EUs østlige partnerskap

 

Oppsummering:

• Kommisjonens papir om Det østlige partnerskap ble lagt frem 3.12. Det ventes at EU-toppmøtet 11.-12.desember vil vedta konklusjoner om initiativet og be Rådet vurdere forslagene fremlagt i Kommisjonens papir med henblikk på et endelig vedtak på toppmøtet i mars 2009. 
• Et 'lanseringstoppmøte' i 27 + 5 (6) format planlegges under det tsjekkiske formannskapet til våren.   
  Partnerskapet er en helt ny form for samarbeid mellom EU og Ukraina, Moldova, Hviterussland, Georgia, Aserbadsjan og Armenia.
• Det foreslåtte samarbeidet vil omfatte assosieringsavtaler, frihandelsområder og omfattende visumlettelser.  
  Gjennom Det østlige partnerskap ønsker EU å uttrykke solidaritet med regionen, sikre stabilitet og støtte samfunnsutviklingen gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Det gjøres helt klart at partnerskapet ikke er å betrakte som en foranledning til medlemskap for disse landene. 

Det østlige partnerskap (EaP) var opprinnelig et svensk-polsk initiativ, og på toppmøtet i juni fikk Kommisjonen i oppdrag å ytterligere konkretisere og operasjonalisere forslaget. Konflikten i Georgia aktualiserte temaet, og på det ekstraordinære toppmøtet 1. september ble Kommisjonen bedt om å fremskynde arbeidet. Det ventes at EU-toppmøtet 11.-12.desember vil vedta konklusjoner om Det østlige partnerskap og be Rådet vurdere forslagene med henblikk på et endelig vedtak på toppmøtet i mars 2009.
 
Det påtroppende tsjekkiske formannskapet skal etter planen lansere partnerskapet offisielt på et toppmøte i 27+ 5 (6) format i mars (noe usikkerhet om Hviterusslands deltagelse pga. politiske forhold). På samme tid opprettes en egen seksjon i Kommisjonen under ledelse av Janos Herman. Herman er en erfaren veteran fra Kommisjonen og er bl.a. hovedarkitekten bak Kommisjonens melding om Arktis som ble lansert 20.11.
 
Det østlige partnerskap hører inn under EUs naboskapspolitikk (ENP) men er en helt ny form for samarbeid mellom EU og Ukraina, Moldova, Hviterussland, Georgia, Aserbadsjan og Armenia, i det den tillater en mer differensiert tilnærming enn ENP. I Kommisjonens papir uttrykkes det også et ønske om å la EaP gå lengre enn ENP i å knytte partnerlandene nærmere EU. Ved å tilpasse tiltakene til det enkelte landets behov og politisk og økonomisk situasjon, ønsker EU å legge bedre til rette for merkbare endringer innenfor felt som styresett og forvaltning, menneskerettigheter, økonomi og miljø.
 
Gjennom Det østlige partnerskap ønsker EU å uttrykke solidaritet med regionen, sikre stabilitet og støtte samfunnsutviklingen gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Det gjøres helt klart at partnerskapet ikke er å betrakte som en foranledning til medlemskap for disse landene.
 
Forholdet til Russland.
Det er også tatt hensyn til forholdet til Russland i papiret; idet det heter at partnerskapet skal utvikles parallelt til EUs strategiske partnerskap med Russland. Papiret har allerede avstedkommet negative kommentarer i russiske medier, noe Barroso forsøkte å imøtekomme i en kommentar 3.ds. Barroso understreket at Det østlige partnerskapet ikke hadde til hensikt å skape nye skillelinjer i Europa og la samtidig vekt på at EU hadde som ambisjon å omforme de tidligere Sovjet-statene til demokratier og markedsøkonomier etter vestlig standard. Han omtalte partnerskapet som 'soft power' i motsetning til militær makt.
 
Det er foreslått satt av 350 mill. euro i friske midler frem til 2013 til Det østlige partnerskapet, med muligheter for ytterligere midler i det neste EU-budsjettet. Nye midler kombinert med eksisterende ordninger innefor naboskapspolitikken gir et totalt budsjett på omlag 600 mill. euro til ordningen.  
 
Forslagets innhold.
Samarbeidet foreslås inndelt inn i to hovedspor: det bilaterale og det multilaterale. Det bilaterale sporet har til hensikt å knytte de enkelte partnerlandene nærmere EU gjennom assosieringsavtaler, frihandelsoverenskomster med hvert enkelt land som på lengre sikt kan lede til et større regionalt frihandelsområde ('Neighbourhood Economic Community'), visumliberaliseringsavtaler, samarbeid innenfor energisikkerhet og tiltak for større sosial og økonomisk utjevning. Det multilaterale sporet vil være et rammeverkfor å løse felles utfordringer innenfor feltene demokratiutvikling og styresett, økonomisk integrering og EU-harmonisering, energisikkerhet og folk-til-folk samarbeid.
 
