Revidert nasjonalbudsjett

Regjeringen foreslår 6 milliarder kroner ekstra til ukrainske flyktninger

Titusenvis av ukrainere flykter til Norge fra den russiske angrepskrigen. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til integrering og mottak av asylsøkere i revidert nasjonalbudsjett med om lag 6 milliarder kroner.

– Krigen i Ukraina og konsekvensene av den koster mye, også her hjemme. Men når det kommer tusenvis av flyktninger til Norge fra et Ukraina i krig, så er det klart vi skal stille opp. Det samme gjelder å støtte Ukrainas forsvarskamp, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Mer til kommunene

I tillegg til det flerårige Nansen-programmet på 75 milliarder kroner for Ukraina, er det også store kostnader knyttet til flyktninger fra Ukraina som kommer til Norge. Det er allerede bosatt over 10 000 flyktninger så langt i år, og i revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn et behov for å bosette totalt 43 000 flyktninger i 2023. Regjeringen vil derfor å bruke over 3 milliarder kroner mer til integreringstiltak.

– Kommunene har gjort en fantastisk jobb med å bosette, men det er klart det også er utfordringer. Derfor foreslår vi blant annet å gi mer til kommuner som bosetter flere flyktninger enn de har blitt anmodet om, mer penger til norskopplæring og midlertidig gjeninnføring av tilskudd til utleieboliger, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Målet er at det skal gjøre det enklere å få bosatt flere og at tilbudet til flyktninger skal bli enda bedre.

Mer til politi og mottak

Før flyktningene bosettes i en kommune, innkvarteres de i asylmottak rundt om i landet.
Det fører til økte kostnader til mottak av asylsøkere, og regjeringen foreslår 2,8 milliarder kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett.

– Vi skal stille opp for Ukraina og ukrainere skal tas godt imot når de søker beskyttelse. Vi foreslår derfor å styrke politiet med 45 millioner kroner for å håndtere økte ankomster av ukrainere til Norge. Vi ser også at vi må bruke 160 millioner mer til ulike kostnader som blant annet forpleining, tolketjenester og transport siden det kommer flere ukrainere,  sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen blant annet følgende bevilgningsøkninger:

  • Økte integreringsutgifter (3 mrd. kroner). De økte utgiftsanslagene skyldes i stor grad økte ankomster fra Ukraina
  • Økte utgifter knyttet til mottak av asylsøkere (2,8 mrd. kroner)
  • Økt bevilgning til politiet for å dekke kostnader til håndtering og registering av asylsøkere (205 mill. kroner)
  • Økt tilskudd til helseforetakene for behandling av Medevac-pasienter. Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina (200 mill. kroner)
  • Midlertidig gjeninnføring av tilskudd til utleieboliger for å støtte opp om kommunenes bosetting av flyktninger og fordrevne (180 mill. kroner)
  • Økt bevilgning til tilskudd til opplæring i norsk (125,7 mill. kroner)
  • Økt tilskudd til opplæring av barn og unge (123 mill. kroner)
  • Økt tilskudd til kommuner som bosetter utover opprinnelig anmodning, 50 000 kroner per bosatt (20 mill. kroner i 2023, 180 mill. kroner antatt til utbetaling i 2024)
  • Økt maksbeløp for ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger med omfattende helse- og omsorgsbehov, fra 1,52 mill. kroner til 2,5 mill. kroner
  • Ny pakke for oppfølging av nyankomne Ukrainere. Tiltak for bedre bemanning og høyere kompetanse i barnehage og skole tilknyttet nyankomne barn og elever. (20 mill. kroner)
  • Økt bevilgning til statsforvalterne for å håndtere merarbeid ifm. krigen og tilsyn med enslige mindreårige i asylmottak (13,6 mill. kroner)