Nye automater og nettsider skal være universelt utformet fra 1. juli

Fra 1. juli 2014 skal alle nye IKT løsninger rettet mot allmennheten være universelt utformet. Det betyr at nettsider, selvbetjeningsautomater og nettbutikker skal kunne brukes av alle. Allerede eksisterende løsninger skal være universelt utformet senest 1. januar 2021.

Fra 1. juli 2014 skal alle nye IKT løsninger rettet mot allmennheten være universelt utformet. Det betyr at nettsider, selvbetjeningsautomater og nettbutikker skal kunne brukes av alle. Allerede eksisterende løsninger skal være universelt utformet senest 1. januar 2021.

I Norge er det om lag 1000 innbyggere som er blinde, 180 000 svaksynte og 400 000 hørselshemmede. Universell utforming av IKT skal bidra til at innbyggerne er selvhjulpne og kan delta på lik linje i samfunnet. Universell utforming bidrar også til mer brukervennlige løsninger som kommer alle brukere til gode. 

Kravene om universelt utformede løsninger bygger på anerkjente internasjonale standarder og vil gjelde både i offentlig og privat sektor. Kravene er gitt i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

 

Spørsmål og svar om forskriften 


Hvorfor er det bare ny IKT som skal være universelt utformet fra 2014?

Hvem gjelder forskriften for?

Hvilke løsninger omfattes av de nye kravene?

Hvilke unntak finnes?

Hvor store blir ekstrakostnadene ved universell utforming?

Kan virksomheter få dispensasjon?

Hva kan jeg gjøre for å følge forskriften?

 

Hvorfor er det bare ny IKT som skal være universelt utformet fra 2014?

Automater og nettsider som allerede eksisterer i dag skal være universelt utformet senest 1. januar 2021. Grunnen til at det gis åtte år på å tilpasse seg reglene er for å minimere kostnadene for virksomheter som allerede har gjort investeringer i IKT-løsninger. I løpet av de neste syv årene vil de fleste IKT-løsninger bli byttet ut eller oppgradert. Universell utforming skal da være en del av oppgraderingen.

Hvem gjelder forskriften for?

Virksomheter som bruker nettsider eller automater som hovedløsning mot publikum, er ansvarlig for å oppfylle kravene til universell utforming. Dette gjelder uavhengig av hvem som eier løsningen. Det vil si at virksomheter som kjøper eller leier slike IKT-løsninger av andre, plikter å stille krav om universell utforming til leverandøren.

Kravene om universell utforming gjelder hvis IKT-løsningen underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner og er en hovedløsning for virksomheten.

En virksomhet kan ha flere typer hovedløsninger som alle må være universelt utformet. For eksempel vil både minibanker, betalingsterminaler og kodebrikker for tilkopling til nettbank alle være hovedløsninger for en bank.

Hvilke løsninger omfattes av de nye kravene?

Nettbasert informasjon, automater og tjenester som retter seg mot allmennheten må følge de nye kravene. Dette betyr løsninger hvor markedet for informasjonen eller tjenestene er hele eller større deler av befolkningen, ikke bare en mindre krets eller utvalgte deler av samfunnet. I vurderingen vil en ta i betraktning hvor viktig IKT-løsningen er for fullverdig samfunnsdeltakelse for de aktuelle målgruppene. 

Løsninger som retter seg mot mindre målgrupper, for eksempel, lokallag, borettslag, korpsmedlemmer omfattes ikke av regelverket. 

Antall brukere vil være et sentralt kriterium for å vurdere om en løsning anses som en hovedløsning. En løsning som blir brukt av mange, vil lettere betraktes som en hovedløsning enn en løsning som brukes av få.

Hvilke unntak finnes?

Kravene gjelder ikke der utformingen er regulert av annen lovgivning, for eksempel innen kringkasting, bygg- og undervisningssektoren, og heller ikke utenfor fastlandet.

Forhold av personlig karakter og familieliv er utenfor regelverkets virkeområde. Løsninger som ikke er omfattet av forskriften er derfor sosiale medium og blogger brukt i privat sammenheng eller tilpassing eller tilrettelegging av IKT-løsninger for enkeltpersoner.

Hvor store blir ekstrakostnadene ved universell utforming?

Merkostnadene ved universell utforming vil være relativt marginale, som regel ikke mer enn 0,5-3 prosent av totale anskaffelseskostnader for nye løsninger. I enkelttilfeller kan det koste mer, for eksempel ved omfattende testing og utvikling av responsivt design. Prisen vil variere ut fra hvorvidt man velger å følge minstekravene eller beste praksis.

Gamle løsninger som ikke blir oppdatert før 1. januar 2021, vil kunne stå ovenfor et annet marked for IKT-løsninger enn løsninger som blir oppdatert tidligere. Teknologien utvikler seg, og kompetansen på universell utforming vil øke. Et EU-direktiv som er på vei vil samtidig bidra til økt kompetanse og kunnskap om universell utforming av nettsider i Europa, noe som vil komme norske virksomheter til gode.

Kan virksomheter få dispensasjon?

Forskriftens formål er å sikre universell utforming av IKT-løsninger, uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Difi kan etter søknad dispensere fra tidspunktet for gjennomføring av forskriftens krav dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Tungveiende grunner kan være hensynet til personvern, økonomi, sikkerhet eller der utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfrist og overgangsordning.

Hva kan jeg gjøre for å følge forskriften?

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har ansvar for tilsyn etter forskriften. Difi har opprettet en egen enhet som skal arbeide med veiledning, håndhevelse og videreutvikling av den nye forskriften.

Nettstedet uu.difi.no gir informasjon og veiledning om regelverket, standardene og om hvordan virksomhetene skal følge kravene. Målet er å gi kunnskap, motivasjon og verktøy, og inneholder blant annet uu-skolen som gir konkret veiledning på hvordan man som virksomhet kan oppfylle kravene.

Målgruppene er både virksomhetsledere som har ansvar for at kravene blir fulgt, nettredaktører, designere, utviklere og innholdsskribenter. 

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger er gitt på grunnlag av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forskriften ble fastsatt av Stoltenberg II-regjeringen 21. juni 2013. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2013, og Difi starter med tilsyn av nye løsninger etter 1. juli i år.