Surrogati

Eggdonasjon/surrogati er ikke tillatt i Norge

Det er likevel slik at noen nordmenn benytter surrogati i utlandet. Det gjelder ingen særregler for etablering/overføring av foreldreskap i slike tilfeller. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer. Dersom morskap/farskap ikke kan etableres etter barneloven, må den som ønsker å bli juridisk forelder søke om adopsjon. Skatteetaten, NAV, Bufetat og utenriksstasjonene har fått retningslinjer for hvordan saker om surrogati skal behandles etter dagens regelverk.

Regulering av eggdonasjon/surrogati i Norge

Bioteknologiloven regulerer vilkår for assistert befruktning i Norge. Inseminasjon av sæd/innsetting av egne egg hos fødemor er tillatt. Forbud mot innsetting av egg i en annens kropp innebærer at denne form for surrogati ikke kan gjennomføres i Norge. Avtaler om surrogati er etter barneloven ikke bindende.

Eggdonasjon/surrogati i utlandet

Norske myndigheter forutsetter at norske borgere som benytter eggdonasjon/surrogati i utlandet, innretter seg etter og overholder regelverket i det aktuelle landet. India er destinasjon for noen norske borgere som ønsker å benytte seg av surrogati. Det er viktig å være oppmerksom på nye regler i India med krav til pretenderende foreldre og dokumenter som er nødvendige ved innreise/utreise når formålet er å benytte surrogati, se hjemmesiden til den norske utenriksstasjonen i India.

Risikoen ved å benytte surrogati

Bruk av surrogati i utlandet reiser flere dilemmaer. Surrogatmødre kommer ofte fra fattige land og vanskelige kår, og i tillegg til barna, kan også pretenderende foreldre som sterkt ønsker seg barn, være sårbare. Surrogatmødre, barna og pretenderende foreldre kan som følge av dette bli utnyttet, og det kan være risiko for menneskehandel og trafficking. Norske myndigheter fraråder derfor norske borgere å benytte surrogati i utlandet. Hvis en surrogatiavtale likevel blir inngått, må en være oppmerksom på at barnet kan komme i en situasjon hvor det ikke får juridisk tilknytning til en norsk forelder, og følgelig ikke norsk statsborgerskap eller annen rett til opphold i Norge.

Surrogati er et globalt fenomen som bør løses globalt. Haagkonferansen for internasjonal privatrett, der også Norge er medlem, utreder problemstillinger knyttet til surrogati. Haagkonferansens sekretariat har avgitt foreløpige rapporter mars 2011, mars 2012 og april 2014 som blant annet kartlegger og beskriver ulike former for nasjonal lovgivning, menneskerettigheter, partenes sårbarhet og risiko ved bruk av surrogati.

Etablering/overføring av foreldreskap

Det gjelder ingen særregler for etablering/overføring av foreldreskap etter bruk av eggdonasjon/surrogati. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer. Dersom morskap/farskap ikke kan etableres etter barneloven, må den som ønsker å bli juridisk forelder til barnet søke om adopsjon. Folkeregistermyndigheten har til oppgave å registrere foreldreansvar. Foreldreansvar kan registreres såfremt farskapet/morskapet er avklart etter norsk rett. Det er viktig å være oppmerksom på at etablering av farskap ved erkjennelse eller endring, eventuelt anerkjennelse, ikke innebærer at foreldreansvar fastsettes automatisk.

For personer bosatt i Norge, vil ikke en adopsjon gjennomført i utlandet anerkjennes automatisk. Dersom det er gjennomført en gyldig adopsjon i utlandet, må det søkes Bufetat om anerkjennelse for at den også skal bli gyldig i Norge, se her. Anerkjennelse vil likevel sjelden være aktuelt i surrogatisaker fordi det normalt ikke gjennomføres en adopsjon i barnets fødeland. Du kan lese mer om gjeldende regelverk i departementets brev til Skatteetaten, NAV og Bufetat, se lenke nedenfor. Departementet bistår ikke i enkeltsaker, og gir ingen veiledning om regelverket utover henvisninger til etatsbrevet. Norske myndigheter gir ikke forhåndstilsagn om etablering/overføring av foreldreskap, ei heller garantier om å få barn født av surrogatmor i utlandet til Norge.

Innreise til Norge med barn født av surrogatmor i utlandet

Barn født av surrogatmor i utlandet har rett til innreise til Norge når det har fått norsk statsborgerskap (eventuelt annet statsborgerskap som gir rett til innreise) eller har rett til innreise/opphold etter utlendingsloven. Norsk pass til mindreårige krever samtykke fra forelder med foreldreansvar. Det samme gjelder ved utstedelse av nødpass.

Saker som er feilregistrert i Folkeregisteret og tidsbegrensede midlertidige ordninger - søknadsfrist 1. januar 2014

Skatteetaten avdekket i 2011 at foreldreskapet til noen barn i Norge født av surrogatmor i utlandet ikke er fastsatt i henhold til norsk rett, og at foreldreskapet er registrert feil i folkeregisteret. Registrering i folkeregisteret er ikke en rettsstiftende handling og innebærer derfor ikke at det etableres juridiske bånd til barnet. Spørsmålet om hvem som er barnets mor og far er avgjørende i en rekke rettslige sammenhenger. Det er derfor viktig å få avklart hvem som er juridiske foreldre til barnet.

De fleste sakene lar seg løse etter gjeldende barnelov og adopsjonslov, men ikke alle, og det har vist seg å være behov for midlertidige ordninger som juridisk sikrer barna i Norge. På denne bakgrunn vedtok departementet midlertidig forskrift 23. mai 2012 nr. 446 om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor. Den midlertidige forskriften gjelder for barn som oppholdt seg i Norge på det tidspunktet forskriften trådte i kraft, dvs. 24. mai 2012. For å fange opp øvrige tilfeller, er det gitt midlertidig lov 8. mars 2013 nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv. Loven omfatter tilfeller der søker er bosatt i Norge og barnet oppholder seg i Norge.

Begge ordningene er tidsbegrenset, og søknadsfristen utløp 1. januar 2014.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet samarbeider om oppfølgningen av sakene om retting i folkeregisteret. Det er viktig at barna det gjelder sikres juridisk, og barnas omsorgspersoner oppfordres til å ta de nødvendige skritt for å bringe foreldreskapet i orden. Det er etablert en særskilt veiledningsgruppe som skal gi bistand til de partene som ønsker det. Veiledningsgruppen består av en representant fra henholdsvis Bufetat, NAV og Skatteetaten.

Etter at de midlertidige ordningene for etablering av foreldreskap for barn født av surrogatmor i utlandet er opphørt, må foreldreskap etableres etter de alminnelige reglene i barneloven og adopsjonsloven. 

Brev sendt fra BLD

Brev sendt til Barne-, ungdoms- og familieetaten, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og NAV Internasjonalt 9. oktober 2011, oppdatert senest 18. juli 2013

Brev sendt til Skattedirektoratet 21. juni 2011

Brev sendt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 20. juni 2011

Brev sendt til Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mars 2011

Brev sendt til Arbeids- og velferdsdirektoratet 23. august 2010

Brev sendt til Utenriksdepartementet 3. juni 2010

Lover

Bioteknologiloven 

Barneloven

Midlertidig forskrift om farskap

Merknader til midlertidig forskrift

Merknader til endring av midlertidig forskrift