EU-Parlamentet går for en mer bærekraftig matproduksjon

EU-Parlamentet har diskutert EU-Kommisjonens strategi for bærekraftig matproduksjon («From Farm to Fork – strategy for a fair, healthy and environmentally-friendly food system»). Det var stort flertall for den positive innstillingen fra landbruks- og miljøkomitéene, - en overgang til en mer bærekraftig matproduksjon.

Rapporten som følger, er skrevet av Stein Ivar Ormsettrø, matråd ved EU-delegasjonen i Brüssel. 

Flere medlemsland  anmerket  likevel at det fortsatt ikke er utarbeidet en samlet overordnet konsekvensanalyse for strategien.  Noen er også kritiske til planene for merking av bærekraft og ernæring på forsiden av matvarepakken, først og fremst de som frykter at enkelte tradisjonelle, regionale produkter kan bli merket som usunne. Resolusjonen ble vedtatt med 452 stemmer for, 170 imot og 76 avholdne.

Halvering av plantevernmidler

Strategien innebærer blant annet halvering av plantevernmidler og antibiotika, redusert bruk av kunstgjødsel, strengere dyrevelferdsregelverk med gradvis slutt på å holde dyr i bur, obligatorisk ernæringsmerking, dyrevelferdsmerking og bærekraftsmerking, samt tiltak for å redusere forbruk av kjøtt og høyt bearbeidede matvarer med høyt salt-, sukker- og fettinnhold. Den økologiske produksjonen skal økes til minst 25 % av arealet. Nasjonal gjennomføring av den felles landbrukspolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå mye av dette. Parlamentet er dessuten opptatt av at importprodukter må oppfylle tilsvarende standarder som EU-produktene.

Synspunkter som kom frem i Parlamentets debatt:

  • Matproduksjon er ansvarlig for omtrent en tredjedel av alle klimagassutslippene i EU, og en enda større andel av tapet av biologisk mangfold. Tiden for å gjøre omfattende tiltak er derfor overmoden.
  • Ved å redusere bruken av plantevernmidler og fremme utviklingen av miljøvennlige alternativer, kan vi stoppe reduksjonen av viktige pollinatorer som bier.
  • Ved å styrke dyrevelferdslovgivningen kan vi redusere lidelsene som skjer bak de lukkede fjøsdørene og under transport av dyr i lastebiler og skip, samt i slakterier.
  • Ved å investere i en overgang til et mer plantebasert kosthold, kan vi spare dyr for lidelse, bekjempe matrelatert sykdom, spare dyrebart jordbruksland og biologisk mangfold og begrense klimapåvirkningen fra det som er på tallerknene våre.
  • Ved å gi mat tydeligere merking og en rettferdig pris, kan vi gjøre det mulig for forbrukerne å ta mer informerte valg for miljø, dyr og egen helse.
  • Det bærekraftige valget må være det rimeligste.
  • Vi kan ikke gjenopprette biologisk mangfold, eller lykkes med nye proteinkilder, dersom vi fortsatt subsidierer intensiv animalsk jordbruksindustri og signerer frihandelsavtaler som motvirker en bærekraftig utvikling.
  • Ved å kreve tilsvarende standard til importerte produkter, beskytter vi bøndene våre mot urettferdig konkurranse fra andre markeder.
  • Vi burde diskutere hvordan vi kan oppnå en reduksjon i bruk av plantevernmidler med biologiske alternativer og innovasjoner, nye avlsteknikker og digital teknologi, uten at avlingen og produktkvaliteten reduseres, sulten øker og bøndene mister inntekt.
  • Det er kritikkverdig at det ikke er utarbeidet en samlet, overordnet konsekvensanalyse av bærekrafts-strategien.
  • Vi er skuffet fordi Kommisjonen har holdt tilbake informasjon i flere måneder.
  • Måten vi produserer mat på nå er ikke bærekraftig, og har ikke vært bærekraftig på flere tiår. Maten vi spiser har bidratt til å ødelegge jord og vann, medført bruk av plantevernmidler, antibiotika og drivstoff, samt ført til avskoging og utslipp av klimagasser. Og det tristeste er at omtrent en tredjedel av maten havner i søpla. Det er derfor vi må handle nå.
  • Bønder er en del av løsningen, ikke årsaken til problemet. De ønsker å bidra til mer bærekraftig matproduksjon, men også de sosiale forventningene som stilles til dem må være realiserbare.
  • Større bærekraft må lønne seg økonomisk for bønder. Bøndene må kunne leve av arbeidet sitt.
  • Bøndene føler at de må investere mer og mer, samtidig som de blir fattigere. De bruker mer plantevernmidler og gjødsel til en stadig mer erodert jord, som mangler vann og næringsstoffer.
  • Bonden reduseres til en klimaverner og pålegges kontroller og mål som gir mye grønt, med risiko for å favorisere import fra land utenfor Europa.
  • Vi lovfester fremtiden til millioner av bønder uten en klar idé om konsekvensene dette kan medføre. Vi utsetter bransjen for en sofistikert type russisk roulette.
  • Endringen i matproduksjon innebærer flere trusler enn muligheter. I følge eksperter vil det på kort og mellomlang sikt føre til økte kostnader, redusert produksjon og økte matpriser.
  • Europeisk matproduksjon risikerer overdrevne tiltak ved inkonsekvent lovgivning om plantevernmidler, antibiotika og endringer i arealbruk.