Assosieringsavtalene (AA) vil være en oppgradering av de eksisterende PCA-avtalene og fremforhandles med de landene som er villig til og i stand til å ta på seg de nødvendige forpliktelsene innenfor harmonisering av regelverk og standard. Avtalene vil også gi en tettere politisk tilknytning og kan medføre samarbeid innenfor felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og innenfor ESDP-området.
 
Økonomisk integrering. Assosieringsavtalene vil gi avtalepartene gjensidig tilgang til hverandres markeder med det endelige mål å etablere dype og omfattende frihandelsområder (DCFTA) med hvert land under forutsetning av WTO-medlemskap. DCFTAene vil dekke all handel, herunder energi og inneholde juridisk bindende forpliktelser innenfor regelverk og økonomisk reform. Frihandelsområdene vil også gi reelle perspektiver for økt bevegelighet av varer, kapital og tjenester og personer.
 
Mobilitet og sikkerhet. I Kommisjonens forslag foreslås det å tilby partnerlandene mobilitet- og sikkerhetsavtaler ("Mobility and Security" pacts) som inkluderer bekjempelse av ulovlig innvandring, en oppgradering av asylsystemene til EU-standard, opprettelsen av integrerte grensekontrollsystemer i samsvar med EU aquis, samt å styrke politi og rettsvesen spesielt med henblikk på bekjempelse av korrupsjon og kriminalitet. Avtalene vil skreddersys det enkelte land, avhengig av behov.
 
Visumpolitikk. Samarbeidet innenfor visumpolitikken vil utvikles i faser, herunder visumfasiliteringsavtaler og visumfritak, koordinering av EU-landenes komsulære representasjoner i partnerlandene, dialog om visumfrihet og undersøkelser om muligheten for avtaler om bevegelse av arbeidstakere. Samarbeid innenfor disse områdene vil innebære at partnerlandene gjennomfører de nødvendige politiske og rettslige tiltakene. Kommisjonen vil bidra med teknisk og økonomisk assistanse for å legge til rette for disse reformene. Særlig ser man for seg samarbeid for å øke partnerlandenes kapasitet og kompetanse innenfor grensekontroll, databeskyttelse, samarbeid med Europol og Eurojust, bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon samt arbeid mot hvitevasking og terrorismefinansiering. I papiret foreslås det også å gi partnerlandene spesialstatus i relevante EU byråer der hvor dette er mulig, 
 
Energisikkerhet. Gjennom EaP vil man arbeide for å styrke energisikkerheten til EU-landene og partnerlandene med henblikk på både energiforsyning og transit. Man vil søke å fullføre avtalene (MoU) med Moldova, Georgia og Armenia, samt fullføre forhandlingene om Ukraina og Moldovas medlemskap i 'Energy Community'. Forslaget støtter også integreringen av Ukrainas energimarked med EUs. Det foreslås økt samarbeid med Aserbaidsjan, som er det eneste blant EaP-landene som eksporterer petroleumsressuser til EU, med sikte på landets gradvise tilpasning til EUs energimarked og infrastruktur.
 
Støtte til sosial og økonomisk utvikling. Denne delen av forslaget inneholder EU-tiltak for sosial og økonomisk utjevning i partnerlandene, herunder utjevning mellom etniske grupper og regioner.
 
Nytt rammeverk for samarbeidet innenfor det multilaterale sporet. Her foreslår Kommisjonen fire nivåer; toppmøter hvert andre år, årlige utenriksministermøter i tilknytning til GAERC, fire tematiske plattformer innenfor de fire hovedsamarbeidsområdene med møter hvert halvår på høyt embetsnivå, og arbeidsgrupper/paneler som støtter de tematiske gruppene. Hver av de fire tematiske foraene vil avgi rapport til utenriksministrene og møtene vil forberedes av Kommisjonen i samarbeid med formannskapet, heter det i forslaget.
 
I følge forslaget vil tredjeland også kunne involveres i arbeidet til en av de tematiske foraene dersom det er enighet om at felles interesser, geografisk nærhet eller økonomiske bånd tilsier dette. 
 
Kommisjonens papir finnes her.

