Norsk landbruks- og matforskning hevder seg godt i EU

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige aktører har i løpet av de siste sju åra fått oppdrag fra EUs forskningsprogram til en verdi av 16,2 milliarder kroner.

Horisont 2020 har vært EUs rammeprogram for forskning og innovasjon de siste sju årene. Gjennom EØS-avtalen kan Norge delta i prosjekter på lik linje med EUs medlemsland.

De siste prosjektene er nå tildelt, og for programmet som helhet har Norge hentet hjem 2,53 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Det er en betydelig overoppfylling av målsetningen – som var 2 prosent.

Landbruks- og matforskningen lå i Horisont 2020 under samfunnsutfordring 2 "Matsikkerhet, bærekraftig jordbruk og skogbruk, marin, maritim og innlandsvann og bioøkonomi". For programperioden sett under ett ble det på disse fagområdene hentet hjem hele 4,4 prosent, eller nesten 1,5 milliarder kroner.

– Dette viser at selv om Norge er et lite landbruksland i europeisk målestokk, har vi svært kompetente forskningsmiljøer og bedrifter, som gjør oss til attraktive samarbeidspartnere, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Norge med i 19 prosent av prosjektene

Av alle prosjektkontrakter som ble inngått på landbruks- og matområdet, var Norge med i 19 prosent av prosjektene. Ikke på noen andre samfunnsutfordringer var andelen så høy. Det sikrer deltakerne tilgang til internasjonalt nettverk, kompetanse og infrastruktur vi ellers ikke ville hatt tilgang til – noe som er verdt mye mer enn "bare" pengene som hentes hjem.

Instituttsektoren og næringslivet står for den største aktiviteten, deltar i flest prosjekter og henter hjem mest penger. Ikke bare er norske aktører deltakere i prosjektene – de er prosjektkoordinator i 39 prosjekter. Bare på energiområdet er det flere norske koordinatorer.

NIBIO: Jordhelse

NIBIO er ett av forskningsinstituttene på landbruks- og matområdet som er aktiv deltaker i EU-prosjekter.

– NIBIO anser deltagelse i EU-prosjekt som en viktig strategisk prioritering. Det er prestisjefullt å delta i EU-prosjekt gitt at man konkurrerer om midler i knivskarp konkurranse, sier forskningsdirektør Per Stålnacke i NIBIO.

– Deltakelsen er som et slags all-star team i et EM, og gevinsten for forskerne er å få samarbeide med de beste i Europa for å bidra til forskningsbasert kunnskapsløsning, sier Stålnacke.

Som norsk deltaker i den store europeiske satsingen på jordforskning, European Joint Programme on Soil,er NIBIO, sammen med 23 andre land, med på å legge premissene for EUs samfunnsoppdrag på jordhelse.

Veterinærinstituttet: Zoonoser og mulige pandemier

Veterinærinstituttet er, sammen med Folkehelseinstituttet,  norsk deltaker i et annet stort europeisk fellesprogram som ble igangsatt under Horisont 2020.

– Da vi sammen med 22 andre land startet EJP One Health i 2018, var faren for zoonoser og mulige pandemier – i motsetning til i dag, ikke noe tema i mediene. I dette programmet er Veterinærinstituttet med i flere relevante prosjekter som jobber nettopp for å sikre at mennesker, dyr, miljø og matsystemene våre er bedre beskyttet mot disse nye truslene, sier instituttets direktør for forskning og internasjonalisering, Carlos das Neves.

– Dette konsortiet har også en unik sjanse ved at de er med på å lage en forskningsagenda for framtidige utlysninger gjennom Horisont Europa, sier Carlos das Neves.

Horisont Europa: Muligheter for deltaking

EU er nå i gang med et nytt rammeprogram for forskning og innovasjon, "Horisont Europa (2021-2027)". Dette er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.

I Horisont Europa, vil det være enda flere muligheter for norske forsknings- og innovasjonsaktører. Programmet er større og de norske ambisjonene er høyere. Alle som befatter seg med landbruks- og matforskning bør derfor undersøke hvilke muligheter de har for å delta.