Lobbyregister i EU
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 24.06.2008 | Sist oppdatert: 28.06.2012
Det har lenge vært et ønske om mer åpenhet i EU-systemet, fra flere hold. Nå blir ønsket delvis oppfylt: Kommisjonen iverksatte i går en frivillig lobbyist-registrering, skriver forvaltningsråd Kasper Holand i denne rapporten.
Sammendrag:
Kommisjonen iverksatte 23. juni, for en prøveperiode på ett år, en frivillig registreringsordning for lobbyister basert på et sett av etiske retningslinjer (Code of Conduct). Tiltaket ble lansert i Kommisjonens Green Paper fra 2006 om transparens (åpenhet i forvaltningen). Mange NGOer og mediefolk er skeptiske og mener en slik frivillig ordning blir for løst regulert og dermed nesten verdiløs.
Europaparlamentet (EP) har allerede en akkrediteringsordning og publiserer navnene på ca 5000 akkrediterete på sin hjemmeside.
8. mai då. fattet EP vedtak om innføring av et mer ambisiøst, obligatorisk og felles lobbyist-register for Kommisjonen, Rådet og EP. En interinstitusjonell arbeidsgruppe skal i løpet av året konkretisere dette forslaget. Et slikt register vil etter all sannsynlighet først kunne opprettes etter en evaluering av Kommisjonens prøveordning høsten 2009.
Ønsket om å styrke de etiske retningslinjene for EUs beslutningstagere og og de (etter sigende) 15000 individuelle lobbyistene (hvorav ca 5000 i EP), NGOene og andre pressgrupper som søker å påvirke dem, har avfødt en omfattende offentlig debatt etter at Kommisjonen lanserte sitt åpenhetsinitiativ (European Transparency Initiative) i november 2005. Det tok sikte på bl.a. å øke EU-borgernes tillit til det europeiske prosjektet.
Interessegrupper og lobbyister er en nødvendig del av mange demokratiske prosesser. De spiller en viktig rolle i den åpne og pluralistiske dialogen som kjennetegner lovgivnings-prosessene i EU. Men borgernes forventninger om innsyn i prosessene og tydeliggjøring av ansvar har ikke blitt godt nok ivaretatt i en tid der lobbyvirksomhet har blitt stadig mer profesjonalisert. Åpenhet er derfor et høyprofilert tema på EUs agenda. Åpenhet vil kunne motvirke at organiserte særinteresser skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket kontakt.
Det har lenge vært et ønske om mer åpenhet i EU-systemet, fra flere hold. Nå blir ønsket delvis oppfylt: Kommisjonen iverksatte i går en frivillig lobbyist-registrering, skriver forvaltningsråd Kasper Holand i denne rapporten.
Sammendrag:
Kommisjonen iverksatte 23. juni, for en prøveperiode på ett år, en frivillig registreringsordning for lobbyister basert på et sett av etiske retningslinjer (Code of Conduct). Tiltaket ble lansert i Kommisjonens Green Paper fra 2006 om transparens (åpenhet i forvaltningen). Mange NGOer og mediefolk er skeptiske og mener en slik frivillig ordning blir for løst regulert og dermed nesten verdiløs.
Europaparlamentet (EP) har allerede en akkrediteringsordning og publiserer navnene på ca 5000 akkrediterete på sin hjemmeside.
8. mai då. fattet EP vedtak om innføring av et mer ambisiøst, obligatorisk og felles lobbyist-register for Kommisjonen, Rådet og EP. En interinstitusjonell arbeidsgruppe skal i løpet av året konkretisere dette forslaget. Et slikt register vil etter all sannsynlighet først kunne opprettes etter en evaluering av Kommisjonens prøveordning høsten 2009.
Ønsket om å styrke de etiske retningslinjene for EUs beslutningstagere og og de (etter sigende) 15000 individuelle lobbyistene (hvorav ca 5000 i EP), NGOene og andre pressgrupper som søker å påvirke dem, har avfødt en omfattende offentlig debatt etter at Kommisjonen lanserte sitt åpenhetsinitiativ (European Transparency Initiative) i november 2005. Det tok sikte på bl.a. å øke EU-borgernes tillit til det europeiske prosjektet.
Interessegrupper og lobbyister er en nødvendig del av mange demokratiske prosesser. De spiller en viktig rolle i den åpne og pluralistiske dialogen som kjennetegner lovgivnings-prosessene i EU. Men borgernes forventninger om innsyn i prosessene og tydeliggjøring av ansvar har ikke blitt godt nok ivaretatt i en tid der lobbyvirksomhet har blitt stadig mer profesjonalisert. Åpenhet er derfor et høyprofilert tema på EUs agenda. Åpenhet vil kunne motvirke at organiserte særinteresser skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket kontakt.