Vokter yttergrensen sammen

På samme måte kan norske grensekontrollører få hjelp av europeiske kollegaer på Norges yttergrense dersom det skulle være behov for det. Etter at Schengen-samarbeidet ble opprettet og grensekontrollen mellom de nå 25 medlemslandene ble opphevet, har kontrollen ved yttergrensen fått økt betydning. Som Schengen-medlem vokter Norge Schengens yttergrenser langs hele norskekysten, på flyplassene og mot grensen til Russland. På samme måte vokter Polen i praksis våre felles grenser mot øst, Spania mot sør og Hellas mot sørøst. For å bedre koordineringen av medlemslandenes arbeid med kontroll og overvåking av de ytre grensene og sikre likebehandling og enhetlig praksis ved grenseovergangene, opprettet EU i 2004 grensekontrollbyrået Frontex.  

- God kontroll av yttergrensene er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet og sørge for sikkerheten. Ved at Norge er med i Frontex får vi vite mer om hvem som kommer inn i Schengen og senere kan komme til Norge, sier politiinspektør Jan Erik Nybakk som er koordinator for Frontex i Politidirektoratet.

 

Rask tilgang til informasjon og etterretning

Mens kommer passasjerer fra land utenfor Schengen ved passkontrollen på Gardermoen, sitter det politifolk noen hundre meter unna på Felleskontoret for politi og toll ved Gardermoen og følger med på PC-skjermen. Her kommer etterretningsinformasjonen fra Frontex kontinuerlig tikkende inn.

- Gjennom Frontex får vi tilgang til etterretning og informasjon om trender i
migrasjonsstrømmene lenge før de kommer til oss. Slik kan vi være forberedt hvis vi vet at noen kommer med falske pass for eksempel, sier seksjonssjef på Gardermoen politistasjon, Tom Fjæstad. Denne informasjonen er svært viktig for et lite land som Norge.

- Før måtte vi hente inn denne informasjonen ved at vi ringte grensekontroller i Europa enkeltvis, og vi måtte lage våre egne systemer for etteretning barsert på våre saker.  Nå kan vi benytte oss av alle Schengen-landenes erfaringer. Med Frontex blir informasjonsinnhentingen mindre sporadisk, sier Fjæstad.

 

Deltar i fellesoperasjoner

Hvert Schengen-land har ansvaret for å overvåke sine egne yttergrenser, mens Frontex sørger for at aktiviteten koordineres og organisering av fellesoperasjoner og utstasjonering av polititjenestemenn til grenseposter som har behov. Det er norske politifolk utstasjonert i slike fellesoperasjoner store deler av året. De siste årene har det i hovedsak vært Hellas, Italia og Spania som norske tjenestemenn har dratt til. I tillegg har norske politifolk siden 2008 deltatt i en beredskapsstyrke, den såkalte RABIT-poolen (Rapid Border Interventions Teams) som skal kunne rykke ut på fem dagers varsel for å bistå kollegaer i andre Schengen-land. Det var fra denne poolen de fem norske politifolkene ble sendt til grensen mellom Tyrkia og Hellas i november i år. Det er første gang i Frontex' historie at denne beredskapsstyrken er blitt brukt. 

- Gjennom Schengen er det også Norges ansvar at grensekontrollen blir gjort på en ordentlig måte i Middelhavet. Ved å være utplassert ved yttergrensen andre steder hever vi vår egen kompetanse, skaper nettverk og får internasjonal erfaring, samtidig som vi hjelper kolleger, sier Nybakk.

Politiførstebetjent Lars Hegstad ved Gardermoen politistasjon deltok i en operasjon i Italia hvor han sammen med kollegaer fra Italia og andre Schengen-land jobbet med båtflyktninger.

- Det var lærerikt og viktig å se hvordan grensekontrollen fungerer andre steder i Europa. Siden vi jobber for hverandre og er det ekstra viktig at alle gjør en god jobb, sier Hegstad. Etter oppholdet er det også mye lettere for grensekontrolløren å ta en telefon til en flyplass et annet sted i Europa hvis de har spørsmål.

 

Verdifull opplæring

Opplæring er også en viktig oppgave for Frontex, noe norsk politi verdsetter høyt.

- Frontex er fremfor alt kompetansehevende for norsk politi. Norge har ingen egen utdanning for grensekontrollører på det nivå som Frontex gir. Gjennom Frontex kan vi få kurs blant annet i hvordan oppdage falske pass, og analyse av etteretningsinformasjon. Den kunnskapen kommer hele det norske politiet til gode, sier Nybakk.