Tale ved medaljeseremoni for RECSYR, Haakonsvern, 2. juni 2014

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt denne talen ved medaljeseremoni for RECSYR, Haakonsvern, 2. juni 2014.

 

*sjekkes mot framføring*

 

Soldater, kjære alle sammen! Velkommen hjem.

Det er godt å være tilbake her på Haakonsvern. Her har jeg vært opptil flere ganger i år.

En viktig grunn til det er at det ut fra Haakonsvern orlogsstasjon skjer veldig mye. Her er stor aktivitet. Med stor entusiasme og arbeidskapasitet toner 200 års jubilanten blant forsvarsgrenene, flagg på mange ulike hav samtidig.

Jeg telte raskt gjennom (Barentshavet, Norskehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Stillehavet, Det indiske hav, De karibiske hav)og ja, jeg kom til mer enn de velkjente «syv hav».

Det er et sjøforsvar som leverer hver dag året rundt på høyt nivå i operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette er mulig fordi vi har et veldig dyktig og dedikert personell.  

I dag er vi samlet for å hedre og anerkjenne noen av de aller dyktigste. Vi er her for å uttrykke vår takknemlighet for at dere har vært med å utføre et viktig oppdrag, ikke bare for Norge, men på vegne av verdenssamfunnet.

For det var FN som på kort varsel i fjor høst kalte på bistand da bruken av kjemiske våpen ble avdekket i Syria. Og det er i tett dialog med fredsprisvinneren OPCW at Norge sammen med Danmark og flere andre, har løst og fortsatt løser dette viktige oppdraget.  

Dere har vært med og sikret at flere hundre tonn med kjemiske stridsmidler er hentet ut av Syria. Dere har videreført den gode jobben som deres kolleger gjorde før dere og som nå KV Andenes fullfører.

Det å eskortere et sivilt fartøy er tilsynelatende en rutinemessig operasjon. Det unike her har vært den farlige lasten. Og at det foregår ved dørstokken til et land som fortsatt herjes av en intens og ødeleggende borgerkrig.

I en så komplisert operasjon, og i en så labil sikkerhetssituasjon, kreves det helt spesielle ferdigheter. Slik som sanitet, styrkebeskyttelse og CBRN-personell. 

Bidraget har vært fordelt flere steder. Hovedbolken er fregattbesetningen. Så er det dere som har vært om bord på lasteskipet Taiko. Noen av dere har vært stabsoffiserer i det felles norsk-danske stabselementet. Andre har driftet vårt nasjonale støtteelement (NSE) i Limassol.

Alle tannhjulene må være der. Og de skal passe sammen. På eget fartøy og som et samlet norsk bidrag. Og sammen med andre lands militære fartøy som har vært til stede utenfor den syriske havnebyen Latakia.

Konflikten i Syria har nå pågått i tre år. Vi er vitne til en av de verste humanitære krisene i vår tid. Mer enn 135.000 mennesker er drept. 9, 3 millioner syrere har akutt behov for mat, medisiner og helsetjenester. Halvparten av dem er barn.

Når konfliktbildet og de menneskelige tragediene er så voldsomme, kan det være vanskelig å finne lyspunkt.

Som forsvarsminister vil jeg si til dere at den jobben dere har utført er veldig viktig. Den er viktig fordi den har vært med å bidra til at kjemiske våpen ikke vil bli brukt mot sivil befolkningen igjen. Den er viktig for Syrias befolkning og for internasjonal fred og sikkerhet. Dere har utgjort en forskjell, ikke bare i ord, men i handling.

Ved siden av kameratskapet og alle de gode minnene, er betydningen av det dere har vært med på derfor noe jeg vil dere skal sitte igjen med når dere ser tilbake.

Kjære alle sammen,

Sjøforsvarets blå uniformer er det synlige tegnet som viser at dere holder til på havet. Vi ser nå en seilingsaktivitet som er ganske unik.

Mange av dere utgjorde grunnstammen i vårt bidrag til Ocean Shield og kampen mot piratvirksomhet utenfor Afrikas Horn. Kort tid etter ble dere kalt på for å delta i operasjon i RECSYR. Og i begynnelsen av august vil mange av dere begynne å seile KNM Fridthjof Nansen hjem fra Hawaii.

Det er en grad av normalitet i dette. Dette er hverdagen for dere som har valgt en tjeneste om bord på våre havgående fartøy. Det er slik vi ønsker å se nasjonens sjøforsvar.

Samtidig skal vi erkjenne at det har en pris. At over tid skaper travle dager og kontinuerlige operasjoner en slitasje. Det er noe dere soldater kjenner veldig på. Og det merker ikke minst familien som er hjemme. 

Jeg tenker mange ganger at den tøffeste jobben er å være hjemme. For dem som har sine kjære langt borte kan dager bli som uker og måneder bli som år. Dere som er barn, som har hatt en mor eller far langt hjemmefra, dere er «hjemmehelter». Derfor får dere også en medalje i dag av skipssjefen.

Jeg pleier alltid å si at dere som har vært hjemme ikke bare berørt av oppdraget. Dere er en del av oppdraget. I dag går min og regjeringens takk derfor også til dere.

Vi er her for å takke og for å hedre våre soldater. På vegne av regjeringen vil jeg takke hver enkelt av dere for den innsatsen dere har gjort. Den innsatsen betyr mye, for svært mange.

Gratulerer med dagen!