Finansforetaksloven trer i kraft

Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) trer i kraft 1. januar 2016. Den nye loven gjør sentrale deler av lovgivningen på finansmarkedsområdet mer oversiktlig og brukervennlig.

Finansforetaksloven erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av forsikringsvirksomhetsloven. Loven inneholder bl.a. regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak.

Finansforetak som allerede driver virksomhet når loven trer i kraft, har ett års frist på å oppfylle kravene i lovens kapittel 8, 9, 16 og 17, med unntak av paragraf 16-10 og krav som viderefører gjeldende rett, som, sammen med resterende deler av loven, skal oppfylles fra 1. januar 2016. Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, skal oppfylle kravet om forholdsmessig konsolidering av eierandeler under 10 prosent fra og med 1. januar 2018.

Overgangsregler
Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om overgangsregler til finansforetaksloven. Overgangsreglene bygger på et høringsutkast fra Finanstilsynet og representerer en midlertidig løsning frem til et samlet og oppdatert forskriftsverk er på plass. Innføringen av regler tilsvarende Solvens II-direktivet mv. vil for eksempel innebære at enkelte forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven bare skal gjelde for pensjonskasser fra 1. januar 2016, selv om de formelt ikke er opphevet for forsikringsselskaper.

Les overgangsreglene her


Høring av forskrifter til finansforetaksloven
Finansforetaksloven inneholder en rekke forskriftshjemler. Det følger av overgangsreglene til finansforetaksloven at gjeldende forskriftsverk til lover som oppheves, inntil videre videreføres. I brev 8. mai 2015 fikk Finanstilsynet blant annet i oppdrag å gjennomgå disse forskriftene, og foreslå hvordan disse bør videreføres med hjemmel i finansforetaksloven.

Finansdepartementet sender i dag på høring Finanstilsynets utkast til forskrifter til finansforetaksloven. Finanstilsynet foreslår en egen finansforetaksforskrift, som samler opp mange av bestemmelsene som i dag er spredt rundt i ulike forskrifter. Det foreslås også en egen samleforskrift for pensjonsforetak. Enkelte større forskrifter knyttet til bl.a. kapitalkrav, foreslås videreført som egne forskrifter.

Høringsfristen er 1. april 2016.

Les høringsnotatet her
 

Delegasjon av myndighet
Finansforetaksloven inneholder en rekke bestemmelser som gir kompetanse (forskrifts- og/eller vedtakskompetanse) til departementet. Departementet har i dag, i samsvar med gjeldende praksis, delegert mye av enkeltvedtakskompetansen til Finanstilsynet. Finanstilsynets kompetanse blir nå noe utvidet. Finanstilsynet får bl.a. delegert kompetanse til å fatte vedtak som omhandler e-pengeforetak og avvikling av sparebanker og finans- og sparebankstiftelser. Finanstilsynet får også delegert kompetanse til å treffe vedtak etter de nye reglene om samarbeidende grupper. 

Delegasjon av myndighet gjelder som i dag ikke for saker av viktighet og/eller prinsipiell karakter, eller saker som gjelder institusjoner av særlig betydning.

Les delegasjonsbrevet her

___________

Nærmere om de materielle endringene i finansforetaksloven

De viktigste materielle endringene i forslaget sammenlignet med gjeldende rett:

Nye kapitalkrav for forsikringsforetak, videreføring av kapitalkravene for banker

Finansforetaksloven inneholder nye kapitalkrav for forsikringsforetak. Loven gjennomfører EØS-regler som svarer til det såkalte Solvens II-direktivet. Det innføres blant annet et nytt regelverk for minstekrav til kapital og for verdivurdering av de forsikringstekniske avsetningene i forsikringsforetak.

Lovreglene om kapitalkrav for banker og andre kredittinstitusjoner som ble vedtatt i 2013, videreføres med enkelte redaksjonelle endringer.

Modernisering og utbygging av reglene om samarbeidsavtaler utenfor konsernforhold

Finansforetaksloven inneholder nærmere regulering av samarbeidsavtaler mellom finansforetak utenfor konsernforhold. For grupper av finansforetak som samarbeider gjennom egne felleseide foretak, skal nærmere angitte konsernregler gjelde, herunder kapitalkrav.

Regulering av finansforetaks navnebruk
Finansforetaksloven lovfester finansforetakenes plikt til å bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder seg til, og hva slags virksomhet foretaket driver, kombinert med et forbud mot at finansforetak bruker foretaksnavn som kan føre til forveksling eller skape feilaktig inntrykk av et foretaks selvstendighet.

Bankers plikt til å håndtere kontanter
Finansforetaksloven lovfester en plikt for banker til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter i samsvar med kundenes forventninger og behov. Bankene har frist til 1. januar 2017 med å oppfylle dette kravet.

Øvrige materielle endringer
Reglene om foretaksendringer, avvikling og omdanning som ble vedtatt i 2009, er justert på bakgrunn av erfaring og innspill fra blant annet Brønnøysundregistrene. I tillegg innebærer loven blant annet følgende endringer:

  • «Finansforetak» erstatter «finansinstitusjon» som samlebegrep for foretakene som omfattes av loven
  • Gjeldende krav om representantskap og kontrollkomité i banker oppheves
  • Krav om internrevisjon innføres for alle finansforetak
  • Reglene i finansieringsvirksomhetsloven om verdipapirisering oppheves
  • Det innføres krav til finansforetaks organisering av kundebehandling
  • Det innføres nye regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak
  • Det prinsipielle utgangspunktet i gjeldende rett om at et blandet finanskonsern skal ha et rent holdingselskap som morselskap, blir lovfestet.