EU 2020: EUs nye Lisboa-strategi

EU 2020 er oppfølgingen til Lisboa-strategien og vil således representere en av de viktigste satsingene for den nye Kommisjonen. Behovet for innovasjon og nyskaping går som en rød tråd gjennom høringsdokumentet og kommisjonspresident Barroso har gjort det klart at innovasjon er en av hans hovedprioriteringer. Selv om den umiddelbare satsingen er på den aktuelle krisen, har strategien et langsiktig fokus. Den konsentrerer seg om tre tematiske prioriteringer: kunnskap, et inkluderende samfunn og en grønn økonomi.

1. Kunnskapssamfunnet. Verdiskaping må baseres på kunnskapsbasert vekst. Europa må bli enda bedre på utdanning og forskning, innovasjon og kreativitet. Et altfor stort antall ungdommer går gjennom skolesystemet uten tilstrekkelige kunnskaper i grunnleggende fag. Kvaliteten til europeiske universiteter må forbedres og studentmobiliteten økes. Et effektivt europeisk forskningsområde må realiseres med tilstrekkelige ressurser. Mangel på risikovillig kapital hindrer veksten av små og innovative bedrifter. Kommisjonen ønsker videre en ambisiøs satsing på digital utvikling der det indre marked også blir et reellt online marked.

2. Et inkluderende samfunn. Mange har mistet jobben som følge av den økonomiske krisen eller strukturelle endringer. Dokumentet understreker viktigheten av at vi har tilstrekkelige sosiale sikkerhetsnett og ikke minst bedre ordninger for opplæring og livslang læring som kan hjelpe omstilling og tilbakevending til arbeidslivet. Entreprenørskap må verdsettes mer og det bør bli lettere å starte for seg selv, uten å miste sosiale rettigheter eller pensjonsrettigheter.

3. En konkurransedyktig grønn økonomi med gode nettverk. EU må være ledende i å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi. Dette kan skape ny vekst og arbeidsplasser, gi et globalt konkurransefortrinn og bidra til oppfylle klimamålene. Det må ytterlige innsats for å støtte miljø-innovasjon og energi-effektive produkter.

Tiltak kan inkludere kvotehandel, skatte- og avgiftsreformer, subsidier og støtteordninger, offentlige investeringer og anbud og målrettede forsknings- og innovasjonsbudsjetter. Kommisjonen understreker også behovet for bedre infrastruktur på transportfeltet, bedre energinettverk og full bredbåndsdekning. Næringslivspolitikken trenger i større grad å fokusere på bærekraftighet, innovasjon og kunnskapsutvikling.

Grunnleggende reformer som skisseres i forslaget kan ikke gjøres på EU-nivå alene. Mange av endringene må gjøres på nasjonalt nivå og det er opp til medlemslandene å bestemme sitt reformtempo. Men siden landene står overfor de samme utfordringene og de europeiske økonomiene allerede er tett sammenvevd, så er landene avhengige av koordinering og samarbeid. EU 2020 vil derfor danne rammen for arbeidet videre der det legges opp til et tett samspill mellom EU og medlemslandene.

Man vil også gjennomgå erfaringene så langt og se på om de eksisterende samarbeidsformene og metodene som ble utviklet under Lisboa-strategien kan forbedres. Kommisjone foreslår forøvrig at Det europeiske råd, der EUs toppledere møtes, skal ha hovedansvaret for å drive reformprogrammet og gi tyngde til gjennomføringen.

Basert på innspillene til dette høringsdokumentet kommer Kommisjonen til å utarbeide en mer detaljert melding som legges fram for EUs toppmøte våren 2010. Det er ventet at toppmøtet da vil vedta strategien med mer konkrete målsetninger og tiltak for de nærmeste fem årene.

Høringsdokumentet og mer informasjon finnes her.