Dokument 8:192 S (2020–2021) Representantforslag om krisetiltak og grønn gjenreisningsplan for Norge

Jeg viser til finanskomiteens brev av 13. april 2021, hvor komiteen har sendt ovennevnte representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Eirik Faret Sakariassen og Karin Andersen til uttalelse.

Det bes om finansministerens uttalelse om de forslag komiteen har til behandling, forslag 1-6 og 10-15. Fristen for uttalelse er utsatt til 27. mai 2021, jf. brev av 26. april 2021.

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen oppkapitalisere Nysnø med minst 20 mrd. kroner i forbindelse med forslag til revidert statsbudsjett for 2021.

Vurdering

Nysnø Klimainvesteringer ble stiftet i desember 2017, og selskapet var operativt fra høsten 2018. Statens begrunnelse for eierskapet i Nysnø er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer, og statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid. Nysnø er hittil tilført 2 425 mill. kroner, hvorav 700 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021.

Per utgangen av første kvartal 2021 har Nysnø hatt et akkumulert resultat fra investeringsvirksomheten på 2,8 mill. kroner. I prosent av gjennomsnittlig investert kapital i perioden (262 mill. kroner) tilsier det en avkastning på 1 pst. Til tross for at Nysnø har vært i et meget godt marked med generelt høy avkastning for «grønne» selskaper de siste 2-3 årene, har Nysnø sin avkastning så langt vært marginal og godt under markedet ellers. Dersom markedsutviklingen de siste par årene hadde vært mer normal, ville Nysnø sin avkastning sannsynligvis vært negativ. Dette er ikke uventet for et relativt nytt investeringsselskap, men det gir heller ingen indikasjon på at det bør forventes høy avkastning.

Også av hensyn til begrunnelsen om å bidra til reduserte klimagassutslipp er det grunn til å utvise varsomhet i kapitaltilførslene. Rask tilførsel av mye kapital kan øke risikoen for at det investeres i mindre lønnsomme prosjekter. Eventuell påfølgende lav avkastning for Nysnø ville bety at staten allokerte kapital til prosjekter som ikke lyktes og som dermed verken førte til miljøeffekt eller varige arbeidsplasser. Dersom Nysnø oppnår svak avkastning, kan det i tillegg bidra til at klimainvesteringer oppfattes som mindre attraktivt for private investorer, slik at disse heller velger å investere i andre sektorer. Effekten av store bevilgninger til Nysnø nå kan over tid bli totalt sett mindre kapital til klimavennlige prosjekter, og ikke mer, som er hensikten. Dette tilsier også at Nysnø bør oppkapitaliseres gradvis og i moderat takt.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme en sak om etablering av et grønt statlig investeringsselskap som blant annet skal investere i flytende havvind, bioindustri, karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon, hydrogen og grønn skipsfart.

Vurdering

Regjeringen viser til at det er en rekke virkemidler som benyttes for å utløse grønne investeringer, blant annet Nysnø, Enova, og ordninger under Innovasjon Norge.  Disse ordningene benyttes av private aktører som blant annet utvikler prosjekter innen flytende havvind, batteriproduksjon, bioøkonomi hydrogen. Staten støtter også realiseringen av et fullskala demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2 i Norge, gjennom Langskip. Regjeringen ser ikke behov for å opprette en ny statlig aktør som overlapper med det eksisterende virkemiddelapparatet.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tilslutter seg Important Projects of Common European Interest (IPCEI) innen batteriproduksjon, og ta initiativ til nye etableringer innen flytende havvind, bioindustri, nullutslipps skipsfart, samt karbonfangst og -lagring, og komme tilbake med en statlig strategi for disse næringene.

Vurdering

Regjeringen jobber med å avklare hvorvidt og under hvilke forutsetninger det ev. vil være mulig for Norge å knytte seg til IPCEI på batterier.

Regjeringen har fremmet Meld. St. 27 (2016-2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende (industrimeldingen) våren 2017, og vil før sommeren legge frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser som vil berøre en rekke av de nevnte temaene. Med bakgrunn i dette ser vi ikke behov for en egen statlig strategi for disse enkeltnæringene.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen innen august 2021 foreslå endringer i lov om offentlige anskaffelser som gjør det gunstig for innovative og grønne innkjøp, som blant annet fremmer sirkulær økonomi, og er tilsvarende ugunstig for grå innkjøp.

