næringer og kraftforedlende industri i fylket.

Nå søker regionen aktivt etter de beste måtene å bruke naturressursene og kunnskapen på for å skape nye produkter og tjenester. De ser på mulighetene for å gå fra å være en produsent av råvarer/bulkvarer til å bygge merkevarer og produsere mer bearbeidede produkter og kunnskapsbaserte tjenester på noen områder. Aktiv søken etter og prioritering av nye muligheter skal gi økt vekst og verdiskaping i fylket.

Nordland har også satt i gang en omfattende følgeforskning av hele smart spesialisering-arbeidet i fylket. Nordlandsforskning og SINTEF gjennomfører en aksjonsforskning der de både analyserer og evaluerer det som skjer.

Sammen med følgeforskningen har Nordland fylkeskommunen en smart spesialisering-skole. Både ansatte i fylkeskommunen, Innovasjon Norge og andre organisasjoner deltar på skolen, som kombinerer teori med praktiske oppgaver.

Kilder til statistisk informasjon

Lenker til mer informasjon:

Til toppen