Kommisjonen la fram et papir om Det østlige partnerskap 3.12. Partnerskapet er en helt ny form for samarbeid mellom EU og Ukraina, Moldova, Hviterussland, Georgia, Aserbadsjan og Armenia. Rapport fra EU-delegasjonen.

 

Oppsummering:

• Kommisjonens papir om Det østlige partnerskap ble lagt frem 3.12. Det ventes at EU-toppmøtet 11.-12.desember vil vedta konklusjoner om initiativet og be Rådet vurdere forslagene fremlagt i Kommisjonens papir med henblikk på et endelig vedtak på toppmøtet i mars 2009. 
• Et 'lanseringstoppmøte' i 27 + 5 (6) format planlegges under det tsjekkiske formannskapet til våren.   
  Partnerskapet er en helt ny form for samarbeid mellom EU og Ukraina, Moldova, Hviterussland, Georgia, Aserbadsjan og Armenia.
• Det foreslåtte samarbeidet vil omfatte assosieringsavtaler, frihandelsområder og omfattende visumlettelser.  
  Gjennom Det østlige partnerskap ønsker EU å uttrykke solidaritet med regionen, sikre stabilitet og støtte samfunnsutviklingen gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Det gjøres helt klart at partnerskapet ikke er å betrakte som en foranledning til medlemskap for disse landene. 

Det østlige partnerskap (EaP) var opprinnelig et svensk-polsk initiativ, og på toppmøtet i juni fikk Kommisjonen i oppdrag å ytterligere konkretisere og operasjonalisere forslaget. Konflikten i Georgia aktualiserte temaet, og på det ekstraordinære toppmøtet 1. september ble Kommisjonen bedt om å fremskynde arbeidet. Det ventes at EU-toppmøtet 11.-12.desember vil vedta konklusjoner om Det østlige partnerskap og be Rådet vurdere forslagene med henblikk på et endelig vedtak på toppmøtet i mars 2009.
 
Det påtroppende tsjekkiske formannskapet skal etter planen lansere partnerskapet offisielt på et toppmøte i 27+ 5 (6) format i mars (noe usikkerhet om Hviterusslands deltagelse pga. politiske forhold). På samme tid opprettes en egen seksjon i Kommisjonen under ledelse av Janos Herman. Herman er en erfaren veteran fra Kommisjonen og er bl.a. hovedarkitekten bak Kommisjonens melding om Arktis som ble lansert 20.11.
 
Det østlige partnerskap hører inn under EUs naboskapspolitikk (ENP) men er en helt ny form for samarbeid mellom EU og Ukraina, Moldova, Hviterussland, Georgia, Aserbadsjan og Armenia, i det den tillater en mer differensiert tilnærming enn ENP. I Kommisjonens papir uttrykkes det også et ønske om å la EaP gå lengre enn ENP i å knytte partnerlandene nærmere EU. Ved å tilpasse tiltakene til det enkelte landets behov og politisk og økonomisk situasjon, ønsker EU å legge bedre til rette for merkbare endringer innenfor felt som styresett og forvaltning, menneskerettigheter, økonomi og miljø.
 
Gjennom Det østlige partnerskap ønsker EU å uttrykke solidaritet med regionen, sikre stabilitet og støtte samfunnsutviklingen gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Det gjøres helt klart at partnerskapet ikke er å betrakte som en foranledning til medlemskap for disse landene.
 
Forholdet til Russland.
Det er også tatt hensyn til forholdet til Russland i papiret; idet det heter at partnerskapet skal utvikles parallelt til EUs strategiske partnerskap med Russland. Papiret har allerede avstedkommet negative kommentarer i russiske medier, noe Barroso forsøkte å imøtekomme i en kommentar 3.ds. Barroso understreket at Det østlige partnerskapet ikke hadde til hensikt å skape nye skillelinjer i Europa og la samtidig vekt på at EU hadde som ambisjon å omforme de tidligere Sovjet-statene til demokratier og markedsøkonomier etter vestlig standard. Han omtalte partnerskapet som 'soft power' i motsetning til militær makt.
 
Det er foreslått satt av 350 mill. euro i friske midler frem til 2013 til Det østlige partnerskapet, med muligheter for ytterligere midler i det neste EU-budsjettet. Nye midler kombinert med eksisterende ordninger innefor naboskapspolitikken gir et totalt budsjett på omlag 600 mill. euro til ordningen.  
 
