En glad laks

- Det er ingen tvil om at det er helt nødvendig at Norge har et tett og nært samarbeid med EU. EUs betydning for norsk fiskerinæring er økende, og derfor er det stadig viktigere å ha et ryddig samarbeid. Det er også betydningsfullt å ha et nært forhold til våre europeiske samarbeidspartnere. Man kan ikke fullt og helt oppnå den samme kontakten ved å styre det eksklusivt fra Norge, sier Holst, som understreker viktigheten av EU-delegasjonens tilstedeværelse i Brussel.

Fiskeeksport
- Jeg vil tro at 80 % av tiden mine 4 første år i Brussel gikk med til laks, sier Holst. Markedsadgang for norsk laks i EU har vært høyt prioritert av regjeringen, og det har satt preg på arbeidsdagen min. Med en gang jeg tiltrådte som fiskeriråd, var laks høyaktuelt. Norges lakseavtale med EU utløp i 2001, og i den forbindelse innledet vi dialog med EU om det fremtidige samarbeidet på dette viktige området for Norge. EU har iverksatt handelstiltak mot norsk laks i over 15 år, og Norge mener at disse tiltakene ikke er berettiget. – Arbeidet med laksesaken har vært tidkrevende, og det har vært vanskelig å forsøke å avvikle tiltakene. Men det er selvfølgelig både utfordrende og interessant å arbeide med temaer som står høyt på regjeringens dagsorden, sier Holst. Etter at tvisten med EU om laks gikk til WTO i 2005, er det den norske delegasjonen i Genève som håndterer saken.

Høye tollsatser
Norges eksport av fisk og fiskeprodukter til EU reguleres av EØS-avtalens Protokoll 9 og andre bilaterale avtaler. - For enkelte produkter har vi tollfrihet, for andre reduserte tollsatser og for enkelte produkter er det EUs ytre tollsats som anvendes, det vil si de WTO-bundne satsene, sier Holst. Viktige produkter for Norge som laks, sild, makrell, reker, kamskjell og sjøkreps omfattes ikke av tollreduksjoner og blir møtt med høye tollsatser. I tillegg øker tollsatsene med bearbeidingsgraden på fisken.

Laks og penger
EU-utvidelsen i 2004 innebar også vanskelige forhandlinger for fiskeriråden. – Utvidelsen med de ti nye medlemslandene dreide seg mye om to ting: fiskeeksport og penger, sier Holst. - Det tok lang tid før fiskeriløsningen falt på plass. Forhandlingene var tøffe, og det krevde mye arbeid med oppfølging og implementering av avtalen, sier hun. – Men selv om det ofte er uenighet under forhandlingene, er det alltid rom for samarbeid og kompromissløsninger. Nå er forhandlingene om en ny utvidelse av EØS-avtalen allerede i gang, og fiskeeksport er også et viktig tema i forhold til Romania og Bulgaria. – Det blir nok å ta tak i for Paul Oma, den nye fiskeriråden, sier Holst.

Overfiske og uansvarlighet
- Reformen av EUs felles fiskeripolitikk har også vært et saksområde jeg har jobbet mye med. EUs fiskeripolitikk har vært preget av uansvarlighet og overfiske, men nå har EU tatt konsekvensene av dette. Det er positivt sett med norske øyne, men det er en langsiktig prosess. I Norge er vi gode på bærekraftighet når det gjelder forvaltning av ressurser i havet, og EU lytter til Norge på dette området, sier Holst. - Det er viktig at Norge og EU samarbeider – det er jo i stor grad snakk om felles ressurser. Vi er ikke alltid enige, men dialogen har blitt bedre og åpnere, og Europakommisjonen har vist økt kompromissvilje. Prosessen med reformen av EUs felles fiskeripolitikk begynte våren 2001 og ble vedtatt i desember 2002. Det foreligger nå en grunnforordning om bevaring og bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene. - Reformen av EUs fiskeripolitikk er en pågående prosess som det har vært veldig interessant å jobbe med, sier Holst.

Behov for global tilnærming
EU har ført parallelle politikker innenfor maritim politikk, som blant annet omfatter fiskeri, skipsfart, miljø, turisme og handel. Nå har den nye Kommisjonen påbegynt et arbeid for å utarbeide en felles maritim politikk, fordi det er behov for en samkjørt politikk basert på en mer global og altomfattende tilnærming. - Dette har vært et interessant arbeid som jeg også har jobbet en del med, sier Holst. - Norge har også en nasjonal ekspert i Kommisjonens Task Force, som er ansvarlig for utarbeidelsen av den nye maritime politikken. Denne stillingen ble opprettet etter forespørsel fra kommissær Borg til vår fiskeriminister. Jeg synes det er flott at fiskerikommissæren ønsket å benytte norsk kompetanse, og vi har bidratt med innspill til Kommisjonen og har hatt et tett samarbeid, sier Holst.

Tverrfaglig samarbeid
I arbeidet med den maritime politikken har EU-delegasjonen nedsatt en arbeidsgruppe hvor ulike fagområder har vært representert: energi, miljø, forskning, regionalpolitikk og næringsliv. Holst ledet denne gruppen, som har vært et ledd i Norges koordinerte innsats i forhold til Kommisjonen. - Vi har hatt en god og tett dialog innenfor tverrfaglig samarbeid, for menneskene som jobber her på delegasjonen har mye erfaring, og de forstår verdien av å samarbeide, sier Holst.

Nyttige erfaringer
Om jobben sier Holst at det har vært veldig hektisk. – Det har ikke vært særlig mye tid til å kose seg med en juice mens man surfer på nettet, for å si det sånn. Men jeg har lært masse, jeg hadde for eksempel ikke jobbet med laks før. Det blir nyttig når jeg kommer hjem, fordi det blir enklere å vurdere ressurs- og handelspolitikk på en helhetlig måte. Holst tiltrer nå som avdelingsdirektør i ressurs- og havavdelingen i Fiskeri- og kystdepartementet, hvor hun blant annet skal lede multilaterale ressursforhandlinger innen fiskeri. - Tiden fra delegasjonen har vært verdifull i så måte, fordi jeg har fått innsikt fra forskjellige fagområder. Spesielt nyttig er det å ha lært mer om handelspolitiske spørsmål, sier hun.

Les mer om fiskeripolitikk her.

Tidligere intervju:
Arbeids- og sosialrådene Karin Enodd og Gustav Solvang
Tidligere miljøråd, Trygve Hallingstad
Tidligere samferdselsråd, Olav Grimsbo