Statsbudsjettet 2017:

Kollektiv oppreisning til norske rom

– Vi har beklaget den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført mot norske rom før, under og etter andre verdenskrig. Nå foreslår vi en kollektiv oppreisning til norske rom, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Den 8. april 2015 – på den internasjonale romdagen – beklaget statsminister Erna Solberg den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført mot norske rom før, under og etter andre verdenskrig. Statsministeren ønsket å gi rom en kollektiv oppreisning. I dialog mellom rom og myndighetene har det kommet fram at et eget kultur- og ressurssenter er norske roms primære ønske. Regjeringen foreslår å bevilge 13 millioner kroner til dette.

Kirkens Bymisjon er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med etableringen av et kultur- og ressurssenter. I tett samarbeid med norske rom har Kirkens Bymisjon satt i gang et forprosjekt for å utarbeide en plan for hvordan et kultur- og ressurssenter for norske rom kan utformes. Målet er at senteret skal etableres i løpet av 2017. Midlene som er satt av skal etter planen dekke utgiftene i forbindelse med opprettelse og drift av kultur- og ressurssenteret i 2017.

– Jeg er glad for at vi gjennom god dialog med representanter for norske rom har kommet frem til et tiltak som både er ønsket av rom selv, og som vil kunne komme hele gruppen til gode, sier Jan Tore Sanner.

Fra begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte den norske stat en politikk hvor målet var å frata norske rom deres dokumentasjon på norsk statsborgerskap og å utvise dem fra landet. Som en følge av denne politikken ble norske rom i det tyskokkuperte Europa deportert til konsentrasjonsleirer. 66 norske rom ble deportert fra det okkuperte Belgia til Auschwitz-Birkenau i 1943–1944. Kun fire av disse overlevde.  

I tiårene etter andre verdenskrig fortsatte norske myndigheter å avvise rom på norske grenseoverganger. «Sigøynerparagrafen» ble opphevet først i 1956.