Vurdering

Anskaffelsesregelverket legger godt til rette for at det kan tas viktige samfunnshensyn som klima og miljø, sosiale hensyn og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet når det offentlige kjøper inn varer og tjenester. Det er bestemmelser både i lov og forskrift som stiller krav til at det skal tas klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. I anskaffelsesloven § 5 framgår det blant annet at «Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader.» Anskaffelsesregelverket omfatter også avvisningsregler for å ekskludere leverandører som har begått alvorlige eller gjentatte brudd på bestemmelser om bl.a. miljø.

En evalueringsrapport fra OECD om bærekraftige offentlige anskaffelser i Norge («MAPS - Sustainable public procurement in Norway») viser at vi har et sterkt grunnlag for bærekraftige anskaffelser, og særlig i det juridiske og lovgivningsmessige rammeverket. Rapporten viser også at norske innkjøpere i hovedsak har kommet langt i gjennomføring av mål om bærekraft i sine anskaffelser og at de bruker kriterier og krav knyttet til bærekraft når de gjør anskaffelser. Rapporten omhandler bl.a. det juridiske og politiske rammeverket for offentlige innkjøp, den institusjonelle strukturen og styringen og praksis blant utvalgte offentlige virksomheter og bransjer.

Etter regjeringens vurdering er samfunnshensynene knyttet til klima, miljø og innovasjon godt ivaretatt i dagens anskaffelsesregelverk, og det er ikke behov for å gjøre endringer i anskaffelsesregelverket slik representantene foreslår.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sysselsettingsstrategi, inkludert jobbskapingsprogram, der behov for arbeidskraft i offentlig og privat sektor fremover kartlegges, og der det gjøres nødvendige tiltak for å møte behovene. Strategien skal omfatter kompetanseprogrammer, samarbeid på tvers av offentlige etater og stimuleringsordninger. Målet er en garanti om jobb eller skolering for alle arbeidsføre i det grønne skiftet.

Vurdering

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er allerede sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk. Regjeringens hovedstrategi for Norges vei ut av krisen er å få redusert arbeidsledigheten og inkludere flere i arbeidslivet. For å begrense skadevirkningene av pandemien er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Utsatte grupper i arbeidsmarkedet kan som følge av pandemien oppleve større utfordringer med å få innpass i arbeidslivet. Regjeringen arbeider derfor målrettet for at flere utsatte grupper kan delta i arbeidslivet.

Økt yrkesdeltakelse i utsatte grupper skal bl.a. sikres igjennom inkluderingsdugnaden, som legger til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal få delta i arbeidslivet. Integreringsløftet skal bidra til at flere innvandrere kan delta i arbeidslivet. Utdanningsløftet bidrar til at flere fullfører videregående opplæring og at flere får mulighet til å gjennomføre fagskoleutdanning og høyere utdanning. Regjeringen har videre foreslått nye regler som utvider muligheten til å kombinere dagpenger med opplæring og utdanning for arbeidsledige.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sette i gang en storstilt rekrutteringskampanje for å få unge inn i landbruket, fiskeri og reindrift.

Vurdering

Gode inntekts- og utviklingsmuligheter er det viktigste grunnlaget for rekruttering til alle typer næringsvirksomhet. I tillegg kommer ordninger som mer direkte har rekruttering og kompetanseutvikling som formål. Slike ordninger er en del av næringsavtalene for jordbruket og reindriften. Det er opp til partene i de årlige reindrifts- og jordbruksforhandlingene å prioritere slike ordninger opp mot andre formål. Det overordnede målet med regjeringens næringspolitikk er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Rekruttering er en viktig del av denne politikken.

Jordbruksnæringen

En rekke ordninger over jordbruksavtalen bidrar til rekruttering og kompetanseheving i næringen. Ett eksempel er investeringsvirkemidlene, der næringsutøvere under 35 år er en prioritert gruppe. Et annet eksempel er ordningen voksenagronomen som gir nye næringsutøvere formell opplæring. Det er også igangsatt arbeid for økt rekruttering til naturbruksskolene. Videre har regjeringen vektlagt en videreutvikling av velferdsordningene og muligheten for ferie og fritid i jordbruksoppgjørene. Samlet sett vurderes det at tiltakene som allerede er igangsatt er målrettede tiltak for å sikre rekruttering til jordbruksnæringen.

Skog- og trenæringen

Over jordbruksavtalen gis det støtte til rekruttering i skog- og trenæringen, og det arbeides aktivt rettet mot skogbruks­utdanningene på videregående skole-, høgskole- og universitetsnivå. Fagopplæringen i skogbruket omfatter både skolegang og bedrift, og leder frem til fagbrev. Det gis også støtte til opplæringstiltak og kompetansebygging for voksne gjennom Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs). Prosjektet Velg Skog har også bidratt positivt.

