Regelverk – Tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 2017

Bakgrunn

Regjeringen ønsker en bred innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og lanserte i den forbindelse Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme i juni 2014. Handlingsplanen representerer en ramme for en målrettet og strategisk innsats på feltet, hvor mange sektorer er involvert. Planen er dynamisk, det vil si at eksisterende tiltak kan justeres og nye skal utvikles for å møte utviklingen på feltet. Handlingsplanen, den nasjonale veilederen og annen informasjon om feltet er tilgjengelig på regjeringens nettside www.radikalisering.no.

Gjennom Revidert Nasjonalbudsjett 2015 innførte Regjeringen to nye tilskuddsordninger for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: 10 mill. kroner til en ordning som gikk til konkrete kommunale prosjekter innen forebygging eller bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme (forvaltet av JD), og 7,5 mill. kroner til en ordning som rettet seg mot forebygging i samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner (forvaltet av BLD). Fra 2017 er disse slått sammen i én felles ordning som i år er på ca. 13, 3 mill. kroner. Hovedandelen av midlene vil, som tidligere år, bli tildelt kommunale prosjekter.

Ordningene har til nå blitt forvaltet av henholdsvis Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Justis- og beredskapsdepartementet. Fra og med 2017 overtar Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging forvaltningen av ordningen.

Tilskuddsordningen omfatter arbeid mot alle typer radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder ekstrem islamisme, høyre-ekstremisme og venstre-ekstremisme. Hovedmål for tilskuddsordningen er å stimulere til kompetanseheving i kommunene samt utvikling av gode systemer lokalt for å håndtere utfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Midlene skal stimulere til utvikling av det lokale forebyggende og rehabiliterende arbeidet, slik at det også inkluderer temaet radikalisering og voldelig ekstremisme. Barn, ungdom og unge voksne er primærmålgruppen for tiltakene.

Prosjektene bør gi grunnlag for videre arbeid lokalt etter at prosjektperioden er gjennomført. 

Delmål

• Styrket fokus på forebygging av radikalisering i førstelinjen i kommunene, herunder samarbeid mellom relevante sektorer.
• Ansatte i førstelinjetjenesten får økt kunnskap om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
• Økt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommunene i det lokale forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
• Personer i risikosonen for radikalisering fanges opp så tidlig som mulig og møtes med kunnskapsbaserte tiltak.
• Hindre fremvekst av fremmedfiendtlighet og hatytringer – med særlig fokus på barn, ungdom og unge voksne.
• Personer som ønsker seg ut av ekstreme miljøer får hjelp til dette gjennom det lokale støtteapparatet.

1 Definisjoner

Radikalisering forstås her som prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine mål. Radikaliseringsprosesser kan skje innenfor ulike livssyn, politiske retninger og ideologier. Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal. Det er virkemiddelet, altså viljen til å bruke vold, som er sentral.

Personer i risikosonen: Begrepet risikofaktorer brukes som en fellesbetegnelse om forhold som øker faren for at personer utvikler vansker. Dette kan dreie seg om både miljørelaterte faktorer og individrelaterte faktorer. Miljørelaterte faktorer dekker flere ulike nivåer:

1. samfunn,
2. nærmiljø, bomiljø, barnehage, skole og arbeidsmiljø, og
3. familie og sosialt nettverk.

Førstelinjen: Ansatte i ulike offentlige etater som skole, barnevern, politi, helsetjenesten osv. Et sentralt poeng i denne sammenheng er at disse gjennom sitt arbeid er i direkte kontakt med målgruppen og kan iverksette forebyggende tiltak for personer i risikosonen.

2 Kriterier for måloppnåelse

Tiltakene skal følges opp og rapportering/egenevaluering er en forutsetning.

I tillegg skal det rapporteres på indikatorer som indirekte kan knyttes til målene. Dette inkluderer i hvilken grad målgruppen nås, informasjon om samarbeidsavtaler/partnere og om tilskuddsmottakers interne aktiviteter.

Hvilke indikatorer som er aktuelle for den enkelte tilskuddsmottaker, avhenger av tilskuddsmottakerens formål og aktiviteter. Tilsagnsbrevet vil inneholde en nærmere beskrivelse av kriterier for måloppnåelse.

Erfaringer fra prosjektene skal nedfelles, slik at de kan gjøres tilgjengelig for andre kommuner og politikkutviklere.

3 Kriterier for tildeling

• Søknaden skal omhandle konkrete prosjekter innen forebygging og/eller bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme.
• Prosjektene skal være av en viss størrelse og varighet.
• De kommunale prosjektene skal forankres i kommunens kriminalitetsforebyggende samarbeidsnettverk, som for eksempel SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) eller liknende samarbeidsformer.
• Kun kommuner kan stå som ansvarlig søker, eventuelt i samarbeid med en eller flere frivillige organisasjoner.
• Om en kommune søker midler til et prosjekt i samarbeid med en eller flere frivillige organisasjoner, skal organisasjonen/-e navngis. Ved en eventuell tildeling, er det kommunen som mottar midlene og som kan gi midlene videre til de oppgitte organisasjonen/-e. Kommunen er ansvarlig for rapportering.
• Det forutsettes at prosjektene startes opp i løpet av 2017.

Følgende prosjekter vil gis prioritet i 2017:

• Forebyggende tiltak rettet mot personer eller miljøer i risikosonen, herunder tiltak som fremmer inkludering
• Forebyggende tiltak rettet mot berørte familier
• Forebyggende tiltak rettet mot enslige mindreårige asylsøkere
• Tiltak for å hindre fremvekst av fremmedfiendtlighet og hatytringer lokalt
• Kompetanseheving for ansatte i førstelinjen. Det er her ønskelig at man nyttiggjør seg av eksisterende kompetanse hos offentlige myndigheter, f.eks. politiets radikaliseringskontakter, lokalt PST og/eller RVTS.
• Reintegrerings- og mentorordninger rettet mot personer som står i fare for å gjennomgå en radikaliseringsprosess, samt mot potensielle eller returnerte fremmedkrigere

Det oppfordres til at prosjektene utvikles og gjennomføres i samarbeid mellom to eller flere kommuner og ev. frivillige organisasjoner.

En kommune kan både søke midler til et rent kommunalt prosjekt og i tillegg til et prosjekt i samarbeid med en eller flere frivillige organisasjoner. Det bør i så fall opplyses hvorvidt og hvordan prosjektene kan understøtte hverandre. Merk at prosjektene i slike tilfeller ikke bør være gjensidig avhengig av hverandre, slik at begge kan gjennomføres alene.

4 Oppfølging og kontroll

Det skal, innen 30. mars året etter tilskudd er gitt, sendes inn rapport med resultat- og måloppnåelse, samt regnskap fra tilskuddsmottaker som viser at tiltaket er tilfredsstillende gjennomført. Ressursbruk skal kunne dokumenteres ved behov. Tilskuddsforvalter også be om særskilt rapportering ved behov.

Mottaker er ansvarlig overfor tilskuddsforvalter for at bestemmelsene i tilskuddsbrevet og de generelle vilkår overholdes, herunder at:

1. Tilskuddet brukes i samsvar med det formål, de aktiviteter og det budsjett som fremgår av tilskuddsbrevet.
2. Endringer i grunnlaget for tilskuddet bare kan foretas etter forutgående skriftlig samtykke fra tilskuddsforvalter.
3. Eventuelle samarbeidspartnere er kjent med vilkårene for tilskuddet.

JD og Riksrevisjonen har adgang til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 10, 2. ledd og riksrevisjonsloven § 12, 3. ledd. 

5 Evaluering

Tilskuddsordningen evalueres ved behov.

6 Kunngjøring og tildeling

Søknadsfristen er 18. april 2017. Søknader som kommer inn etter fristen, vil som hovedregel bli avvist.

Vedtak om tildeling av midler vil skje innen 1. juni 2017. Dersom ikke alle midler er fordelt etter dette, kan det foretas en ny kunngjøring med søknadsfrist 10. juni 2017. Denne siste runden med fordeling av tilskudd skal være sluttført innen 25. juni 2017.

Tilskudd skal som utgangspunkt benyttes i tilskuddsåret, i dette tilfellet 2017. Midler som ikke blir brukt innen årets utgang, kan etter begrunnet søknad til Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging benyttes til videreføring av tiltaket i det påfølgende år.

7 Krav til søknadens innhold og form

Søker skal bruke vedlagte søknadsskjema og ev. supplere med vedlegg. Merk at feltene i word-utgaven av søknadsskjemaet kan utvides.

• Søknadsskjema i Word-format
• Søknadsskjema i PDF-format

Søknaden skal inneholde:

Om søker

• Navn på kommunen(e) og ev. samarbeidende frivillige organisasjon
• Adresse, organisasjonsnummer og kontonummer
• Kontaktinformasjon til kontaktperson(er), inkl. telefonnummer og e-postadresse
• Informasjon om ev. koordinering/samarbeid med andre kommuner
• Kort beskrivelse av kommunen(es) nåværende utfordringer innen radikalisering og voldelig ekstremisme samt eksisterende tiltak og ressurser i arbeidet for å håndtere disse 

Om prosjektet

• Navn på prosjektet/tiltaket
• Prosjektstart og -slutt
• Prosjektbeskrivelse/beskrivelse av tiltak
• Målgruppe(r)
• Målsetting og begrunnelse sett opp mot formålet med tilskuddsordningen
• Plan for gjennomføring (herunder tiltak, virkemidler, samarbeidspartnere)
• Plan for påfølgende implementering i den ordinære driften
• Tidsplan for gjennomføringen
• Forventede resultater

Finansiering

• Søknadsbeløp
• Budsjett for prosjektet/tiltaket. Om det søkes om midler til flere prosjekter, skal budsjett for hvert enkelt prosjekt/tiltak oppgis.
• Ev. delfinansiering/tilskudd fra andre instanser
• Ev. egenfinansiering

Signaturer

Det er et krav at søknaden er forankret hos politisk og administrativ ledelse i kommunen, samt hos politiet. Søknadsskjemaet skal derfor signeres av rådmann, ordfører og lokal politileder. Om en eller flere av disse av praktiske årsaker ikke kan signere selve søknadsskjemaet, kan søker i stedet legge ved et signert skriv som bekrefter denne forankringen. Totalt sett skal altså signaturer fra rådmann, ordfører og lokal politileder følge søknaden.

Søknaden sendes elektronisk til post@kriminalitetsforebygging.no.

Oversendelsen skal merkes tydelig med: «Tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme2017».

8 Søknadsbehandling

Søknad om støtte kan avslås dersom ett eller flere av vilkårene nedenfor er oppfylt:

• Søknaden ikke oppfyller tildelingskriterier og/eller kriterier for måloppnåelse.
• Søknaden ikke inneholder tilstrekkelig med opplysninger.
• Mottaker ikke skriftlig innen en gitt frist aksepterer eventuelle vilkår som settes for at tilskudd skal kunne utbetales.
• Tidligere tildelinger er brukt i strid med forutsetningene, herunder om søker har unnlatt å sende inn rapporter, regnskaper, ev. revisorbekreftelse mv.
• Det ikke er budsjettmessig dekning til å yte den omsøkte støtte (dvs. søknaden rangeres ikke høyt nok ut fra kriteriene sett i forhold til andre søknader).

Vedtak om tilskudd til kommuner er ikke å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan ikke påklages. Avslag eller delvis avslag på søknad om tilskudd skal grunngis.

9 Rutiner for utbetaling og behandling av for mye utbetalt tilskudd

Utbetaling av tilskudd skal skje så snart som mulig etter at vedtak er fattet og senest innen tre uker. 

10 Mulige reaksjonsformer

Dersom tilskudd ennå ikke er utbetalt, kan tilsagnet bortfalle dersom:

• Mottaker ikke aksepterer de vilkårene som er satt for tilskuddet
• Tiltaket er vesentlig endret i forhold til beskrivelsen i søknaden
• Tilskuddsforvalter blir kjent med at tilskuddsmottaker opptrer i strid med tilskuddsforvalters målsetting for tilskuddet
• Dersom tiltaket allerede er utbetalt, kan det kreves tilbakebetalt dersom:
  • Det er utbetalt på grunnlag av uriktig informasjon fra søker
  • Tildelingen er brukt til andre formål enn forutsatt
  • Mottaker ikke kan benytte tilskuddet innen rimelig tid

Dersom årsrapport, regnskap eller andre opplysninger viser at tilskuddsmottaker opptrer eller har opptrådt i strid med tilskuddsforvalters intensjoner med tilskuddet slik disse er klargjort i tilskuddsbrev og dette regelverket, kan tilskuddsforvalter:

• innføre strengere rapporteringsrutiner
• avslå eventuelle senere søknader om tilskudd
• redusere størrelsen på eventuelle senere tilskudd
• kreve at tilskuddet betales tilbake

Kontaktperson i Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging

Knut Skedsmo: Knut.Skedsmo@kriminalitetsforebygging.no