Pressemelding

Mehl fikk utredning om utlevering og arrestordre

Fredag 28. oktober fikk justis- og beredskapsminister Emilie Mehl overlevert Utleverings- og arrestordreutvalgets utredning og forslag til ny lov om utlevering og overlevering til og fra Norge.

Statsråd Emilie Enger Mehl ved siden av Janne Kristiansen
Statsråd Emilie Enger Mehl fikk overlevert Utleverings- og arrestordreutvalgets utredning av utvalgsleder Janne Kristiansen. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet Lisensinfo

– Jeg vil takke utvalget og sekretariat for innsatsen som de har lagt ned i dette viktige arbeidet, som bidrar til å forhindre at Norge blir en frihavn for personer som har begått alvorlig kriminalitet. Jeg skal nå sette meg grundig inn i utredningen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Utvalget har vurdert om dagens regelverk for utlevering og overlevering skal samles i én felles lov. Det har videre blant annet sett på hvordan hensynet til rask og effektiv saksbehandling og hensynene til rettssikkerhet og menneskerettigheter kan ivaretas.

Utleverings- og arrestordreutvalget ble oppnevnt av regjeringen i november 2020.

Pressemelding fra utvalget:

Forslag til lov om utlevering og overlevering av lovbrytere

Utleverings- og arrestordreutvalget legger i dag frem sin utredning og forslag til lov om utlevering og overlevering til og fra Norge – NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven.

Utvalget ble oppnevnt i november 2020 for å gjennomgå gjeldende regelverk om utlevering og overlevering av lovbrytere samt utarbeide forslag til nye bestemmelser (se tidligere pressemelding).

Utlevering og overlevering av lovbrytere er i dag regulert i henholdsvis utleveringsloven fra 1975 og arrestordreloven fra 2012. Etter utleveringsloven kan norske myndigheter nekte å utlevere lovbrytere, med mindre Norge er folkerettslig forpliktet til å utlevere til staten som begjærer utlevering. Arrestordreloven, som gir regler om forenklet overlevering av lovbrytere mellom Norge og stater i EU og Norden, medfører på sin side en gjensidig forpliktelse til å pågripe og overlevere ettersøkte personer, unntatt når det foreligger et lovfestet grunnlag for å nekte. Reglene om overlevering mellom de nordiske statene trådte i kraft i 2012, mens reglene som gjelder mellom Norge og stater i EU trådte i kraft i november 2019.

Utviklingen de siste tiårene har medført et behov for å gjennomgå utleverings- og arrestordreregelverket, særlig for å sikre at det er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Den grenseoverskridende kriminaliteten har økt, og reglene om overlevering av lovbrytere i EU og Norden utgjør i seg selv et betydelig utviklingstrekk. Det norske regelverket må legge til rette for et effektivt internasjonalt samarbeid som bidrar til å forhindre at ettersøkte personer unndrar seg strafforfølgning eller idømt straff.

Utvalget har gjennomgått de internrettslige og folkerettslige reglene om utlevering og overlevering. I den forbindelse har utvalget bl.a. tatt hensyn til norsk og internasjonal rettspraksis, særlig fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og EU-domstolen. Det er også sett hen til regelverk i flere andre stater. Utvalget har i lys av denne gjennomgangen utformet et utkast til en samlet lov om utlevering og overlevering av lovbrytere til og fra Norge. Den foreslåtte loven – «utleverings- og arrestordreloven» – vil erstatte reglene om utlevering i utleveringsloven og om overlevering i arrestordreloven, og viderefører på mange punkter gjeldende rett. Loven vil gjelde overfor alle stater. Den vil gjennomføre Norges internasjonale forpliktelser etter den europeiske utleveringskonvensjonen, konvensjon om nordisk arrestordre samt Norge og Islands parallellavtale til EUs rammebeslutning om europeisk arrestordre.

Utvalgets målsetting har vært å utforme et lovutkast som er så brukervennlig, forståelig og opplysende som mulig. Behovet for en tilgjengelig og klar lov skyldes særlig at det ofte kan gå lang tid mellom hver gang den enkelte ansatte i påtalemyndigheten eller domstolen, eller den enkelte forsvarer, befatter seg med saker om utlevering eller overlevering. I tillegg kan folkeretten være vanskelig tilgjengelig og krevende å anvende. Loven skal gi forutberegnelighet og ivareta ettersøkte personers rettssikkerhet og menneskerettigheter. Dette har resultert i et relativt omfangsrikt utkast med et høyt detaljnivå.

Loven skal sikre at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser. De folkerettslige rammene har derfor satt klare begrensninger for utvalgets vurderinger og forslag. Utvalget har vektlagt en lojal gjennomføring av disse.