Forslagets innhold.
Samarbeidet foreslås inndelt inn i to hovedspor: det bilaterale og det multilaterale. Det bilaterale sporet har til hensikt å knytte de enkelte partnerlandene nærmere EU gjennom assosieringsavtaler, frihandelsoverenskomster med hvert enkelt land som på lengre sikt kan lede til et større regionalt frihandelsområde ('Neighbourhood Economic Community'), visumliberaliseringsavtaler, samarbeid innenfor energisikkerhet og tiltak for større sosial og økonomisk utjevning. Det multilaterale sporet vil være et rammeverkfor å løse felles utfordringer innenfor feltene demokratiutvikling og styresett, økonomisk integrering og EU-harmonisering, energisikkerhet og folk-til-folk samarbeid.
 
Assosieringsavtalene (AA) vil være en oppgradering av de eksisterende PCA-avtalene og fremforhandles med de landene som er villig til og i stand til å ta på seg de nødvendige forpliktelsene innenfor harmonisering av regelverk og standard. Avtalene vil også gi en tettere politisk tilknytning og kan medføre samarbeid innenfor felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og innenfor ESDP-området.
 
Økonomisk integrering. Assosieringsavtalene vil gi avtalepartene gjensidig tilgang til hverandres markeder med det endelige mål å etablere dype og omfattende frihandelsområder (DCFTA) med hvert land under forutsetning av WTO-medlemskap. DCFTAene vil dekke all handel, herunder energi og inneholde juridisk bindende forpliktelser innenfor regelverk og økonomisk reform. Frihandelsområdene vil også gi reelle perspektiver for økt bevegelighet av varer, kapital og tjenester og personer.
 
Mobilitet og sikkerhet. I Kommisjonens forslag foreslås det å tilby partnerlandene mobilitet- og sikkerhetsavtaler ("Mobility and Security" pacts) som inkluderer bekjempelse av ulovlig innvandring, en oppgradering av asylsystemene til EU-standard, opprettelsen av integrerte grensekontrollsystemer i samsvar med EU aquis, samt å styrke politi og rettsvesen spesielt med henblikk på bekjempelse av korrupsjon og kriminalitet. Avtalene vil skreddersys det enkelte land, avhengig av behov.
 
Visumpolitikk. Samarbeidet innenfor visumpolitikken vil utvikles i faser, herunder visumfasiliteringsavtaler og visumfritak, koordinering av EU-landenes komsulære representasjoner i partnerlandene, dialog om visumfrihet og undersøkelser om muligheten for avtaler om bevegelse av arbeidstakere. Samarbeid innenfor disse områdene vil innebære at partnerlandene gjennomfører de nødvendige politiske og rettslige tiltakene. Kommisjonen vil bidra med teknisk og økonomisk assistanse for å legge til rette for disse reformene. Særlig ser man for seg samarbeid for å øke partnerlandenes kapasitet og kompetanse innenfor grensekontroll, databeskyttelse, samarbeid med Europol og Eurojust, bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon samt arbeid mot hvitevasking og terrorismefinansiering. I papiret foreslås det også å gi partnerlandene spesialstatus i relevante EU byråer der hvor dette er mulig, 
 
Energisikkerhet. Gjennom EaP vil man arbeide for å styrke energisikkerheten til EU-landene og partnerlandene med henblikk på både energiforsyning og transit. Man vil søke å fullføre avtalene (MoU) med Moldova, Georgia og Armenia, samt fullføre forhandlingene om Ukraina og Moldovas medlemskap i 'Energy Community'. Forslaget støtter også integreringen av Ukrainas energimarked med EUs. Det foreslås økt samarbeid med Aserbaidsjan, som er det eneste blant EaP-landene som eksporterer petroleumsressuser til EU, med sikte på landets gradvise tilpasning til EUs energimarked og infrastruktur.
 
Støtte til sosial og økonomisk utvikling. Denne delen av forslaget inneholder EU-tiltak for sosial og økonomisk utjevning i partnerlandene, herunder utjevning mellom etniske grupper og regioner.
 
Nytt rammeverk for samarbeidet innenfor det multilaterale sporet. Her foreslår Kommisjonen fire nivåer; toppmøter hvert andre år, årlige utenriksministermøter i tilknytning til GAERC, fire tematiske plattformer innenfor de fire hovedsamarbeidsområdene med møter hvert halvår på høyt embetsnivå, og arbeidsgrupper/paneler som støtter de tematiske gruppene. Hver av de fire tematiske foraene vil avgi rapport til utenriksministrene og møtene vil forberedes av Kommisjonen i samarbeid med formannskapet, heter det i forslaget.
 
I følge forslaget vil tredjeland også kunne involveres i arbeidet til en av de tematiske foraene dersom det er enighet om at felles interesser, geografisk nærhet eller økonomiske bånd tilsier dette. 
 
Kommisjonens papir finnes her.