Romfolkets dag: Store helseforskjeller blir mindre

Visste du at den gjennomsnittlige levealderen til romfolk er opp til 20 år lavere enn for resten av befolkningen i Europa? I anledning romfolkets dag 8. april setter vi søkelyset på ulikheter i helse og hvordan EØS-midlene benyttes for å utgjøre en forskjell.

90 helseloser og sykepleiere har fått opplæring gjennom prosjektet. Foto: Folkehelseinstituttet i Romania

En EU-rapport gir et ganske deprimerende bilde av helseutfordringene mange europeere med rombakgrunn står overfor. Dataene kan være mangelfulle, men generelt er romfolk mer utsatte for å få kroniske sykdommer, spedbarnsdødeligheten er høyere og levealderen er altså mye lavere.

    Les mer: EUs rapport om romfolks helse

Samtidig er helsetilbudet begrenset. Dette skyldes alt fra diskriminering til manglende kunnskap om hvilke rettigheter de har som innbyggere til offentlige tjenester.

– Hvis bare én av mødrene jeg jobber med, lærer og forstår rettighetene til sine barn slik at de kan vokse opp til å bli ansvarlige borgere, eller innse at det er ingen grunn til å akseptere at helsemyndighetene ydmyker dem, så vil det være den største faglige tilfredshet jeg kan oppnå, sier Stanescu Lenuta.

Hun er 24 år gammel og kommer fra en tradisjonell romlandsby i Romania. Hun bestemte seg for at hun ønsket å være et eksempel for andre jenter fra sitt eget lokalsamfunn. I dag er hun helselos for romfolk i fylket Roznow Neamt.

Stanescu er en av 90 helseloser og sykepleiere som har fått opplæring for å bedre helsetilbudet til innbyggere i en rekke fattige områder i Romania. Prosjektet er finansiert av Norge gjennom EØS-midlene med 1,3 millioner euro.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

Gode resultater

Resultatene begynner nå å vise seg. 45 lokale helsesentre er blitt oppgradert og har fått nødvendig medisinsk utstyr. Innsatsen er satt inn i områder med stor fattigdom. Flesteparten av dem som bor her, har rombakgrunn. 82 prosent av familiene som er omfattet av prosjektet, har en inntekt som ligger under fattigdomsgrensen.

Kartlegging av helseutfordringene i hvert lokalsamfunn har vært en viktig del av prosjektet. Her spiller helselosene en viktig rolle. Som regel har de selv rombakgrunn og kjenner godt til kulturen og lokale utfordringer. De blir en viktig person familiene kan stole på, da skepsisen til offentlige myndigheter ofte er stor.

Jobber i team

En helselos og en sykepleier jobber sammen. De gir familiene råd og informerer om for eksempel vaksinasjoner og forebygging av kroniske lidelser som diabetes, astma og hjertesykdommer. Samtidig får familiene råd om og hjelp til hvordan de kan benytte det offentlige helsetilbudet.

Per i dag har 11 250 personer fått helsehjelp gjennom prosjektet.

– Prosjektet bidrar til å forbedre helsen og livene til romfolk i fattige lokalsamfunn i Romania. Vi vier spesiell oppmerksomhet til mødre og barn. Det er avgjørende at vi får grepet inn i tide og også får forklart at forebygging kan redde liv, sier Mariana Sandu fra den frivillige organisasjonen SASTIPEN som er en av partnerne i prosjektet.