Kommentarer fra helse- og mattrygghetskommissær Stella Kyriakides

Kyriakides sa under debatten i Parlamentet at hele verden må bidra ved å ta grep for å hindre at matproduksjonen ødelegger planeten vår. Vi må sikre en overgang til mer naturvennlige matsystem. Hun viste også til at reformen av den felles landbrukspolitikken i EU er et viktig verktøy for å stimulere overgangen. De nasjonale strategiplanene som nå utarbeides, vil kunne styrke primærprodusenter og gjøre sektoren mer robust, samtidig som miljøødeleggelsene reduseres.

En mer omfattende felles dyrevelferdslovgivning vil komme mot slutten av 2023. Nye regler for matmerking kommer mot slutten av neste år. De vil hjelpe forbrukerne til å ta informerte, sunne og bærekraftige matvarevalg, la hun til. Viktig er også den nye rammelovgivningen om bærekraftige matsystemer. Gjennom handels- og partnerskapsavtaler, utviklingspolitikk, internasjonale standardsettende organer og grønne allianser, vil EU samarbeide med sine partnere og hjelpe der det er mulig for å framskynde den globale endringen. Hun viste også til at nye genredigeringsteknikker vil kunne bidra til å nå felles bærekraftsmål.

I en avsluttende kommentar til Parlamentets debatt avviste Kyriakides at Kommisjonen har vedtatt å benytte fransk-utviklede NutriScore - merkeordningen. Ingen valg er tatt om en fremtidig EU-harmonisert matvaremerkingen. Valget kommer til å skje etter en grundig konsekvensanalyse, omfattende høring av interessenter og innhenting av vitenskapelige råd.

Hun avviste også kritikken om hemmelighold av en studie med konsekvensanalyser. Hun sa at når det gjaldt den tekniske rapporten fra Kommisjonens egen forskningsavdeling, så er ikke det en konsekvensanalyse av Farm to Fork- eller biodiversitetsstrategien. Studien har begrensninger i modelleringen og omfatter for eksempel bare et begrenset utvalg av forhold og tiltak i strategiene. Det vil bli gjennomført konsekvensanalyser i tilknytning til alle de store initiativene som er annonsert i Farm to Fork-strategien.

Avsluttende kommentar og vurdering:

Debatten i Parlamentet var relativt opphetet. Kommisjonen ble kritisert for å ha holdt tilbake, i flere måneder, en intern avgrenset studie som har sett på hvilke konsekvenser strategien kan ha. Dette er ingen fullstendig konsekvensanalyse, men dette ble likevel av mange oppfattet som særlig kritikkverdig, i og med at man i lengre tid har etterlyst en utredning.

Det er kjent at bondeorganisasjonen Copa & Cogeca har drevet lobbyvirksomhet for å fjerne de kvantitative målene for reduksjon av plantevernmidler og antibiotika, samt å nedtone en kobling mellom strategien og bruk av midler fra den felles landbrukspolitikken. Copa & Cogeca beskyldes av enkelte for å ville fortsette med «business as usual».

Flere eksterne studier viser at strategien vil føre til redusert matproduksjon i EU og presse verdens matpriser opp. Redusert matproduksjon i EU vil også kunne føre til økt matproduksjon utenfor EU, i land hvor klimagassutslippene blir høyere og det biologisk mangfoldet reduseres ytterligere.

Parlamentsmedlemmer mente at EU må ta hensyn til hvordan det europeiske matsystemet samhandler med andre matsystemer når det utformes en omfattende matpolitikk, for å forhindre eller dempe utilsiktede negative konsekvenser utenfor grensene. Enkelte hevdet at EU derfor i stedet bør utnytte sin handels- og utviklingspolitikk for å investere i grønne landbruksteknologier og bærekraftig landbruk, i f.eks. Afrika.

Parlamentets flertall avviste å utvanne strategien. Forslaget om å fjerne målet om 50 % reduksjon i bruk av plantevernmidler fikk ikke flertall. Forslaget om å oppfordre Kommisjonen til å gjennomføre solide konsekvensanalyser for kommende rettsakter ble imidlertid vedtatt. Parlamentet gav sin tilslutning  til strategien med solid flertall. Det forventes at strategien får stor betydning for framtidig matproduksjon i Europa.

Parlamentets tilslutning til strategien for en bærekraftig matproduksjon er en viktig milepæl i det grønne skiftet i EU. Målet er et bærekraftig matsystem som påvirker miljøet positivt og bidrar til å dempe klimaendringer. Tapet av biologisk mangfold skal reverseres. Samtidig skal det sikres at alle har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat. Å bidra til utvikling i distriktene og rettferdig avkastning til alle ledd i matvarekjeden er også avgjørende, rapporterer Stein Ivar Ormsettrø, matråd ved EU-delegasjonen i Brüssel.

Stein Ivar Ormsettrød.
Matråd ved EU-delegasjonen i Brüssel, Stein Ivar Ormsettrød. Foto: Norges delegasjon til EU.