Rekruttering til reindriften

Over Reindriftsavtalen har avtalepartene over flere år prioritert driftstilskudd til ungdom, og etableringstilskudd ved overdragelse av siidaandel til personer under 35 år. I 2021/2022 ble ordningen med etableringstilskudd utvidet til også å gjelde de som får opprettet egen siidaandel. Samlet sett har ikke reindriften et rekrutteringsproblem. Tvert imot opplever mange reinbeitedistrikter et press fra personer som ønsker å starte opp med reindrift.

Rekruttering til fiskerinæringen

Fiske er i dag et ettertraktet yrke med god avlønning. Det meste av fisket foregår innen kvoteregulerte, lukkede fiskerier. Det er flere ordninger rettet mot rekruttering og unge fiskere. For eksempel er såkalt åpen gruppe som muliggjør fiske i liten skala uten betydelige kostnader en vei inn i fisket for ungdom og nye fiskere. Videre avsettes det kvoter til ungdomsfiskeordning, skolekvoteordning og lærlingekvoteordning. Ungdomsfiskeordningen gir ungdom mellom 12 og 25 år mulighet til å fiske med en begrenset redskapsmengde og levere fangst i løpet av sommeren. For videregående skoler med undervisningsopplegg i fiske og fangst kan det tildeles skolekvoter, mens fiskefartøy som har lærlinger ombord kan tildeles lærlingekvoter. Fra og med 2021 avsettes fire tonn torsk til fiskere under 30 år i åpen gruppe.

Søkertallene til fiske og fangst og akvakultur i 2.klasse i videregående skole økte med 150 pst. fra 2013 til 2020. I samme periode økte antall søknader om læreplass innen fiskeri- og havbruksnæringen med 300 prosent. God lønnsomhet er hovedårsaken til denne utviklingen.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen sørge for 100 pst. inntektssikring for arbeidstakere hvis arbeidsgiverperioden ved permittering reduseres.

Vurdering

Arbeidsgiver har plikt til å betale lønn de første 10 dager av permittering (arbeidsgiverperiode I). Arbeidsgiverperiode I har tidligere vært både lengre og kortere enn 10 dager uten at det har vært foretatt endringer i nivået på dagpenger under permittering. Lønnskompensasjonen til permitterte dag 3–20 som ble innført for en periode i 2020 var et resultat av en helt ekstraordinær situasjon. En gjeninnføring av lønnskompensasjonsordningen vil være administrativt krevende, og vil kunne gå ut over andre utviklingsoppgaver i NAV. Regjeringen vurderer løpende om permitteringsregelverket er tilpasset den økonomiske situasjonen.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen umiddelbart fremme forslag om å øke den kommunale kompensasjonsordningen med 1 mrd. kroner.

Vurdering

Regjeringen er opptatt av å stille opp for bedriftene som sliter i møte med koronapandemien. I 2021 er det bevilget 1,75 mrd. kroner til en kommunal kompensasjonsordning for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av pandemien. Ordningen er også en viktig ventil for virksomheter som faller helt eller delvis ut av den generelle kompensasjonsordningen.

For å avhjelpe lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak har regjeringen foreslått en tilleggsbevilgning på 1 mrd. kroner i revidert budsjett for 2021. Regjeringen foreslår at 500 millioner kroner fordeles til kommunene nå. De resterende 500 millionene foreslås utbetalt senere dersom det er behov som følge av omfattende lokale eller regionale smitteverntiltak, eller dersom deler av reiselivsnæringen ikke kan gjenoppta aktiviteten.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen endre innretningen på den kommunale kompensasjonsordningen slik at fordelingsnøkkelen tar utgangspunkt i faktiske arbeidsledighetstall, ikke befolkningstall. Alle kommuner skal inkluderes i ordningen.

Vurdering

Befolkningstall var en del av fordelingsnøkkelen ved første tildeling av midler under ordningen i februar, men også høy arbeidsledighet og ekstra høyt tiltaksnivå ble tillagt vekt. I den første tildelingen ble halvparten av midlene fordelt til kommuner med arbeidsledighet over gjennomsnittet og til de kommunene som har vært omfattet av forsterkede smitteverntiltak, mens den andre halvparten ble fordelt til alle landets kommuner basert på innbyggertall. Alle kommuner fikk et minstebeløp, slik at de fikk reelle muligheter til å kompensere næringsliv som faller utenfor andre kompensasjonsordninger.

Ved andre tildelingsrunde i april ble det lagt vekt på å målrette midlene mot næringer som ble spesielt hardt rammet av de nasjonale tiltakene. Midlene ble derfor tildelt etter antall ansatte i serverings- og overnattingsvirksomheter og reiselivskommuner med mange ansatte på vinterstid.

Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen nøye, og vi vil fortsatt justere fordelingen i tråd med behovene.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen evaluere den kommunale kompensasjonsordningen og komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Vurdering

Den kommunale kompensasjonsordningen er innrettet slik Stortinget har fastsatt, med et betydelig kommunalt handlingsrom for å innrette lokale ordninger og fordele midlene der det lokale næringslivet har størst behov. Kommunene jobber generelt raskt med flere utlysningsrunder. Regjeringen har lagt til grunn at midler som ikke er brukt i løpet av høsten 2021 skal betales tilbake til staten.

Regjeringen følger situasjonen i næringslivet, og smitteutviklingen i kommunene tett. Derfor har vi justert kriteriene for fordeling av midlene til kommunene for å sikre at ordningen treffer behovet i næringslivet, i tråd med ordningens formål. Regjeringen vil fortsatt justere fordelingen i tråd med behovene.

Det vil være vanskelig å gjennomføre en evaluering av ordningen med så mange ulike lokale innrettinger, samtidig som det vil være full aktivitet i kommunene med å tildele midler utover høsten 2021. Regjeringen har bedt kommunene om sluttrapport på sine lokale ordninger innen 31.12.2021, som vil gi god kunnskap om ordningen.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre kompensasjonsordningen for næringslivet fra å dekke faste uunngåelige utgifter til en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er svært hardt rammet av koronapandemien.

Vurdering

En støtteordning basert på brutto omsetning kan gi uheldige utslag ettersom fall i omsetning ikke nødvendigvis betyr at bedriftens overskudd har falt like mye. Foretak som har høy andel variable kostnader, vil med en slik ordning kunne få betydelig støtte selv om også kostnadene er kuttet. Da kan foretakene få større overskudd enn de har hatt i perioder før koronapandemien. Dette vil innebære overkompensasjon og dårlig bruk av statens penger.

I henhold til EØS-avtalen vil det dessuten ikke være mulig å endre kompensasjonsordningen for næringslivet til en omsetningsbasert tilskuddsordning for virksomheter som er svært hardt rammet av koronapandemien. Kompensasjonsordningen har frem til mars 2021 vært hjemlet i EØS-avtalens artikkel 61 (2) b, som åpner for å tildele kompensasjon til foretak dersom de lider tap eller skade på grunn av en eksepsjonell hendelse. Europa-kommisjonen har gitt uttrykk for at tolkningen av hva som kan støttes med denne hjemmelen, snevres betydelig inn. Under dette hjemmelsgrunnlaget er det nå kun netto tap bedriften direkte er påført som følge av nedstengningen under pandemien som kan dekkes. Bedrifter som har lidt omsetningstap pga. generelt lavere aktivitet i samfunnet pga. pandemien, eller generelle smittevernskrav som f.eks. avstandskrav, karantenekrav e.l. vil trolig falle utenfor. Som følge av innsnevringen legger regjeringen opp til å notifisere ordningen etter EØS-avtalens artikkel 61 (3) b, som åpner for å gi støtte ved alvorlige forstyrrelser av økonomien. Her stilles det ikke krav til at støttemottaker må dokumentere at tapet skyldes koronapandemien, men heller ikke i denne hjemmelen er det netto omsetningstap som dekkes – kun bedriftens udekkede faste kostnader.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 fremme forslag om å øke bevilgningene til regionale utviklingsmidler til 2013-nivå.

Vurdering

Regjeringen er opptatt av vekstkraft i hele landet. Det viktigste for å oppnå dette er å skape gode vilkår for næringslivet, både for dagens jobber og for å skape fremtidsrettede arbeidsplasser. Regjeringens satsing på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, gode helsetjenester, utdanning, forskning, digitalisering og innovasjon er viktig for en god regional utvikling.

Regjeringen bruker om lag 46 mrd. kroner til innsats og tiltak som er særlig viktige for distriktsområder i 2021, en økning på rundt 20 prosent siden 2013. Et viktig tiltak er differensiert arbeidsgiveravgift, som utgjør anslagsvis 16,7 milliarder kroner i 2021. Selv om de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er redusert, utgjør disse fremdeles over 1,3 mrd. kroner. I tillegg ble 100 mill. kroner innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020 (bevilgningene til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kap. 550, post 64 og kap. 553, post 60). Regjeringen har valgt å målrette midlene for å styrke næringslivet og for å bidra til å skape fremtidige arbeidsplasser.

 

Med hilsen

Jan Tore Sanner