NTL Skatt
Høringssvar | | Finansdepartementet
Høring – NOU 2008:16 Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon.
Vi viser til Deres brev av 09.10.2008 om overnevnte høring, og har følgende merknader til høringen.
Kapitel 8 Offentlig regnskapskontroll.
Det er kommentert Kredittilsynets mulighet til å kontrollere opplysningsplikten hos finansinstitusjoner, og det er anbefalt at den offentlige regnskapskontrollen styrkes.
Avslutningsvis sies det, ”Utvalget forutsetter at en slik styrkning også følges opp med økte ressurser for politi- og påtalemyndigheter til å etterforske og påtale mulige straffbare forhold som eventuelt måtte bli avdekket. Utvalget antar at dette er spørsmål som høringsinstansens bør gis anledning til å kommentere.”
Kontrollfaglig utvalg i NTL-Skatt vil bemerke at skatteetaten er en sentral offentlig instans med betydelig kompetanse som behandler de fleste regnskaper ved kontroll av næringsoppgaven til de ulike selskaper og finansielle institusjoner hvert år. I tillegg gjennomfører skatteetaten mange bokettersyn innenfor finansområdet. Skatteetatens systemer er et godt utgangspunkt for utplukk til kontroll av selskaper som utsteder finansielle instrumenter. Systemene er basert på opplysninger gitt fra selskapene selv og opplysninger fra 3. mann som f. eks Verdipapirsentralen. Bredden i opplysningene som skatteetaten har i sine systemer gir et godt grunnlag for kontrollarbeidet innenfor finans. Erfaringer har vist at i de tilfellene hvor Kredittilsynet, Oslo Børs og verdipapirteamet i Økokrim har funnet brudd på regelverk og ulovligheter innenfor finansområdet, har det også vært aktuelt å kontrollere de skattemessige sidene. Dette tilsier at skattetaten har en viktig rolle ved kontroll av finansiell informasjon. Det forekommer og finansielle transaksjoner i langt flere selskaper enn de som her er nevnt som Kredittilsynet sitt kontrollområde. Skatteetaten leverer en betydelig del av saker til påtalemyndigheten, og vil med styrkede ressurser kunne gjøre ytterligere og bedre tiltak mot manipulering av finansiell informasjon.
NTL-Skatt mener derfor at skatteetaten må være sentral i styrkingen av dette kontrollarbeidet. En forutsetning for å kunne styrke skatteetatens rolle innenfor dette området må følges opp av flere ressurser for å gjennomføre den nødvendige kontrollen.
Kapitel 10 Opplysning om nærstående parter.
Punkt 10.4.1.5 Konserninterne transaksjoner og punkt 10.4.1.5.1 Mindretallsvurdering.
Utvalgets flertall foreslår ut fra en samlet vurdering et unntak fra kravet til opplysninger i selskapsregnskapene for konserninterne transaksjoner mellom heleide selskaper som inngår i konsolideringen (morselskapet samt heleide datterselskaper.)
Mindretallet er av den oppfatning at også konserninterne transaksjoner bør omfattes av opplysningskravet når det gjelder selskapskravet. Det vises til den omtalte risikoen for flytting av midler mellom konsernselskaper. Informasjonen er viktig for de eksterne brukerne av regnskapet.
Det nye reglene i ligningslovgivningen om oppgave og dokumentasjonsplikt gir kun opplysninger til ligningsmyndighetene, og ivaretar ikke eksterne brukere av regnskapet på samme måte som noter til årsregnskapet gjør.
Ut fra arbeidet som medlemmer i NTL-Skatt utfører i Skatteetaten vil mest mulig opplysninger om transaksjoner mellom heleide selskaper ha informasjonsverdi for den kontrollvirksomhet som skatteetaten driver. Årsregnskapet med noter gir og en kontrollverdi ift selvangivelsen m/ vedlegg.
Vi støtter således mindretallets oppfatning.
Punkt 10.4.1.7 Mellomstore og små foretak.
Andre avsnitt sier at små foretak kan gis unntak for hele opplysningskravet. Forholdene i små foretak vil normalt være mer oversiktlige enn i store foretak, men ressursene til utarbeidelse av regnskaper er normalt også mindre. Små foretak utgjør ca 97 % av antall foretak. Selv om kostnadene forbundet med å fremskaffe og utarbeide note informasjonen ikke nødvendigvis er så stor for det enkelte selskap, kan beløpet samlet sett bli betydelig. For små foretak veier forenklingshensynet tyngre. Utvalgets flertall foreslår derfor å gi små foretak et unntak fra opplysningskravene.
Mindretallet er av den oppfatning at opplysningskravet om nærstående – transaksjoner bør gjelde alle foretak uavhengig av størrelse. Nærstående – problematikk er minst like sentralt i mindre virksomheter, og er en risikofaktor som brukerne av regnskapet bør få informasjon om. Virksomheter av mindre omfang vil normalt ha relativt små og oversiktlige forhold, og det kan ikke anses som særlig byrdefullt med slike krav.
Erfaring fra kontrollarbeid i Skatteetaten viser at det ofte er de små foretakene som har størst mangler ved nærstående transaksjoner, som lån til aksjonær, mellomregningskonto, overdragelse av aksjer, uttak av utbytte og lignende. Noe som igjen gir små foretak ekstra byrder pga tillegg i inntekt, tilleggskatt osv. Noe av dette kunne vært unngått dersom opplysningsplikten hadde vært bedre.
Med bakgrunn i dette støtter NTL-Skatt mindretallets oppfatning om at opplysningskravet må gjelde alle.