Forsiden

Erstatningsordninger

Informasjon om voldserstatningsordningen og Stortingets rettferdsvederlagsordning.

Voldsoffererstatning

Hva er voldserstatning?

Hvis du har blitt utsatt for en straffbar handling, kan du ha rett til å få voldserstatning fra staten. Ikke alle straffbare handlinger gir grunnlag for erstatning fra staten. Du kan ha krav på voldserstatning dersom du er utsatt for en handling som er nevnt i voldserstatningsloven § 1.

Følgende handlinger er omfattet av voldserstatningsordningen:

Terrorhandlinger

Slaveri

Kjønnslemlestelse

Grov voldtekt av barn under 14 år

Grove terrorhandlinger

Grove trusler

Grov kjønnslemlestelse

Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Grov vold, grove trusler el. grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson

Grov kroppskrenkelse

Voldtekt

Grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år

Tvang

Kroppsskade

Grov voldtekt

Seksuell handling med barn under 16 år

Grov tvang

Grov kroppsskade

Grovt uaktsom voldtekt

Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år

Tvangsekteskap

Drap

Misbruk av overmaktsforhold og lignende

Incest

Grov frihetsberøvelse

Uaktsom forvoldelse av død

Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon

Søskenincest

Menneskehandel

Mishandling i nære relasjoner

Seksuell handling uten samtykke

Seksuell omgang mellom andre nærstående

Grov menneskehandel

Grov mishandling i nære relasjoner

Voldtekt av barn under 14 år

Grovt ran

I utgangspunktet er det voldsutøveren som skal gjøre opp for seg og betale erstatningen. Voldserstatningsordningen sørger imidlertid for at du slipper å kreve inn erstatningen selv. Staten trer i stedet inn i ditt krav mot voldsutøveren, og betaler ut voldserstatningen som du er tilkjent, enten av domstolen eller av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). I de sakene der erstatningen er tilkjent ved dom, rettsforlik eller vedtatt forelegg, vil staten fremme regresskrav mot voldsutøveren for hele erstatningsbeløpet.

Fremsettelse av krav eller søknad om voldserstatning

Erstatningskrav behandlet av domstolen

Dersom domstolen har tilkjent deg voldserstatning, må du fremme ditt krav til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom. Dersom domstolens avgjørelse er avsagt før 1. januar 2023, må du fremme ditt krav innen 1. juli 2023.

Det er også Kontoret for voldsoffererstatning som vil utbetale erstatningen dersom du har fremmet krav om erstatning og erstatningen er tilkjent ved dom.

Erstatningskrav som ikke er behandlet av domstolen

Dersom erstatningskravet ditt ikke er behandlet av domstolen, kan du fremme en søknad om voldserstatning til Kontoret for voldsoffererstatning innen ett år etter at straffesaken er avsluttet. Dette vil for eksempel gjelde henlagte saker. Dersom din straffesak ble avsluttet (endelig påtaleavgjort) før 1. januar 2023, har du frist frem til 1. juli 2024 på å søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Søknaden behandles i førsteinstans av Kontoret for voldsoffererstatning. Eventuelle klager avgjøres av Statens sivilrettsforvaltning.

Mer detaljert informasjon om ordningen og hvordan du søker, kan du finne på nettsidene til Kontoret for voldsoffererstatning

Trenger du bistand?

Du som er utsatt for vold eller pårørende til en som er utsatt for vold, kan få informasjon og veiledning av et støttesenter for kriminalitetsutsatte. De kan blant annet hjelpe til i søknadsprosessen, herunder bistå med å fylle ut søknadsskjema. Du kan ringe støttetelefonen for kriminalitetsutsatte på telefon 800 40 008 eller kontakte ditt nærmeste støttesenter.

I utgangspunktet skal det ikke være behov for advokatbistand i forbindelse med søknad om voldserstatning. Dersom du likevel skulle ha behov for advokatbistand, kan utgiftene dekkes av det offentlige dersom sakens kompleksitet eller omfang tilsier det.

Om ny voldserstatningslov og forholdet til voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for voldserstatningsordningen og regelverket. Erstatning fra staten til voldsutsatte er regulert i voldserstatningsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023. Den nye loven gjelder for handlinger som fant sted etter 1. januar 1975 og som det ikke er søkt om erstatning for før 1. januar 2023.

Voldserstatningsloven erstatter voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften. Søknad om voldsoffererstatning som er fremmet før 1. januar 2023 vil behandles etter henholdsvis voldsoffererstatningsforskriften og voldsoffererstatningsloven. For straffbare handlinger før 1. juli 2001 gjelder voldsoffererstatningsforskriften, og for straffbare handlinger etter 1. juli 2001 gjelder voldsoffererstatningsloven.

Du kan ikke få voldsoffererstatning for straffbare handlinger som skjedde før 1.1.1975, men du kan vurdere å søke om rettferdsvederlag, se nedenfor.

Stortingets rettferdsvederlagsordning 

Hva er rettferdsvederlag?

Rettferdsvederlagsordningen (tidligere kalt billighetserstatningsordningen) er Stortingets egen kompensasjonsordning for deg som har kommet særlig uheldig ut i ditt møte med det offentlige i forhold til andre på samme tid. Ordningen er ikke nærmere regulert i formelle regler, men er utviklet gjennom praksis basert på skjønn. Du vil ikke få dekket ditt økonomiske tap, men etter omstendighetene kan du få et mindre beløp som symboliserer et plaster på såret for den uretten som du er påført. Du kan ikke søke om rettferdsvederlag for forholdet som er omfattet av andre erstatnings- eller kompensasjonsordninger. 

Søknad om rettferdsvederlag

Du kan sende søknad om rettferdsvederlag til Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for ordningen. Statens sivilrettsforvaltning vil gå gjennom saken og sende den til faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Aktuelle faginstanser kan være blant annet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Når faginstansen har gitt sin uttalelse, skriver Statens sivilrettsforvaltning sin innstilling i saken, som deretter blir sendt til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag som avgjør saken.

Søknadsskjema og nærmere opplysninger finner du hos Statens sivilrettsforvaltning 

De ulike departementenes ansvar

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, og følgelig har Justis- og beredskapsdepartementet et overordnet administrativt ansvar for enkelte sider av rettferdsvederlagsordningen. Men det er det enkelte fagdepartement eller deres underliggende organer som har som oppgave å håndtere saker som hører under deres fagområde. 

Om særskilte rettferdsvederlagsordninger

I tillegg til den ordinære rettferdsvederlagsordningen, har det ved flere anledninger vært etablert særskilte ordninger for bestemte grupper, for eksempel særordningen for tidligere barnevernsbarn (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ), særordningen for tatere/romanifolk (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) og særordningen for samer og kvener (Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Mer informasjon som de særskilte ordningene finner på sivilrett.no