Hilsen til første møte i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Det er en glede å få ønske velkommen til det første møtet i det nye prioriteringsrådet.

• Til dere som er helt nye i rådet.
• Og til dere som er oppnevnt på nytt, og som satt i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering som virket frem til i sommer.

Det nye rådet er bredt og spennende sammensatt.

Dere representerer mange forskjellige fagområder og har ulike perspektiver og erfaringer både fra eget liv og arbeidslivet.

Denne gode blandingen er svært viktig når dere skal diskutere krevende saker i årene fremover.

Allerede i dag, på det første møtet, går dere rett på omfattende temaer, for eksempel behandling og oppfølging av ekstremt premature barn.

Prioritering er utfordrende, men også nødvendig.

Dere møter daglig prioriteringsutfordringer både som ledere og brukerrepresentanter.

Mye av prioriteringsdebatten som går i mediene, handler om innføring av nye legemidler.

Her har vi innført et system som skal sikre likeverdig tilgang til nye metoder uavhengig av hvor i landet du bor. Uten et slikt system får vi tilfeldige prioriteringer, som kan føre til større forskjellsbehandling.

Men prioritering handler om mer enn innføring av nye metoder.

Som helseminister har jeg ansvar for de overordnede prinsippene og systemene for prioritering.

Det er mitt ansvar å tenke på hvem som ikke får, når noen får.

Det er etter min oppfatning bare Stortinget som både kan og skal prioritere mellom helse og andre samfunnsoppgaver på et overordnet nivå.

Stortinget setter også grenser for vekst på helsetjenester – og vi må forholde oss til at behovene og mulighetene for å bruke penger på helsetjenesten alltid vil være større enn rammen.

Samfunnet og regjeringen må ta prioriteringsdebatten på alvor. I løpet av 2016 skal vi legge frem en stortingsmelding om prioritering.

Der vil vi trekke opp overordnede prinsipper for prioritering innenfor rammen som Stortinget har bestemt.

Målet er at vi skal komme frem til prinsipper som gir støtte til å prioritere – enten du er helsepersonell, leder på ulike nivå eller politiker, og som har aksept og legitimitet hos brukerne og i befolkningen.

Vi har en lang tradisjon i Norge med å ha en nasjonal arena der vi åpent kan drøfte vanskelige prioriteringsspørsmål.

Og vi har hatt et nasjonalt råd for prioritering siden 2001.

Dere er med å videreføre denne viktige arenaen.

Det første nasjonale rådet for prioritering var en direkte oppfølging av Lønning II- utvalget.

Den gangen var mandatet å gi råd til departementet og helseforvaltningen. De satt i rådet i kraft av sin kompetanse.

I 2007 ble dette endret betydelig. I Nasjonal helseplan 2007-2010 anbefales det å etablere et nytt råd for kvalitet og prioritering. Nå var det de ansvarsbærende aktørene og lederne som skulle sitte i rådet og åpenhet og samhandling ble poengtert.

Sitat fra helseplanen:  "For å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet og for å bedre samhandlingen mellom nivåene og skape mer helhet og åpenhet, vil departementet etablere et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering".   

Det er altså denne tradisjonen det nyoppnevnte Nasjonalt råd for prioritering er en del av.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble evaluert denne våren.

Både evalueringen og Norheimutvalget var tydelige på behovet for å spisse formålet og styrke rådets rolle som prioriteringsaktør.

Dette er bakgrunnen for at dere nå heter Nasjonalt råd for prioritering, og ikke lenger Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering.

Nå er det ingen tvil om at dere er prioriteringsråd.

Jeg vil trekke fram et viktig poeng i evalueringen. Det kom fram ulike synspunkt på om rådet fortsatt skulle bidra til å prioritere innenfor de gitte rammene og bestå av ansvarsbærende aktører, eller om det burde være en mer uavhengig premissleverandør inn mot departementet, slik som det første rådet som ble etablert i 2001.  

Jeg mener det er viktig å ha et nasjonalt råd som består av sentrale ansvarsbærende aktører og pasient- og brukerorganisasjoner, nettopp for at dere skal bryne synspunkter, bidra til felles- situasjons- og problemforståelse og komme fram til gode råd og anbefalinger som kan brukes i tjenesten innenfor den virkeligheten dere lever i.

Rådet er deres arena for å løfte fram overordnete saker av betydning for nasjonal prioritering, og saker på tvers av sektorer i tjenesten og brukergrupper, som fordrer felles innsats.

Mine føringer er at dere i rådet gir råd til dere selv og at rådet skal ligge innenfor dagens ressursmessige rammer.  

Mandatet åpner imidlertid også opp for at rådet kan gi innspill til prioriteringsspørsmål som må avgjøres som en del av de ordinære nasjonale budsjettprosessene.

Dere har et mandat som angir retningen for hvilke typer saker det er relevant å løfte til rådet.

Jeg er sikker på at dere alle sitter med konkrete problemstillinger som egner seg til å løfte fram i rådet, og jeg oppfordrer dere til å spille inn saker til behandling.

To spennende år i Nasjonalt råd for prioritering ligger foran dere.

Å ha et nasjonalt råd som har åpne møter og åpne diskusjoner før de gir råd i vanskelige prioriteringsspørsmål er viktig.

Vi ønsker at rådet skal belyse sakene bredt, men også være en premissleverandør som gir tydelige råd.

Dere må sammen finne ut av hva slags arbeidsform som passer for dere. Det vi har gitt signaler om er at rådet blant annet bør vurdere å myke opp den konsensuspraksisen som tidligere råd har hatt.

Vi har også gitt forventninger om at dere bidrar aktivt med å foreslå saker til rådet, samt bidra til forankring og oppfølging av rådets vedtak i egen organisasjon og virksomhet.

Og jeg vil også oppfordre dere om å være enda mer synlige i mediene og i debatter som handler om viktige og krevende prioriteringer.

Det er med åpenhet vi skal skape pasientens helsetjeneste. Dere er viktige i dette arbeidet.

Lykke til med dagens møte og samarbeidet framover.