Endringer i regler om referanseverdier

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskriftsendringer som gjennomfører forordning (EU) 2021/168 om erstatningsreferanseverdier og referanseverdier fra tredjeland.

Forordning (EU) 2021/168 endrer forordning (EU) 2016/1011 (referanseverdiforordningen) og gir EU-kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter adgang til å utpeke en såkalt erstatningsreferanseverdi dersom en referanseverdi skulle opphøre eller ikke lenger bli ansett som egnet. Endringsforordningen er blant annet foranlediget av at flere viktige LIBOR-referanserenter ikke lenger vil fastsettes fra 1. januar 2022. Endringsforordningen inneholder også en forlengelse av en overgangsordning for referanseverdier fra tredjeland fra 1. januar 2021 til 31. desember 2023, og et unntak fra forordningen for enkelte referanseverdier som bygger på spotkurs for utenlandsk valuta.

Finansdepartementet har i dag gjennomført forordning (EU) 2021/168 ved henvisning i referanseverdiforskriften. Endringene trer i kraft 1. januar 2022. 

Forordning (EU) 2021/168 ble 10. desember 2021 besluttet innlemmet i EØS-avtalen, se beslutning nr. 388/2021. EU-kommisjonen har fastsatt to kommisjonsforordninger som angir erstatningsreferanseverdier for LIBOR i sveitsiske franc og eurorenten EONIA, og disse er også besluttet innlemmet i EØS-avtalen. Kompetansen til å gjennomføre slike kommisjonsforordninger i norsk rett er delegert til Finanstilsynet.

Les mer: