EUs nye tiltak for grensekontroll og sikkerhet

Migrasjonsstrømmen til Europa er på toppen av EUs agenda, til tross for at færre flyktninger og økonomiske migranter kommer til Europa nå enn på samme tid i fjor. Migrasjonsstrømmen nådde sin topp i oktober i fjor, da over 220 000 migranter kom til Europa via sjøveien over Middelhavet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Som en følge av flere EU-tiltak – deriblant et samarbeid med Tyrkia – har antallet migranter til Europa sunket gradvis. I september i år kom det under 20 000 migranter via sjøveien.

LES MER: Laveste asyltall siden 1997.

Det betyr likevel ikke at utfordringene og årsakene knyttet til migrasjonsstrømmene er løst.

– Vi ser at antallet migranter i Sør-Europa vokser, både i Hellas, Italia og Bulgaria, selv med tiltak som begrenser tilstrømmingen. Mens Tyrkia-avtalen leverer på å begrense trafikken, fortsetter ankomstene over det sentrale Middelhavet omtrent som før, sier justisråd ved EU-delegasjonen, Torill Myhren.

Det er altså fortsatt stor pågang i mottakssentrene i Sør-Europa og andelen daglige ankomster er fortsatt langt høyere enn asylsøknader som blir behandlet. Tall fra EU-kommisjonen viser også at 3611 barn og voksne har mistet livet i et forsøk på å nå Europa i år.

LES MER: Tidslinje - asylsituasjonen

Norge deltar i EU-samarbeidet

Det siste året har Norge deltatt på et titalls formelle og uformelle justisrådsmøter i EU. Migrasjonskrise og terrortrusler har ført til hyppig møtevirksomhet i EU om tiltak for å møte utfordringene. Som deltaker i Schengen-samarbeidet siden 2001, deltar Norge på lik linje med EU-landenes ministre på møter hvor blant annet reisefrihet i Schengen-området og kontroll av yttergrensene er oppe til diskusjon.

13. oktober fant det siste justisrådsmøtet i EU sted i Luxembourg, og Norge var representert ved justisminister Anders Anundsen. Møtet handlet først og fremst om status for håndteringen av migranter, økt grensekontroll og det europeiske asylsystemet.

Norge forvalter Schengens yttergrenser langs kysten vår, på landegrensen mellom Norge og Russland og på flyplasser som tar imot internasjonale flyvninger. Norge er også én av fem Schengen-land som har midlertidig indre grensekontroll. For Norges del innebærer det en styrket grensekontroll ved fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland, og gjelder foreløpig frem til 11. november.

LES MER: Utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU

Fire tiltak for å styrke Schengen

For å styrke kontrollen av Schengens yttergrenser diskuterte justis- og innenriksministrene blant annet fire igangsatte og kommende tiltak:

• EU/Schengen-landene opprettet 6. oktober en ny grense- og kystvakt, som er en utvidelse av grensebyrået Frontex som Norge også deltar i. Byrået vil kontrollere Schengens yttergrenser sammen med nasjonale myndigheter, sende ut responsgrupper om nødvendig og returnere irregulære migranter. Den nye grense- og kystvakten vil sørge for like standarder i alle medlemslandene, og i motsetning til tidligere blir det nå obligatorisk å stille med mannskap og ressurser. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 foreslått å bevilge 55,4 millioner kroner til å videreføre deltakelsen av norske skip og personell i Frontex-operasjonene Triton og Poseidon.
• Kontroll av alle borgere, også fra Schengen-land, mot tilgjengelige databaser når de reiser inn i Schengen. Dette innebærer kontroll av personen og av passet mot databaser med informasjon om kriminell aktivitet, om passets eier er etterlyst eller om passet er stjålet. Årsaken er at flere terrorangrep i EU de siste årene er gjennomført av Schengenborgere som har deltatt som fremmedkrigere i for eksempel Syria, og deretter gjennomfører terrorangrep etter de har returnert til Europa.
• EU-/Schengen-landene ønsker også å innføre en forhåndsklarering for ikke-visumpliktige borgere som planlegger å reise til Schengen-området, basert på tilsvarende systemer i blant annet USAs (ESTA-systemet), Canada og Australia. Dette har fått navnet ETIAS (EU Travel Information and Authorisation System) og vil gjøre at personer fra land utenfor Schengen må registrere seg i forkant av reisen samt betale en begrenset avgift, selv om de ikke trenger visum. Det er ventet at forslaget om ETIAS blir fremlagt av EU-kommisjonen i slutten av oktober. Formålet med dette systemet er å styrke kontrollen av hvem som reiser inn i Schengen-området.
• Migrasjonsstrømmene og økt terrortrussel har gjort at EU ønsker tettere samarbeid mellom medlemslandene for å fange opp mulige kriminelle. Derfor ønsker EU-kommisjonen å styrke informasjonsdelingen mellom landene blant annet gjennom å styrke Europol-samarbeidet. Dette ble også nevnt av kommisjonspresident Juncker i hans «State of the Union»-tale til Europaparlamentet i september. Norge deltar i EUs arbeid for bedre informasjonsdeling og interoperabilitet mellom IT-systemer på justis- og innenriksfeltet. Her er Norge med på å utforme regelverket, som er ventet å bli presentert sommeren 2017.

Norge samarbeider tett med EU på store deler av justis- og innenriksområdet, blant annet gjennom Schengen- og Dublin-avtalene (asylregelverk), Europol (politisamarbeid), Eurojust (justissamarbeid), grensebyrået Frontex, asylbyrået EASO og det europeiske migrasjonsnettverket (informasjonsbyrå).

Dublin-avtalen regulerer omfordelingen av asylsøkere til medlemslandene, og revideres av EU-kommisjonen som en følge av migrasjonsstrømmen. Når det gjelder omfordeling av asylsøkere er ikke Norge pliktig til å delta, men bidrar frivillig i omfordeling av asylsøkere i Europa og til å ta imot flyktninger fra utenfor Europa.

Norge er også ett av 13 land i den såkalte Belgia-gruppen, et forum som ble opprettet høsten 2015 for å samle land som ønsker å samarbeide om tiltak knyttet til radikalisering og fremmedkrigere. Disse møtes jevnlig på ministernivå.

LES MER: Tiltak for å håndtere asylsituasjonen.