Nasjonal transportplan 2018-2029

Fjerner hele vedlikeholdsetterslepet i navigasjonsinfrastrukturen, reduserer med 1/3 på riksvei- og jernbanenettet

- Vi skal bygge mye nytt de neste tolv årene, men vel så viktig er det at vi holder den infrastrukturen vi allerede har i god stand. Over mange tiår har det bygget seg opp et vedlikeholdsetterslep. I denne stortingsperioden har vi klart å snu utviklingen. Forfallet reduseres, det motiverer. I ny Nasjonal transportplan øker vi innsatsen ytterligere, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Forfallet i vei-, jernbane-, og kystinfrastrukturen har bygget seg opp over flere tiår som følge av for lave bevilgninger til vedlikehold og fornyelse. Regjeringen har de siste årene prioritert arbeidet med å stoppe og redusere vedlikeholdsetterslepet i transportinfrastrukturen.

- I løpet av første del av planen skal vi klare å fjerne vedlikeholdsetterslepet helt i navigasjonsinfrastrukturen langs kysten. Det blir en milepæl. På riksveiene og på jernbanenettet blir det også store forbedringer, sier samferdselsministeren.

Vedlikeholdsetterslepet i navigasjonsinfrastrukturen fjernes innen 2023

Høy driftsstabilitet i navigasjonsinfrastrukturen er viktig for å opprettholde sjøsikkerheten og for å møte forventet økning i sjøtransporten. I planperioden forutsettes det en modernisering og videreutvikling av denne infrastrukturen. Utvikling av ITS for sjøfarten og utvidelse av tjenesteområdene til sjøtrafikksentralene er viktige tiltak for å oppnå dette. Det legges opp til å ta igjen etterslepet i navigasjonsinfrastrukturen i perioden 2018-2023.

I planperioden legges det også opp til å redusere vedlikeholdsetterslepet på moloer og kaier.   

Reduserer etterslepet på riksveinettet med 1/3

Regjeringen har redusert etterslepet for første gang på flere tiår, men det gjenstår mye arbeid. Tunneler og bruer, grøfter og kanaler, asfalt og fundamenter må bli bedre. Det handler om økt trafikksikkerhet, bedre kjøreopplevelser og økt forutsigbarhet. Mange aktører i transportbransjen opplever økte driftskostnader når tunge vogntog må kjøre lange omveier fordi bæreevnen til en bro er redusert.

Godt vedlikeholdt infrastruktur handler om god konkurranseevne og lave transportkostnader for næringslivet. I tolvårsperioden er det lagt opp til å redusere etterslepet med en tredjedel fra dagens nivå. Den styrkede satsingen skal legge til rette for at større deler av dagens riksveinett skal ha en standard som møter opprinnelig tiltenkte krav til framkommelighet og trafikksikkerhet.

Fjerner 1/3 av etterslepet på jernbanenettet

Akkurat som på riksveinettet har det over tid bygget seg opp stort etterslep i jernbaneinfrastrukturen. De siste årene har etterslepet blitt noe redusert på grunn av økte bevilgninger til vedlikehold og fornying, og dette har gitt bedre punktlighet og regularitet i togtrafikken.

I planperioden legges det opp til å redusere vedlikeholdsetterslepet på det norske jernbanenettet med en tredjedel sammenliknet med dagens nivå. I løpet av planperioden skal for øvrig store deler av det norske jernbanenettet utstyres med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Dette skal også bidra til en sikrere og mer effektiv avvikling av togtrafikken.

I planperioden legges det opp til at foreslåtte bevilgninger sammen med forventede gevinster fra jernbanereformen skal gjøre det mulig å redusere vedlikeholdsetterslepet på det norske jernbanenettet med en tredel sammenliknet med dagens nivå. 

For øvrig skal store deler av jernbanenettet i planperioden utstyres med det felleseuropeiske signal- og sikringssystemet ERTMS. Dette vil bidra til en sikrere og mer effektiv avvikling av togtrafikken.

God standard på infrastrukturen innen luftfart 

Det aller meste av infrastrukturen i luftfarten forvaltes av Avinor AS, som eier, drifter og utvikler et landsomfattende nett av 45 statlige lufthavner. Avinors infrastruktur har gjennomgående en god standard med lite vedlikeholdsetterslep. Punktligheten og regulariteten er høy på Avinors flyplasser på grunn av effektiv vinterdrift.  

Automatisering og ny teknologi vil være viktige elementer i utviklingen av drift og vedlikehold. Fjernstyrte tårn, førerløse brøytebiler og bruk av droner er blant de aktuelle tiltakene. Avinor AS er selvfinansierende gjennom lufthavnavgifter og kommersielle inntekter. Vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen innen luftfarten er derfor ikke en del av Nasjonal transportplan.