Vil styrke kunnskapen om norsk matvareberedskap

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Regjeringen setter i gang to undersøkelser som skal gjennomgå sårbarheter og muligheter i norsk matvareberedskap.

– Vi har gode og robuste systemer for å forsyne Norge med mat. Situasjonen i Europa og i verden gjør imidlertid at det er behov for å se på hvordan vi kan gjøre norsk matvareberedskap enda bedre og mer motstandsdyktig hvis de globale forsyningskjedene påvirkes. Beredskap handler om å være føre var, sier næringsminister Jan Christian Vestre

Erfaringene fra koronapandemien viste at Norge har god matvareberedskap basert på et godt og nært samarbeid med næringslivet. Samtidig ser regjeringen nærmere på mulige tiltak og virkemidler for å styrke matvareberedskapen nasjonalt som følge av krigen i Ukraina.

– Nå setter vi i gang et prosjekt som tar for seg risiko og sårbarheter knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge, blant annet knyttet til matvarer. Et annet prosjekt ser på hvordan produksjon og distribusjon av sjømat kan tilpasses en mulig økt etterspørsel i kriser, sier Vestre.

Fisk og sjømats betydning for matvareberedskapen

Regjeringen vil blant annet se på hvordan produksjonen og distribusjonen av sjømat kan tilpasses en mulig økt etterspørsel i kriser, og hvilke sårbarheter og begrensninger som ligger i verdikjedene.

– Norge har store og rike havområder. Det norske fiskerier og havbruk eksporterer hvert år, tilsvarer halvannen kilo med fisk per nordmann, hver eneste dag. Dette er ressurser som selvsagt bidrar til vår nasjonale selvforsyningsevne. Derfor er det viktig å ha god kunnskap om hvilken rolle fisk og sjømat kan ha i matvareberedskapen vår, og hvordan den kan bidra til et godt og variert kosthold også i kriser, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Menon Economics har fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å analysere fisk og sjømats betydning for norsk matvareberedskap.

Velfungerende forsyningslinjer også i kriser

Regjeringen har også lyst ut en analyse av risiko og sårbarhet knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.

– Både matvareprodusenter og dagligvarenæringen har vist en enorm evne til å produsere og levere mat til butikkene, også i utfordrende tider. Verdikjedene og beredskapssystemene fungerer, mye på grunn av det gode samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet. Arbeidet med matvareberedskap pågår hele tiden. Situasjonen nå er på en del områder mer ustabil enn på mange år og det krever oppdatert kunnskap. Derfor tar vi disse grepene, sier næringsministeren.

Analysen skal ta for seg hvordan globale og internasjonale markeder blir påvirket av kriser, sårbarheter i forsyningslinjer og konsekvensene av at disse ikke fungerer som normalt, samt konsekvenser av at ulike varer ikke kan importeres og alternative importvarer. Denne analysen vil også omfatte matvarer.

Tidligere undersøkelser om norsk matvareberedskap:

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider kontinuerlig med å forbedre landets matvareberedskap. Dette gjøres i tett dialog og samarbeid med Rådet for matvareberedskap og andre relevante aktører og organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

De siste årene er det blitt gjort en rekke undersøkelser som skal gi mest mulig ny kunnskap og best mulig grunnlag for å analysere risikobildet:

2017: Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning

2019: Vurderinger om sektorvise responsmiljøer for Nærings- og fiskeridepartementets

sentrale ansvarsområder

2019: Arbeid med forsyningsberedskap

2020: Critical Nordic Flows - Collaboration between Finland, Norway and Sweden on Security of Supply and Critical Infrastructure Protection

2022: Critical Nordic Flows - Examination of food packaging production, (inter)dependencies and collaboration possibilities between Finland, Sweden and Norway

2023: Analyse av fisk og sjømats betydning for matvareberedskapen (analysen er under arbeid)

2023: Analyse av risiko- og sårbarhet knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge og som faller inn under departementets sektoransvar (anskaffelsen under behandling)