Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Skal bli enklere å være veteranfamilie

- Familiene til soldater i internasjonale operasjoner har en tøff hverdag. Nå gjør vi det enklere for den som er hjemme å fortsette sin karriere, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Veteran
Illustrasjonsbilde: Veteran Foto: Forsvaret

I regjeringens veteranmelding varsler forsvarsministeren tiltak for å bedre hjemmesituasjonen for barnefamilier økt satsing på helse og mer forskning.

Dette er noen av tiltakene i veteranmeldingen:

  • Kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende forelder der den som er ute i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten.
  • Lønnskompensasjon for hjemmedager med syke barn som den som er ute i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut på grunn av tjenesten, etter at egen kvote med syke barn-dager er tatt ut.
  • Tilbud om parsamtaler i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i forkant av utreise.
  • Sørge for at spesialisthelsetjenesten deltar i alle fagnettverkene som driver opplæring av helsepersonell om veteraner.
  • Innføre betegnelsen «intopserstatning» om den særskilte kompensasjonsordningen, opprette en permanent klagenemnd og flytte sekretariatet for klagesaker fra FD til Statens sivilrettsforvaltning.
  • Arbeide mot stigmatisering av psykisk helse. Dette er viktig både i Forsvaret og i samfunnet forøvrig. Større åpenhet om psykiske helse og økt fokus på kultur og holdninger i Forsvaret, vil kunne bidra til at framtidens veteraner får bedre forutsetninger for å håndtere de utfordringene de blir stilt overfor.
  • Bidra til mer forskning, blant annet om hvordan familiene til veteranene opplever utenlandstjenesten, ikke minst barna, om psykisk helse og om personellets levekår.

 

Ti år med veteranpolitikk

Syv departementer har gjennom en ti-årsperiode fulgt opp regjeringens veteranpolitikk. Den forrige stortingsmeldingen om veteraner kom for ti år siden. I 2011 kom en handlingsplan, «I tjeneste for Norge» med 126 tiltak, og i 2014 en oppfølgingsplan med 27 tiltak. Disse tiltakene videreføres og omfatter alle som har tjenestegjort i utlandet på vegne av den norske stat. Dette gjelder også personell fra justissektoren og utenrikstjenesten.

 

39 000 veteraner

Dagens veteraner er en meget sammensatt gruppe som består av tjenestegjørende personell, sivilister og pensjonister. Totalt dreier det seg om ca. 39 000 kvinner og menn.

- Veteranpolitikken må favne mangfoldet. Noen har vært i farlige stridssituasjoner. Andre har ikke vært i direkte kamphandlinger, men har likevel løst viktige oppgaver. Noen har vært ute én gang, mens andre har vært ute mange ganger gjennom flere år. Felles for alle er at de har gjort en viktig innsats som de kan være stolte av og vi må ta vare på dem alle sammen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

 

Ressurssterk gruppe

De aller fleste veteraner kommer styrket hjem fra internasjonale operasjoner. På de fleste av livets områder klarer de seg like bra eller bedre enn befolkningen ellers. Veteranene er en ressurssterk gruppe. De har erfaringer og kompetanse som er viktige for Forsvaret og for samfunnet for øvrig. Ferske tall fra Arbeids- og velferdsetaten viser at veteraner har mindre grad av behov for midlertidig inntektssikring enn befolkningen for øvrig.

- Selv om veteraner er en ressurssterk gruppe, innebærer tjeneste i internasjonale operasjoner for mange en risiko for å bli rammet, fysisk eller psykisk. For den som skal reise ut er det avgjørende å vite at en selv og ens nærmeste blir ivaretatt dersom noe skulle skje sier forsvarsministeren. Gjennom de siste ti årene har det blitt bygget opp et godt sikkerhetsnett for dem som får redusert arbeidsevne som følge av tjenesten, blant annet gjennom kompensasjons- og erstatningsordninger.

Erstatnings- og kompensasjonsordningene

I 2019 gjennomførte en ekstern arbeidsgruppe en gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningene for personell som har vært i internasjonale operasjoner. Rapporten viser at ordningene stort sett fungerer tilfredsstillende, men har foreslått noen endringer. Regjeringen vil følge arbeidsgruppens anbefalinger om å innføre betegnelsen «intopserstatning» på erstatning som tilkommer veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner. Det er en mer positivt og forståelig betegnelse enn «den særskilte kompensasjonsordningen». Regjeringen støtter også forslaget om at klagesakene etter forsvarsloven § 55 legges sammen med kompensasjons- og billighetserstatningssakene til en permanent klagenemd, med samme sammensetning og kompetanse som dagens klagenemd. Sekretariatet for saksbehandling av klagesaker skal flyttes fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning.

Se arbeidsgruppens rapport her: https://www.regjeringen.no/contentassets/aa24e992652845c0b4d669aee5610d7f/rapport-fra-arbeidsgruppen.pdf

 

Forskning

Det er startet opp eller planlagt flere forskningsprosjekter i samarbeid mellom Forsvarets og sivile forskningsmiljøer. Det vil bli gjennomført en ny Afghanistan-undersøkelse som vil kartlegge de psykologiske konsekvensene over tid hos personell som tjenestegjorde i Afghanistan i perioden fra 2001 til 2019. Forsvarets sanitet (FSAN) samarbeider blant annet med Norsk kunnskapssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (NKVTS) om undersøkelsen, som vil starte opp i 2020. FSAN leder også arbeidet med en ny helsekartlegging av personell to, seks og åtte år etter tjenesten. Dette vil gi en unik samling med helsedata som kan gi grunnlag for ny forskning om hvordan hendelser i tjenesten påvirker helseutviklingen. Videre vil NKVTS gjennomføre et forskningsprosjekt på veteranfamilier, og om hvilken betydning utenlandsoperasjoner har for veteraners fungering i forhold til familie, barn og andre nære.

Regjeringen vil legge vekt på å få ny kunnskap særlig om veteraners barn og familier og deres livsmestring over tid, om psykisk helse og om levekår.

Til toppen