Historisk arkiv

- EUs sikkerhetspolitikk er viktig for Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Som eneste tredjeland har Norge en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå. For ny spesialutsending Hans-Jørgen Johansen ved EU-delegasjonen blir oppfølgingen av dette en av hovedoppgavene.

Hans-Jørgen Johansen puster ut og retter blikket over veien fra det norske huset på Schuman, til det store Kommisjonsbygget hvor store deler av det politiske spillet i Brussel foregår. Den nye spesialutsendingen for forsvarssaker ved EU-delegasjonen setter seg bedre til rette i stolen.

- Brussel er en pulserende by. Et politisk sentrum der europeisk politikk skapes. Det er fascinerende, sier han.
Johansen har lenge vært interessert i EU.

Temaet var sentralt i mastergraden han tok ved Westminister University i London, rett etter å ha levert fra seg hovedoppgaven i amerikansk sikkerhetspolitikk på Blindern.  Det internasjonale fokuset har siden den gang vært til stede i alle følgende arbeidsoppgaver. Han har blant annet arbeidet ved sikkerhetspolitisk avdeling i forsvarsdepartementet, med internasjonale operasjoner og NATO- og EU-saker.

Besøkt Afghanistan
I arbeidet med de internasjonale operasjonene som Norge tar del i, har det vært en målsetning fra departementets side at de som jobber med operasjonene skal reise og få noen direkte inntrykk av hvordan virkeligheten er i landene de arbeider med.
 
I den forbindelse har Johansen blant annet besøkt Afghanistan flere ganger, hvor han møtte de norske styrkene i ISAF-operasjonen, som teller over 500 involverte. I  tillegg møtte han afghanske politikere, andre lands militære tropper og lokalbefolkningen.

- Jeg er full av respekt for soldatene som jobber i disse operasjonene. De er flinke og veldig kompetente. Dette er kvinner og menn som imponerer. Og jeg er full av sympati for lokalbefolkningen, som lever sine daglige liv midt i en alvorlig konflikt.

Norge eneste tredjeland i EUs forsvarsbyrå
Høyest på Johansens agenda for de kommende årene ved EU-delegasjonen står oppfølging av Norges samarbeid med EUs forsvarsbyrå, EDA. Byrået ble startet i 2004. 
Norge har som eneste tredjeland hatt en samarbeidsavtale med EDA siden 2006.

- Norge er medlem av NATO. Hvorfor er deltakelse i  EUs forsvarsbyrå viktig for Norge?
- Vi jobber for å få til et helhetlig og integrert arbeid langs flere akser over tid. EDAs hovedoppgave er knyttet til kapabilitetsutvikling, det vil si å frembringe militære kapasiteter for å forbedre Europas krisehåndteringsevne. Tidligere har dette i europeisk sammenheng i hovedsak foregått i NATO. Nå ser vi at EU også etablerer en struktur og et politisk trykk innenfor dette området, med spesiell vekt på samarbeid innenfor forskning og utvikling og industri, sier han.

Johansen understreker at ettersom Norge også er en del av den europeiske dimensjonen EU opererer innenfor, er det viktig for Norge å være med også i dette arbeidet, og ta del i utviklingen av en europeisk krisehåndteringsevne.

- EU kan som politisk union trekke på et bredt spekter av både sivile og militære instrumenter. Det sikrer en helhetlig intergrert tilnærming, og er i tråd med norsk tenkning. For Norge som europeisk land i NATO, men utenfor EU, er det derfor viktig å bidra til at et best mulig samarbeid mellom NATO og EU.

 

 


 - Samarbeid er viktig
- Hvilke problemer kan det medføre at det finnes flere strukturer som alle engasjerer seg innenfor dette området ,blant annet EU, NATO og FN?
- Hvert land har bare ett forsvar og ett budsjett, og dersom vi får konkurrerende strukturer vil det gå hardt utover ressursene. Derfor er koordinering og dialog helt sentralt mellom disse organisasjonene. Likevel er det snakk om ulike måter å engasjere seg på, og jeg mener at det for ofte vises til NATO og EU som tilnærmet like organisasjoner. Det blir ikke riktig etter min mening, sier Johansen.

Han tror derimot NATO og EU har et stort potensiale til å utfylle hverandre i å håndtere dagens og fremtidige komplekse sikkerhetsutfordringer.

Lisboa-traktaten
Den nye spesialutsendingen gleder seg til det han mener blir en spennende høst.
- Dersom Lisboa-traktaten blir vedtatt, vil det kunne gi et betydelig løft for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, forklarer han.

Over 40 prosent av endringene som fremgår av den nye traktaten omfatter områdene felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP).

- Det europeiske råd vil blant annet få en egen president, samt en styrket høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken, som noen anser blir en slags EU- ”utenriksminister” med et eget budsjett.  Samlet under én mann eller én dame vil dette området få en sterkere europeisk dimensjon, forklarer han. 

Ny i byen
Selv om Johansen er godt kjent med EU-balletten har han ikke tidligere bodd i Brussel. Han gleder seg- ikke minst til å ta fatt på fransken.
Han har imidlertid oppdaget noen utfordringer ved den praktiske bruken av språket, i forbindelse med bestilling av suppe på en restaurant. Han sa det han trodde var riktig:

- Je voudrais le soup. Kelneren så spørrende på meg, og jeg gjentok, le soup, le soup! Til slutt pekte jeg på suppen mens jeg gestikulerte, og endelig gikk det opp for ham. Han så litt dumt på meg og sa: Ah, la soup. Det hele ble verre da jeg forsøkte å slå en spøk fra Pulp Fiction- den om le Big Mac. Jeg tror ikke han hadde sett filmen, for å si det sånn.

 

 

 

Klikk her for å lese mer om EDA.