Nasjonalbiblioteket har gjort 50 000 bøker gratis tilgjengelig på nett

Seminaret tok opp spørsmålet om hvordan den nordiske modellen med avtalelisens kan gjøre kulturarv tilgjengelig og det var i den sammenheng nasjonalbibliotekaren presenterte det norske prosjektet Den digitale bokhylla.

EU har etablert portalen ”Europeana” hvor kulturarvsmateriale i digital form gjøres tilgjengelig, og offentlige bibliotek og myndigheter i Europa jobber med planer for å legge ut digitalisert litteratur på internett.  Her ligger Norge i forkant, som det eneste land hvor også moderne litteratur gjøres tilgjengelig. Utfordringen i europeisk og nasjonal sammenheng er klarering av rettigheter til verk som er beskyttet av opphavsrett, ikke minst for materiale hvor rettighetshaverne ikke er kjent eller ikke kan finnes,såkalte ”hitteverk”.Europakommisjonen vil legge fram et direktivforslag om dette om kort tid.

Bevaring av kulturarv
Nasjonalbiblioteket har iverksatt en storstilt digitalisering av norsk kulturarv. Gjennom prosjektet ”Bokhylla.no” er nå 50 000 bøker tilgjengelig.

- Kunnskapssamfunnet er basert på internett, sa Skarstein til en fullsatt sal  på seminaret i Brussel som ble arrangert av EFTA i samarbeid med Institutt for privatrett og Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Skarstein forklarte at prosjektet både handler om å bevare norsk kulturarv, og å gjøre bøkene tilgjengelig for folket i teknologiens tidsalder.

Høy kvalitet, helt gratis
Det er gratis for internettbrukere å lese bøker på bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket har inngått en avtale med Kopinor for de bøkene som er opphavsrettslig beskyttet. Rettighetshaverne får en godtgjørelse per tilgjengeliggjort side. Det er ikke lagt til rette for nedlasting av disse bøkene. Bøker som ikke er rettighetsbelagte kan du fritt laste ned til din PC.

I Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle kan man søke etter forfatter eller tittel, og bla i bøker med svært høy digital kvalitet. I tillegg kan man søke i fritekst, for eksempel dersom man lurer på hvor et sitat kommer fra. Både skjønnlitteratur og faglitteratur er tilgjengelig, og Nasjonalbibliotekets foreløpige statistikk viser at brukergruppen er mangfoldig og at verktøyet blir brukt til å lese alt fra universitetspensum til tegneserier.

- Hittil har 69,4 prosent av alle de digitaliserte titlene blitt besøkt. Hvor mange biblioteker kan si at 70 prosent av deres bøker er i bruk? Spurte Skarstein retorisk.

Norge kan være til inspirasjon
- Hvis bokhyllaprosjektet kan være til inspirasjon i andre land, er det flott, men det er viktig at alle alternative løsninger blir diskutert i EU før det konkluderes. Dersom den nordiske modellen kan være et alternativ er det selvsagt positivt, sa Skarstein.

Hun forklarte at den omfattende digitaliseringen er viktig fra et språkpolitisk perspektiv. Norsk er et lite språk, og derfor er det viktig at den norske kulturarven blir gjort lett tilgjengelig.Det er ønskelig at  Bokhylla også kan  gjøres tilgjengelig for de andre nordiske landene.Men for å utvide til andre land er man avhengig av et felles rettslig rammeverk. Bøkene som ikke er opphavsrettslig beskyttet, kan leses av alle brukere, mens de som er beskyttet er nå bare tilgjengelig for brukere med norske IP-adresser. Kulturminister Anniken Huitfeldt vil, etter forslag fra Skarstein, foreslå at de nordiske land inngår en gjensidighetsavtale om å godkjenne hverandres avtaler med rettighetshaverne. Dette kan være et viktig innspill i den videre  utviklingen i Europa.

- Det er alltid spennende å delta på seminarer, og få presentere arbeidet vårt i enhver sammenheng. Jeg synes det var svært interessant å høre andre innlegg, og meget nyttig å høre om erfaringene fra Danmark i og med at deres prosjekt er beslektet med vårt, sa nasjonalbibliotekar Skarstein.

Seminar om opphavsrett
Gjennom EØS-avtalen er Norge, Island og Liechtenstein forpliktet til å implementere EU-lover som omhandler det indre marked. I den forbindelse har EØS/EFTA-landene regelmessige møter med Europakommisjonen, og EFTA har etablert en rekke ekspertgrupper der en arbeider spesielt med åndsverk. Bakgrunnen for seminaret er at opphavsrett i de senere år har fått fornyet aktualitet, med de utfordringene og mulighetene internett presenterer. Både Island og Norge har  i sitt nasjonale opphavsrettregelverk en løsning med avtalelisens.

Blant talerne på seminaret var Ole-Andreas Rognstad, jusprofessor ved Universitetet i Oslo med spesialkompetanse på opphavsrett og EØS-rett. Caroline Reider fra Danmarks Radio presenterte deres erfaringer med tilgjengeliggjøring av DRs arkiver. Enhets-sjef, dr. Tilman Lueder ,som er leder for opphavsrettenheten i Europakommisjonen, ga i sitt  innlegg uttrykk for  anerkjennelse av de juridiske løsningene som finnes i de nordiske land.Utfordringen blir hvordan disse løsningene  kan samordnes med løsningene som velges av  ikke-nordiske land i EØS-området i et felles godkjenningssystem. Europakommisjonens forslag vil trolig bare omfatte ordninger for klarering av bruk av såkalte hitteverk (orphan works) eller verk uten kjent opphavsmann. 

Les mer om digitaliseringsprosessen her.