En ny hverdag for Norge

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Det går veldig godt i norsk økonomi. Smitteverntiltakene er avviklet, og vi er på vei ut av pandemien. Det er sterk økonomisk vekst, og ledigheten er lav. Samtidig er det økt mangel på arbeidskraft og tiltakende lønns- og prisvekst. Krigen i Ukraina fører til økt usikkerhet i internasjonal økonomi. Krigen har allerede ført til høyere råvarepriser, og det er svært høye priser på strøm, gass og drivstoff i hele Europa.

Den registrerte arbeidsledigheten er tilbake på nivåene før pandemien, og andelen av befolkningen som er i jobb har ikke vært høyere siden 2012. Ledigheten nærmer seg nå det lave nivået fra oppgangstiden før finanskrisen i 2008. Med så lav ledighet øker presset på lønninger og priser. Vi må unngå at finanspolitikken fører til en overoppheting av økonomien. Det vil gi behov for en enda raskere renteoppgang enn det Norges Bank allerede har varslet.

– De siste par årene har vært tøffe for mange, og for noen er den økonomiske hverdagen fortsatt krevende. Når det går veldig godt i norsk økonomi, må vi holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet. Hvis ikke, kan vi få en overoppheting av norsk økonomi. Det vil føre til enda høyere inflasjon med behov for enda høyere rente. Det ville økt utgiftene til folk og bedrifter i hele landet, og det må vi unngå, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Anslagene i materialet til regjeringens budsjettkonferanse tilsier at den registrerte arbeidsledigheten vil holde seg lav på 2,0 prosent i 2023, og at den økonomiske aktiviteten vil være høyere enn normalt. Prognosene forutsetter at krigen i Ukraina ikke gir langvarige skadevirkninger på internasjonal økonomi.

Krigen i Ukraina har bidratt til et markert hopp i råvarepriser, inkludert olje- og gasspriser. Det gir høye eksportinntekter for Norge, men krigen har samtidig bidratt til uro i internasjonale finansmarkeder. Oljefondets verdi har falt med rundt 900 mrd. kroner siden nyttår, og fallet kan bli større.

– Det er viktig med trygg økonomisk styring. Vi lever nå i en mer usikker tid enn vanlig. Den siste tiden har for alvor vist oss hvor viktig trygghet og beredskap er for samfunnet vårt. Regjeringen skal lage et godt budsjett som gjør hverdagen bedre og tryggere for vanlige folk i hele landet, sier Vedum.

Høyere energipriser fører til høyere inflasjon både hos våre handelspartnere og her hjemme. Strømprisene i Sør-Norge har nærmet seg de rekordhøye nivåene fra desember i fjor. For å hjelpe husholdningene med de høye energiprisene vil regjeringen foreslå å forlenge sikringsordningen for strøm til og med mars neste år.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi
Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

 

Mrd. kroner1

 

Anslag

 

   2021

2021

2022

2023

  Privat konsum

1616,9

5,0

10,4

4,4

  Offentlig konsum

965,8

3,9

0,1

..

  Bruttoinvesteringer i fast kapital

966,4

-0,3

1,4

1,6

  Herav: Oljeutvinning og rørtransport

178,4

-2,8

-8,3

0,4

              Bedrifter i Fastlands-Norge

353,5

2,2

6,0

2,6

              Boliger

210,6

2,6

2,1

2,9

              Offentlig forvaltning

221,5

-3,1

1,3

..

  Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

3368,4

3,7

5,9

2,8

  Eksport

1722,7

4,8

5,6

5,4

  Herav: Råolje og naturgass

861,7

2,8

1,9

6,1

              Eksport fra Fastlands-Norge

718,6

5,0

8,0

5,9

  Import

1206,5

2,0

10,8

4,8

  Bruttonasjonalprodukt

4144,1

3,9

3,6

2,9

  Herav: Fastlands-Norge

3265,3

4,2

3,6

2,5

Andre nøkkeltall:

 

 

 

 

  Sysselsetting, vekst i personer

 

1,2

2,5

0,8

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

4,4

3,5

3,4

  Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

 

3,1

2,1

2,0

  Vekst i BNP hos Norges handelspartnere3

 

5,2

3,8

2,5

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
2 Utenom lagerendring.
3 Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer utenom olje og gass.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, OECD, nasjonale kilder, Nav og Finansdepartementet.