Norges klimafinansiering dobles til 14 milliarder kroner

Regjeringen setter mål om at Norge skal doble samlet årlig klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner senest i 2026.

Klimafinansiering blir en av hovedsakene under klimaforhandlingene i Glasgow (COP26) fra 31. oktober til 12. november. Finansieringsmålet som de rike landene har om 100 milliarder dollar årlig til utviklingsland innen 2020, er ennå ikke nådd.

Utviklingslandene trenger finansiering både for å få ned utslippene av klimagasser og for å tilpasse seg til de klimaendringene som uansett kommer. 

– Det trengs et krafttak på klimafinansiering. En sentral bærebjelke i Parisavtalen er at rike land skal bistå dem med minst ressurser i å lykkes i sin egen omstilling. Det krever både penger og kompetanse, og dette skal Norge bidra til. Regjeringen dobler derfor Norges årlige finansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder senest i 2026, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Klimafinansering viktig for utviklingsland

Norges klimafinansiering inkluderer offentlige midler over bistandsbudsjettet til klima og investeringer, mobilisering av privat kapital gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet.

I 2020 bestod vår klimafinansiering av 6,6 milliarder kroner i offentlige midler og 400 millioner i privat mobiliserte midler. Norge får for første gang et tallfestet mål for våre samlede klimafinansieringer.

– Skal vi nå finansieringsmålet fra rike land til utviklingsland, må vi både øke de offentlige budsjettene og bli enda bedre på å mobilisere privat finansiering. Det er særlig behov for mer midler til klimatilpasning og vi skal minst tredoble finansiering til dette, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

Mål om 100 milliarder dollar i klimafinansiering

Enigheten under klimatoppmøtet i Paris i 2015 innebar en forpliktelse om at de industrialiserte landene samlet skal bidra med 100 milliarder dollar (USD) i klimafinansiering til utviklingsland per år innen 2020, og holde dette nivået framover.

En sentral del av dette målet er mobilisering fra andre kilder enn offentlige budsjetter.

Å bidra til at utviklingslandene raskt omstiller seg til fornybar energi blir også avgjørende. Med det nye klimainvesteringsfondet får vi et nytt redskap for å utløse investeringer i fornybar energi mye raskere enn det som ellers ville ha skjedd – og dermed også til å fase ut kull. Ambisjonen er å mobilisere ni ganger så mye fra private investorer som det staten finansierer.